Tyrkia truer med invasjon
USA fjerner dusøren på den tidligere al-Qa’ida-terroristen Ahmed ash-Shara’as hode. Nå kommer demonstrasjonene mot Hayat Tahrir ash-Shams politiske signaler som peker i islamistisk retning. HTS avviser også den politiske modellen som Den autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (AANES) har styrt etter i Rojava (Vest-Kurdistan). Den krever et føderalt Syria med lokalt autonomi og like rettigheter for kvinner, nasjonale folkegrupper og religiøse minoriteter.
Likhet for loven gjelder slett ikke alle, om noen skulle sveve i den villfarelsen. Fredag møtte USAs viseutenriksminister for Midtøsten, Barbara A. Leaf, den nye makthaveren i Damaskus, Ahmed Hussein ash-Shara’a (42), som er bedre kjent under krigernavnet Abu Muhammed al-Julani.
Delegasjonen med høyststående amerikanske diplomater landet fredag i hovedstaden Dimashq for å ha offisielle samtaler en drøy uke etter at utenriksminister Antony Blinken hadde samtaler med representanter for jihadistfronten i Jordan.
Leaf som snakker arabisk, fransk, italiensk og serbokroatisk, har lang fartstid fra Midtøsten. Hun ledet i 2010-11 USAs gjenoppbyggingsgruppe (PRT) i den strategisk viktige sjiamuslimske havnebyen Basra i slutten av USAs okkupasjon av Irak. Hun var ambassadør til De forente arabiske emiratene (2015-18), både under den demokratiske presidenten Barack Obama og den republikanske presidenten Donald Trump.
Leaf har vært tilknyttet den pro-israelske tankesmia Washington Institute for Near East Policy (Winep) og ble kalt inn til president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsråd før hun ble satt på som viseutenriksminister.
Med seg i følget hadde hun Roger D. Carstens, presidentens spesialutsending i gisselsaker, en tidligere oberstløytnant med utdanning fra militærakademiet i West Point. Utdanninga har han brukt på hærens skole for Special Forces og som rådgiver for Iraks nasjonale kontraterrorstyrke.
Han har krigserfaring fra USAs invasjon i Panama, krigen i Kosovo og Bosnia-Hercegovina, i Afghanistan, Irak og Somalia.
Delegasjonen besto dessuten av Daniel Rubinstein, som var USAs spesialutsending til Syria fra mars 2014 til juli 2015 og deretter ambassadør til Tunisia (2015-19). Han var generalkonsul i Jerusalem (2009-12) og ble i februar i år utnevnt til chargé d’affaires i Sudan.
Med dusør på sitt hode
Det skulle ikke mangle på god bakgrunnskunnskap og erfaring med grupper som USA, vestlige land, Russland og FN har stemplet som terrororganisasjoner. I 2017 satte CIA en dusør på ti millioner dollar på Ahmed Hussein ash-Shara’a, nå leder for jihadistfronten Organisasjonen for Levantens frigjøring (Hayat Tahrir ash-Sham, HST).
Krigernavnet Abu Muhammed al-Jolani ble leder for HTS i oktober 2017. Han hadde da vært emir sammenhengende for de salafistiske forløperne til HTS fra januar 2012. Først den al-Qa’ida-allierte Nusra-fronten Jabhat an-Nusra og deretter for Levantens erobringsfront Jabhat Fatah ash-Sham, en kortlevd overgangsfront fra juli 2016 til januar 2017.
Nusrafronten på egenhånd og en rekke sunnimuslimske jihadistgrupper i JFS og HTS har lange, blodstenkte dødsruller og flere av dem sokner til militant wahhabisme, statsreligionen i Saudi-Arabia hvor sverdet er sentralt i forkynnelsen.
Storbritannia var raskt ute med å ville fjerne terrorstemplet på HTS. Britisk etterretning, både Secret Intelligence Service (SIS), bedre kjent som MI6, og militæretterretninga Defence Intelligence (DI) har vært tett på fronten i Syria, både med Jabhat an-Nusra og gjennom det islamistiske hjelpekorpset De hvite hjelmer (Hawdh al-Bayḍa / al-Qubaʿat al-Bayḍa).
