Opprørsgerilja i strategisk skjæringspunkt
Et blodig tograid ryster igjen Pakistan og setter Baluchistan på det internasjonale sakskartet. Baluchistan har havnet i skjæringspunktet for geopolitiske interesser som leter etter verdifulle mineraler og knutepunkter for strategisk infrastruktur. Det berører Vest-Asia (Midtøsten), Sentral-Asia og Sør-Asia og involverer Kina, India og Pakistan i omforminga av USAs hegemonistiske verdensorden i det globale Sør.
Jaffar Express raidet
Pakistanske sikkerhetsstyrker gikk onsdag morgen til nye aksjoner for å frigi de resterende gislene ombord i Jaffar Express. Toget ble kapret dagen før av Baluchistans frigjøringshær (Baluchistan Liberation Army, BLA) idet ekspressen passerte gjennom Bolan-passet i provinsen Baluchistan. Det skjedde bare timer etter at det hadde forlatt jernbanestasjonen i Quetta med kurs for Peshawar, grensebyen til Afghanistan i provinsen Khyber Pakhtunkhwa (tidligere Nordvestgrenseprovinsen (NWFP).
Bolan-passet strekker seg vel nitti kilometer langs Bolan-elva, og jernbanen slynger seg gjennom trange kløfter. BLA sprengte sporet ved en av de åtte tunnelene i Mushqaf Tunnel-systemet i det avsidesliggende Sibi-distriktet, vel 160 kilometer fra Quetta. Ekspressen var på vei ned i slettelandet i Sindh-provinsen der det setter kursen nordover langs elva Indus til hovedstaden Islamabad. Det går deretter nordvestover og opp i grensefjellene i Peshawar. Turen tar normalt om lag tretti timer.
Jaffar Express hadde rundt 450 passasjerer da det forlot Quetta, hovedstaden i Baluchistan, tirsdag ettermiddag, opplyser Muhammad Kashif til franske AFP på vegne av jernbanemyndighetene i byen. Det skal ha vært “mer enn hundre pakistanske militære” ombord, får BBC opplyst fra militære kilder i Quetta.
Ifølge pakistanske sikkerhetsmyndigheter gikk selvmordsbombere fra BLA ombord i det kaprede toget med bombebelter rundt livet og menget seg blant passasjerene. Frigitte gisler måtte vandre timevis langs skinnegangen i mørket for å komme seg i sikkerhet før sikkerhetsstyrkene innledet sin “fullskalaoperasjon”.
Opptrapping
Togkapringa følger en lang rekke aksjoner fra BLA den siste tida i Baluchistan som grenser til Afghanistan i nord og nordvest og til Iran i sørvest. BLA oppsto i 2000 for å føre den langvarige frigjøringskampen for Baluchistan videre.
Ved siden av balutsjisk nasjonalisme retter BLA seg mot punjabier, den største folkegruppa blant Pakistans vel 250 millioner innbyggere. De har sitt politiske og økonomiske senter i Lahore, hovedstaden i Punjab-provinsen.
Ifølge meldingene ble punjabier silt ut blant passasjerene. Det samsvarer med rapporter fra tidligere BLA-aksjoner, men gjelder alle som blir ansett som “utlendinger”. I februar ble sju punjabier drept av BLA da de ble beordret ut av bussen de reiste med, melder tyrkiske Hürriyet Daily News.
BLA kan ha hentet inspirasjon av Hamas-angrepet i Negev i Israel 7. oktober 2023. Kravet er å få frigitt fanger i Baluchistan, inkludert aktivister og vanlige borgere som har blitt bortført under militærets operasjoner, hevder BLA. Militæret har et skittent rulleblad med hensyn til menneskerettigheter i Baluchistan og opererer uten straffeansvar, rapporterer pakistanske og internasjonale menneskerettsgrupper.
“BLA er forberedt på en fangeutveksling,” meldte BLA tirsdag, men advarte samtidig mot at de ville henrette gisler om militæret stormet toget: “Hvis våre krav ikke blir oppfylt innen den fastsatte perioden eller hvis okkupasjonsstaten forsøker noen militær aksjon i løpet av denne tida, vil alle krigsfanger bli nøytralisert og toget vil bli fullstendig ødelagt.”
Dette framstår som den største togkapringa siden aktivister for et uavhengig Sør-Molukkene i Indonesia raidet toget ved det lille stedet De Punt i Nederland 23. mai 1971. De holdt gisler i tjue dager fram til 11. juni. Aksjonen kostet åtte personer livet, og det ble aldri noe Sør-Molukkene.
https://en.wikipedia.org/wiki/1977_Dutch_train_hijacking
Slåss for uavhengighet
BLA som nå blir ledet av Bashir Zeb, krever uavhengighet for Baluchistan, eller i det minste en bedre fordeling av naturressursene og de økonomiske inntektene fra den mineralrike provinsen.
BLA angriper rutinemessig naturressursutvinningsprosjekter. Det har gjort kinesisk virksomhet i provinsen til utsatte mål. BLA tok ansvar for angrepet nær Jinnah International-flyplassen i Karachi der to kinesiske statsborgere ble drept 6. oktober. BLA brukte kvinnelige selvmordsbombere for å drepe kinesiske statsborgere ved et universitet i Karachi i protest mot at kineserne driver gull- og kobbergruver i Baluchistan.
– Disse separatistene ønsker ikke å se at Pakistan gjør framgang økonomisk. Kina har investert tungt i Pakistan, spesielt i Gwadar og China-Pakistan Economic Corridor-prosjektet, sa Haris Nawaz, sikkerhetsanalytiker og tidligere brigadegeneral, etter aksjonene.
Myndighetene i Islamabad viser til at BLAs aktivitet har økt etter at Taliban tok tilbake makta i Kabul i august 2021. BLA og tidligere grupper har aldri hatt vansker med å krysse Durand-linja, den 2640 kilometer lange grensa med Afghanistan som ble trukket opp av britene i november 1893 under den andre anglo-afghanske krigen.
I august gikk BLA over fra å gjennomføre små aksjoner til å gå over til større angrep der rundt sytti personer ble drept, blant dem 23 passasjerer som ble tatt ut av busser i Mushakhail, ifølge The Independent.
I alt ble mer enn 1600 mennesker drept i fjor av BLA, rapporterer tankesmia Centre for Research and Security Studies (CRSS) i Islamabad. Den ble opprettet av strategianalytikeren og skribenten Imtiaz Gul i 2007. Han regnes som en av de fremste ekspertene på islamske grupper i Waziristan, et av sju føderativt administrerte stammeområder (Federal Administered Tribal Areas) i grensetraktene mot Afghanistan. De halvautonome områdene (FATA) ble integrert i Khyber Pakhtunkhwa i 2018.
BLA blir anslått til å ha vel tre tusen medlemmer og er klassifisert som terroristorganisasjon av Pakistan, Kina, Iran, USA, Storbritannia og EU. BLA vokste ut av aktivister i Baloch Students Organization (BSO) som har røtter tilbake til november 1967 i Karachi. BSO er fortsatt den største balutsjiske studentorganisasjonen, men er splittet langs ideologiske skillelinjer.
https://en.wikipedia.org/wiki/Balochistan_Liberation_Army
Tredelt Baluchistan
Baluchistan er et område omtrent på størrelse med Frankrike som strekker seg over tre land: Pakistan, Afghanistan og Iran. Provinsen Baluchistan i Pakistan utgjør den største delen med 347.000 km2, som er like stort som Norge minus Nordland.
Området strekker seg vestover gjennom provinsene Kandahar, den sørlige delen av Helmand og Nimroz i Afghanistan og videre over grensa til provinsen Sistan ve Baluchistan i Iran. Provinsen utgjør 180.000 km2, litt større enn Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal.
Pakistan ble selvstendig i 1947 ved delinga av Britisk Raj, kronkolonien på det indiske subkontinentet fra 1858, ett år etter den første indiske uavhengighetskrigen (Sepoy-opprøret), til 1947.