De var viktig i propagandaen og anklagene mot det brutale Assad-regimet. De ble brukt til å dekke over jihadistenes egne krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som rammet andre religiøse folkegrupper – og overgep og tortur mot rivaliserende jihadistgrupper som ofte ble finansiert av ulike arabiske land med hver sine regionale og religiøse intereser og agendaer.
“Positive meldinger”
Etter møtet med Shara’a tok Biden-administrasjonen bladet fra munnen: USA fjerne dusøren på Abu Muhammed al-Jolanis hode. Det betyr i klartekst at terrorstemplet på HTS som ble flyttet over fra Nusra-fronten i 2018, også er vasket bort.
Leaf mener at USAs delegasjon fikk “positive meldinger” fra Ahmed ash-Shara’a, melder Al-Jazeera.
– Basert på diskusjonen vår fortalte jeg ham at vi ikke ville følge opp dusøren til Rewards for Justice som har vært gjeldende i noen år, sa Leaf. Hun la ikke skjul på at USA legger dusøren i potten for å få seg plass i “inkludering og brei konsultasjon i denne overgangstida.”
Om dette er et quid pro quo per se, å gi noe for noe i seg selv, vil neste steg være å oppheve de mange sanksjonene som USA har mot Syria. De strekker seg tilbake til da Hafez al-Assad var president (1971-2000) og ble forsterket under hans arvtaker, sønnen Bashar al-Assad.
Den mest knugende er Caesar Act (Caesar Syria Civilian Protection Act), undertegnet av president Trump i desember 2019, med virkning fra 17. juni 2020. Den satte bom for all sivil bistand til å gjenoppbygge Syria, også etter jordskjelvet 6. februar 2023.
Den stammer opprinnelig fra Caesar Report i 2014 om Assads krigsforbrytelser og har vært rettesnor for hele den vestlige alliansen.
EU har foreløpig valgt å opprettholde sanksjonene og forlenget sine restriktive tiltak mot Syria selv om de beviselig slår hardt ut på folks leveforhold. Det fryser fast den sosioøkonomiske krisa som har kvalt befolkninga i nær ti år.
Den siste offensiven til HTS fra Idlib til Aleppo og deretter sørover til Hama og Homs og Damaskus, og den tyrkisk-støttede offensiven til Syrias nasjonalhær (SNA, Jaysh al-Watani as-Suri) i nordområdene har drevet nye 800.000 internt fordrevne på flukt.
Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA) har om lag seks prosent av de som er på flukt, minst én funksjonshemming eller skade som gjør dem svært sårbare for omgivelsene og været.
Temperaturen i Damaskus som ligger 705 meter over havet, ligger søndag på mellom 17 (maks) og ni grader (min) og synker gjennom uka, fra 16 og sju grader på mandag til tretten og tre grader lørdag 28. desember.
Temperaturen i Kobanê (Ain al-Arab) på grensa til Tyrkia, som ligger på 515 meter, synker fra elleve og seks grader fra søndag til elleve og null grader ved årsskiftet.
Løfter og virkelighet
HTS-lederen har sagt det samme til Leaf og hennes delegasjon som han sa torsdag til BBCs utenrikssjef Jeremy Bowen, med stor erfaring fra Midtøsten. Her forsikrer han at verken Vesten eller nabolandene, inkludert Israel, har noe å frykte fra HTS. Han ba derfor om at sanksjonene blir hevet.
– Nå, etter alt som har skjedd, må sanksjonene oppheves fordi de var rettet mot det gamle regimet. Offeret og undertrykkeren skal ikke behandles på samme måte, sa han til Bowen. Han vil at HTS blir tatt av terrorlistene fordi HTS i 2016 angivelig brøyt med den flytende terroristgruppa al-Qa’ida (Basen) som ble opprettet av Osama bin Laden i 1988 (leder til 2. mai 2011). Dagens leder Saif al-Adel, nom de guerre for den tidligere egyptiske offiseren Mohamed Salah ad-Din al-Halim Zaidan (64), ble al-Qa’idas tredje general-emir, etter den egyptiske barnelegen Ayman az-Zawahiri, i august 2022.
Shara’a avviser at han vil gjøre Syria til et nytt Taliban-emirat som Afghanistan, hvilket heller ingen har trodd. Det meget tradisjonalistiske fjellandet Afghanistan, som aldri ble kolonisert av Vesten, har en helt annen historisk, kulturell, religiøs og økonomisk bakgrunn enn Syria.