Om lag en firedel av Baluchistan har tilhørt Iran (Persia) siden 1871, mens den afghanske delen ble lagt inn under Kabul under Durrani-kongedømmets “Jern-emir”, kong Abdur Rahman Khan (1840/44-1901) i 1894 under hans ekspansive regjeringstid fram til 1901.
https://en.wikipedia.org/wiki/Balochistan
Området huser omtrent femten millioner balutsjere, fordelt på 8,2 millioner i Pakistan, 4,8 millioner i Iran, 1,1 millioner i Afghanistan og om lag en million i Oman som satt på området rundt dypvannshavnebyen Gwadar fra 1783 til 1958.
Balutsjerne utgjør en liten minoritet i de tre landene. Mange er spredt ut som migrantarbeidere på den andre sida av Hormuzstredet i Golfstatene; flest i De forente arabiske emiratene.
https://en.wikipedia.org/wiki/Baloch_people
Genetiske og språklige analyser viser at “broderfolket” hazara i Afghanistan er en etnisk blandet gruppe som i ulik grad er knyttet til tyrkiske, mongolske og iranske befolkninger. De fører stolt sine aner tilbake til garnisonen med tusen krigere som mongolkeiseren Djenghis Khan (1162-1227) lot være igjen da de erobret det tyrkisk-persiske Khwarazm-imperiet i dagens Afghanistan (1219-21). Hazara betyr tusen på persisk.
Balutsjerne deler liknende legender og myter som hazaraene. Den ene som nå blir ansett som avleggs, er at de stammer fra områdene rundt Aleppo i Syria. Historikeren Naseer Dashti knytter navnet (Balaschik) til Balasagan, området mellom Kaspihavet i Aserbajdsjan og Van-sjøen i Tyrkia hvorfra de migrerte til Baluchistan under sasanide-riket (224-651).
Balutsjere som er hanafi-sunnier, og hazaraer som er sjiaer, deler dessuten historia som undertrykte etniske minoriteter i Pakistan, Afghanistan og Iran. Hazaraene har i lang tid dratt til Quetta på vinterstid og trukket opp i fjellene i Hazarajat igjen på sommeren. De utgjør en stor minoritet i Quetta som ofte har vært utsatt for sunni-muslimske terrorangrep mot sjiamuslimske moskeer og helligdommer.
Geopolitisk veikryss
Baluchistan har en kyststripe på 1500 kilometer langs Indiahavet som har fått oppgradert geopolitisk viktighet etter krigen i Ukraina og sanksjonsregimet mot Russland og framveksten av det globale Sør i regionen. Her går den 7200 kilometer lange International North–South Transport Corridor (INSTC) fra St. Petersburg til Mumbai i India. Det vokser som nettverk for skip, jernbane og veier for frakt mellom India, Iran, Aserbajdsjan, Sentral-Asia og Russland, med avstikkere til Midtøsten og Sør-Europa.
https://en.wikipedia.org/wiki/International_North%E2%80%93South_Transport_Corridor
På strekninga møter INSTC det kinesiske “silkeveiprosjektet” Ett belte, en vei-initiativet (Yi dai, yi lu; BRI). Kina har bygd ut dypvannshavna i Gwadar og har vært beredt til å legge mulige gassrørledninger fra Iran og Turkmenistan gjennom Afghanistan og Baluchistan som skal gå til India, nordover til Kina.
Terminalen i Gwadar er endepunktet for China–Pakistan Economic Corridor (CPEC; Zhong ba jingji zoulang), et tre tusen kilometer langt infrastrukturprosjekt gjennom Pakistan. Kina har investert 50 milliarder dollar i CPEC.
https://en.wikipedia.org/wiki/China%E2%80%93Pakistan_Economic_Corridor
Dette har forandret den økonomiske virkeligheten i det golde og tradisjonelle nomadeområdet med fetthalesauer og geiter og dadler i oasene, som sjelden krysser tørre elveleier for å nå eksportmarkedet. Produksjonen av råopium i Afghanistan har noen få avleggere i pakistansk Baluchistan, men går ellers direkte til havnebyen Karachi eller går andre veier utenom Baluchistan. På landsbygda blir det tygd margen på dvergpalmen som blir brukt til å lage tauverk, tygd like mye som qat.
Nasjonal frigjøring
Historia og omgivelsene har gitt grobunn for en nasjonal frihetstrang som mange har forsøkt å ta hevd på og forvalte, som BLA i dag. De historiske røttene går tilbake til Mir Chakar Rind som hersket over kysten i Makran og helt til Quetta med Sibi som hovedstad (1487-1511). Han lever videre i folkesanger.
Den fjerde khanen av Kalat, hovedstad fra 1666, året da London brant, hersket over Kandahar og Bandar Abbas i Iran, tvers overfor spissen av Hormuzstredet i Oman, og la grunnlaget for storhetstida. Den kom under den sjette khanen av Kalat, Mir Mohammad Nazir Khan-e-Ahmadzai fra 1741 til 1805. Han ble anerkjent av de persiske batsjuene som imidlertid havnet under Iran i 1818 under Reza Shah.
Britene trengte seg inn med tropper i Kalat i 1876 mens de fortsatt gjorde forsøk på å underlegge seg Afghanistan etter å ha mislyktes under den første anglo-afghanske krigen (1838-42). Den brakte britene til Kabul, men krigen er kjent for den legendariske retretten til generalmajor William Elphinstone fra Kabul til Jalalabad i januar 1842. Feltlegen var den eneste briten som kom tilbake til Khyber-passet der grensa mellom Pakistan og Afghanistan fortsatt går.
Britenes nærvær i Kalat og Baluchistan hadde et relativt lett kolonialt avtrykk. I september 1937 ble Kalat State National Party (KSNP) dannet for å kjempe for et fritt og uavhengig Baluchistan under Malik Said Dehwar (1918-2005). Da Pakistan erklærte seg uavhengig under president Muhammed Ali Jinnah (1886-1948), erklæret khanen av Kalat seg uavhengig, mens pashtunerne ikke fikk stemme over uavhengighet eller tilslutning til Afghanistan i valget mellom Pakistan og India.
Ahmad Yar Khan ble tvunget til å kapitulere overfor Pakistan i 1948. Dermed forsvant det balutsjiske khanatet fra 1666 som ble kalt Baluch-Brahui-konføderasjonen, for godt i 1955. Da hadde khanens bror, prins Abdul Karim, tatt med seg en geriljahær på 700 mujahedins til Afghanistan i mars 1948.
Han stiftet Ustiman Gal (Folkets parti) i 1955, etter å ha blitt løslatt fra fengsel i Pakistan. Målet var nå utstrakt autonomi for delstatene i det nye Pakistan, men kravet ble brutalt slått ned og vel tre hundre balutsj-ledere ble arrestert. Det førte til trefningen i Wat i oktober 1958 mellom hæren og geriljastyrkene til Nawab Nawroz Khan (1868 ?- 1965), kjent som Dada (bestefar) blant balutsjere.
Sju ledere ble hengt i Hyderabad i 1960, men Nawroz døde i fengsel etter å ha overgitt seg under løfte om fritt leid fra militærdiktaturet til Ayub Khan (oktober 1958-mars 1969).
I Afghanistans skygge
Det ga støtet til en ny generasjon av mer radikale og marxistiske balutsjiske ledere på 60-tallet, enten de lente seg mot Moskva eller Beijing under Den store polemikken mellom Kinas kommunistiske parti (KKP) og Sovjetunions kommunistiske parti (SUKP) som slo ut i full ideologisk strid i 1961, like etter Det store spranget i Kina i 1958, men med røtter tilbake til motsetningene som oppsto mellom Komintern og KKP allerede i 1927 og utviklet seg under Mao Zedong.
Sher Mohammed Marri (1935-91), leder for den balutsjiske Marri-klanen, ble leder for Parari-bevegelsen i 1962 som i juni 1963 hadde samlet over fire hundre geriljasoldater i 22 baser over hele Baluchistan. Geriljaen utgjorde ingen militær trussel og telte ikke mer enn 900 da det ble inngått våpenhvile i 1969.
Flere av de sentrale lederne opprettet da BPLF (Baluch People’s Liberation Front/ Baluch Awami Azadi Mahaiz) i 1969, under Mir Hazar Khan Marri og klanens overhode Sher Mohammed Marri. Han ble arrestert i 1973 på ordre fra president Zulfikar Ali Bhutto (1928-79). Det markerte et dramatisk skifte i Bhuttos politikk hvor USAs innflytelse over Pakistans militære og etterretning spilte en utslagsgivende rolle.