Shara’a viste til at kvinner var i flertall blant studentene ved universitetene som HTS’ Syrias redningsregjering (SSG, Ḥukumat al-Inqadh as-Suriyya) drev i Idlib-provinsen i åtte år.
– Jeg tror andelen kvinner ved universitetene er mer enn 60 prosent, hevdet han. Den nyinnsatte statsministeren Muhammed al-Bashir hadde ansvar for utdanninga.
Hvilken form for sharia?
Han holder spørsmålet om alkohol åpent og overlater det til grunnlovskommisjonen, “en syrisk kommisjon av juridiske eksperter”. Det er ikke hans domene, mener angivelig Shara’a, men han framholder at lovene skal ligge innenfor rammene av sharia (“stien som leder til vannet”). Han vil ha et moralpoliti som ligger under innenriksdepartementet og som blir veiledet av religiøse skriftlærde og imamer og mullaher.
Dette leder tankene mot Iran der Veiledningspatruljen (Gašt-e eršâd) som erstattet De islamske revolusjonskomiteene i 2005. Veiledningspatruljene består vanligvis av en varebil med menn ledsaget av chador-kledde kvinner som kjører rundt eller er stasjonert på travle steder. De får ofte hjelp av den røffe “moralmilitsen” Basij (Mobiliseringa), en kortversjon av det misvisende navnet Organisasjonen for mobilisering av de undertrykte (Sâzmân-e Basij-e Mostaz’afin) som ligger under Revolusjonsgarden (Sepah-e Pasdaran-e Enqelab-e Eslamī).
Det er ofte et spørsmål mellom rå makt og dawah (“å komme med en invitasjon”), eller proselytisering og utdanning som i teorien går ut på å overtale og rettlede folk eller konvertere folk, et “kall på Gud, Allah”.
Når det gjelder sharia, vil motstand føre til bruk av makt, jihad (kamp), påpekte Shara’a under sin tale i den store Umayyad/moskeen i gamlebyen i Damaskus
Den har en sterk symbolsk historie med tanke på Syrias umiddelbare framtid. Moskeen ble reist i 715 av den sjette Umayyad-kalifen Walid 1. på et gammelt bønnested fra Jernalderen og hvor det har stått et arameisk tempel, et romersk Jupiter-tempel som keiser Theodosius 1. (379-395) gjorde den angivelige gravplassen til Johannes Døperen om til en katedral.
Det er ikke et spørsmål om sharia, men hvilken skole og hva slags gjennomføring og håndheving – og hva som vil bli tillatt på utsida av islam.
De uroliges demonstrasjoner
Det er fortsatt mye som henger i lufta, mye som åpenbart er uavklart, ikke minst hvem som vil bli trukket inn i prosessen. De første demonstrasjonene og protestene har allerede funnet sted i Damaskus, i oljebyen Deir az-Zur i øst og i flere byer i området som er kontrollert av HTS.
Det tok bare elleve dager etter at jihadistene hadde inntatt Folkets palass (Qasr ash-Shaab) på Mezzeh-fjellet, høyden vest i Damaskus, før folk som uroer seg og venter på konkrete handlinger, var ute på gatene. Protestene kom like etter at overgangsregjeringas sekretær Obaida Arnaout hadde uttalt at “kvinnelig representasjon i departementene eller nasjonalforsamlinga er prematur” ut fra kvinners “biologiske sammensetning”.
Det fylte Umayyad-plassen på torsdag med folk som krever en sivil og sekulær stat, melder nyhetsbyrået Hawar. Et av slagordene var “Vi vil ha demokrati, ikke teokrati”.
– Syriske kvinner har konstant vært ute i gatene som partnere ved å beskytte demonstranter, ta vare på de sårede og de i fengsler og interneringssentre. Menneskene som gikk ut i gatene mot det morderiske regimet er klare til å komme ut igjen og styre, sier forskeren Widad Kreidi til Hawar.
Kvinneaktivisten Heba al-Gull avfeier Arnaouts uttalelser som “utdaterte og bakstreverske”: – Hvilken rett har du, herr Speaker, til å påkalle biologisk sammensetning som grunnlag for å forby kvinner fra alle posisjoner, spør hun, ifølge The Syrian Observer.
Hun nevner framtredende kvinner i det historiske spennet mellom den arameiske Palmyra-dronninga Septimia Zenobia (240-274) til Alice Kandelft, Syrias første FN-ambassadør.