Kampene i Baluchistan hadde ført til at Bhutto utvidet selvstyret, men i 1973 ble Baluchistans lokalregjering avsatt under anklager om å være infiltrert av og for å samarbeide med Sovjet og Irak under Ba’ath-partiets president Ahmed Hassan al-Bakr (juli 1968-juli 1979), forløperen til Saddam Hussein.
Irak og Sovjet inngikk en VSB-avtale (Vennskap, samarbeid, bistand) i april 1972. Bhutto og militærstaben i Rawalpindi hevdet at de var ute etter å splitte Pakistan som da var med i CENTO (Central Treaty Organization, opprinnelig Middle East Treaty Organization og kjent som Bagdad-pakten fra 1955). Den omfattet dessuten Irak, Tyrkia og Iran og den falmende kolonimakten Storbritannia.
Det utløste en blodig borgerkrig i fire år hvor Pakistans væpnede styrker hadde fritt leide uten straffeansvar. Den kom i liten grad fram i vestlig media, ikke ulikt konflikten i Kashmir. Bhutto og militæret satte inn 80.000 soldater for å slå ned separatismen som fikk ny grobunn.
Geriljaen hadde i juli 1974 stengt ned det meste av økonomisk virksomhet i Baluchistan, men tretti Huey Cobra-helikoptre fra sjahen av Iran til Bhutto snudde krigen og tvang BPLF-geriljaen til Mir Hazar Ramkhani over grensa til Afghanistan.
Etter løslatelsen dro Sher Mohammed Marri i eksil til Kabul hvor han ble absorbert i Den demokratiske republikken Afghanistan etter den såkalte Saur-revolusjonen, statskuppet til Nur Muhammad Taraki i april 1978.
Etter at Nur Taraki fra fraksjonen Khalq (Folket) i Afghanistans demokratiske folkeparti (PDPA) ble likvidert i september 1979, ble hans etterfølger Hafizullah Amir drept under den sovjetiske invasjonen på julaften i 1979. PDPA ble tatt over av den mer pro-sovjetiske fraksjonen Parcham (Flagget) under Babrak Karmal, landets alkoholiserte ambassadør til Tsjekkoslovakia. Han ble fløyet inn fra den sovjetiske flybasen i Tasjkent i Usbekistan.
BPLF besto av 60 prosent nomader og 40 prosent marxistiske intellektuelle, mange fra Karachi som hadde sluttet seg til fronten – og med det forbudte Pakistans nasjonalistparti (PNP) som et slags frontparti med krav om uavhengighet for Baluchistan.
Det hadde beviselig folkelig støtte under militærdiktaturet til president Mohammed Zia ul-Haq. PNP ble ledet av Mir Ghaus Bux (Bakhsh) Bizenjo som gikk inn for et føderalt demokrati da den svenske forfatteren Svend Lindqvist traff ham i Karachi i 1985.
Spørsmålet var da om “Elefantens fot” (tittelen på Lindqvists bok med undertittelen “En reise i Baluchistan og Afghanistan” (Tiden 1985) ville stampe ned i Baluchistan for å bringe Sovjet til kysten Indiahavet.
Tittelbildet på boka springer ut fra et sitat av khan Abdur Rahman fra 1900: “Russernes måte å bevege seg framover på likner elefantens. Først gransker den grundig det stedet den skal sette ned foten, og når den har overført sin tyngde dit, trekker den seg ikke tilbake, og har heller ingen hast med å ta neste skritt før den har latt sin fulle tyngde hvile på den første foten og knust alt som ligger under den.”
Den nasjonalistiske Baloch-bevegelsen var full av skisma og i en tilstand av uorden før Sovjet ble tvunget til å trekke seg ut av Afghanistan i 1989 og gikk i oppløsning i 1991. Bevegelsen ble splittet etter at det brøt ut bitter strid mellom Sher Mohammad Marri og Nawab Khair Bakhsh Marri (1928-2014). Den balutsjiske bevegelsen hadde liten ryggdekning under det turbulente 1990-tallet, med Mujahedin-regimet i Kabul i interne kamper og Talibans første maktovertakelse i september 1996 og fram til USAs invasjon i oktober 2001.
Dette var vel ett år før BLA oppsto.