Hun minner om at kvinner har sittet på sentrale posisjoner i moderne tid. Det ble ikke minst fremmet av Ba’ath-partiet som Michel Aflaq og Salah ad-Din al-Bitar grunnla i 1947.
Hvordan HTS vil opptre overfor kvinner i denne prosessen, blir sett på som et klimavarsel for hvordan Syrias politiske framtid vil bli. HTS-styret i Idlib var preget av strikt kleskodeks for kvinner, begrensete muligheter til å bevege seg og til å inneha offentlige posisjoner. Dette kan vanskelig skrives på kontoen for beleiring og unntakstilstand i en krigssituasjon.
Avviser føderalisme
Det mest urovekkende er at HTS avviser kravet fra Den demokratiske autonome administrasjon for Nord- og Øst-Syria (DAANES eller AANES) om å gjøre Syria til en føderal republikk med lokalt selvstyre i områder med store nasjonale minoriteter.
(D)AANES har prøvd å innføre en styringsmodell basert på demokratisk konføderalisme, ideologien til Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK), i Rojava (Vest-Kurdistan).
Kravet om føderalisme kommer også fra en annen folkegruppe i den sørlige enden av Syria: druserne (darzi), som kaller seg selv al-Muwahhidun (monoteistene/unitarer).
Kurderne i nord utgjør vel to millioner mennesker, hvor 40.000 jesidier, eller 9-10 prosent av befolkningen i 2011. Druserne teller om lag en halv million, eller vel tre prosent, og holder til i Jabal ad-Duruz.
Det var et autonomt område under den franske mandatperioden for Syria og Libanon fra 1921 til 1936.
Drusiske ledere i Suwayda/provinsen kom onsdag med en erklæring som retter seg mot HTS og gjentar sitt gamle krav om et desentralisert føderalt styresett, melder al-Jazeera. De mener at å opprette føderale delstater, som i USA eller Tyskland og en rekke andre land, er den beste beskyttelsen av det lille autonomiet de hadde under Assad-regimet.
Den religiøse og politiske druserlederen Sheikh Hikmat al-Hajri mener at kontaktene mellom druserne og HTS-regjeringa “er positiv så langt”, men avviser at HTS forsøker å plante sin innflytelse i Suwayda-provinsen.
Fredag rykket han ut og fordømte Israels fortsatte framrykking:
– Israels invasjon uroer med, og jeg tar avstand fra den, sier han fra Qanawat i Suwayda til Middle East Eye.
Han understreker, slik som den kurdiske ledelsen i Rojava, at han vil bevare Syrias territoriale integritet.
– Vi nekter kategorisk å falle inn under noen fraksjoner eller partipolitiske, religiøse eller regionale myndigheters dominans, sier den eldre lederen, sjeiken, til Al-Jazeera.
Druserne vil ha en nasjonal konferanse som utarbeider et utkast til ny grunnlov basert på administrativ desentralisering, maktfordeling og garanterte rettigheter til alle syrere.
Uten det, risikerer Syria å ramle ut i kaos som truer landets territoriale integritet. Tiltroen til Abu Muhammed al-Jolani og HTS er begrenset blant druserne. Det bygger, som med kurderne, på egne erfaringer med jihadistgrupper.
Druserne var derimot mindre utsatt for Assad-regimet enn kurderne. Det skyldtes i høy grad at druserne bor i det strategiske området som grenser mot den delen av Golanhøydene som er okkupert (siden 1967) og deretter annektert (1981) av israelerne.
Assad og de sjiamuslimske alawittene nærer heller ikke den samme arabiske sjåvinismen overfor de arabiske druserne som den kurderne blir utsatt for, med rasistiske overtoner mot fjell- og slettefolket.
– Å jobbe med ekstremister vil ikke bringe stabilitet eller rettferdighet til Syria, sier Hajri til Medya News. – Det vil bare fordype sårene til denne nasjonen og sette syrernes legitime ambisjoner om frihet og verdighet i fare, mener Hajri.
I områdene sør for Damaskus, mot Golan og grensa til Jordan, har ulike jihadistgrupper begynt å posisjonere seg mens HTS forsøker å få innpass i naboprovinsen til Suwayda.
Det har fått alarmen til å rykke ytterligere fram.
Flere amerikanske soldater
At HTS avviser en føderal modell for Syria, understreker hvilken skvis USA nå befinner seg i. Biden-administrasjonen forsøker å holde Nato-allierte Tyrkia fra å invadere de kurdiske områdene for fjerde gang siden august 2016. Målet er å rydde unna AANES.
Samtidig ligger det i kortene at HTS vil komme til å rykke inn i Rojava i samme øyemed: å fjerne AANES og sikre kontroll over hele landet. Det betyr at Syrias demokratiske styrker (SDF, Hêzên Sûriya Demokratîk / Quaat Suria al-Diymuqratia) havner i en tofrontskrig: mot jihadistene fra sør og Tyrkia og deres leiehær av syriske jihadister, Syrias nasjonalhær (SNA, Jaysh al-Waṭani as-Suri), fra nord.
AANES har forelagt USA dokumentasjon av identiteten til ikke mindre enn 415 IS-terrorister som slåss sammen med SNA, meldte Medya News 16. desember. Flere av dem ble drept eller arrestert etter at de forsøkte å infiltrere Manbij fra 8. desember.
Tyrkisk fjernsyn har vist opptak av SNA-soldater med det svarte emblemet til IS på skulderen under reportasjer fra kampene ved Qara Quzaq-brua. Over tre hundre SNA-soldater ble drept i løpet av få dager, ifølge SDF.
Henri Barkey, professor i internasjonale relasjoner ved det private Lehigh University i Bethlehem i Pennsylvania, definerer SNA som “en heleid tyrkisk enhet”. Barkey er tilknyttet tankesmia Council on Foreign Relations hvor han arbeider med “kurdernes strategiske framtid i Midtøsten”.
Biden-administrasjonen jobber på spreng for å få til en våpenhvile mellom Tyrkia og SDF som holder. Den forrige som ble framforhandlet av general Erik Kurilla, øverstkommanderende for USAs sentralkommando (Centcom) med Manbijs militærråd (MCC), førte til at SDF trakk sine styrker ut av Manbij (Minbîc).
SNA rykket inn i byen som har flest arabiske innbyggere, men stanset ikke der. Nå står kampene langs forsvarslinja som SDF har lagt ved Qara Quzaq-brua og Tishrin-demninga på veien mellom Manbij og Kobanê, grensebyen hvor Tyrkia samler elitestyrker og tungt artilleri.
USA har i all stillhet mer enn doblet bakkestyrken sin i Nord-Syria, fra vel 900 til rundt to tusen soldater. Det begynte før Assad-regimets fall. Det opplyste generalmajor Pat Ryder, talsmann for Pentagon, torsdag. Begrunnelsen er den samme som for USAs siste flyangrep: IS-celler som er vekket til live.
Spørsmålet er nå om USA vil bruke sine soldater på bakken som buffer mot en tyrkisk invasjon eller mot SNA. Det skjedde ikke i Manbij.
De “faste” ni hundre soldatene er tilknyttet amerikanske forlegninger i Rojava og har gjennomført regulære patruljer i Raqqa- og Hasakah-provinsene.
De andre 1100 som Pentagon nå har stadfestet at befinner seg i Nord-Syria, er “temporære rotasjonsstyrker utplassert for oppdragskrav under utvikling,” ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP)
Det kan bety at styrken vil bli satt inn i “fredsbevarende” oppdrag, med eller uten tilskudd fra andre land i “den internasjonale koalisjonen” i kampen mot Daesh, dersom det blir opprettet en demilitarisert sone mellom Manbij og Kobanê.
Det foreslo SDFs øverstkommanderende, general Mazloum Abdi, torsdag. Det kommenterte ikke Ryder da han bekreftet at USAs kontingent er økt på grunn av den “betydelige situasjonen” på bakken uten nærmere forklaring enn den vanlige henvisningen til IS, melder Medya News.
Frykten for vakuum
USA har varslet at de ikke kommer til å trekke ut sine styrker i nær framtid. Uvissheten bunner i at president Donald Trump tiltrer 20. januar. Han lovpriste denne uka Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, og ga Ankara en nøkkelrolle i Syria.
Torsdag skal USA ha gjennomført et flyangrep som tok livet av IS-lederen Abu Yusuf, også kjent som Mahmoud, i provinsen Deir az-Zur i øst mot grensa til Irak. IS-lederen ble drept i et område som tidligere ble holdt av Assads regjeringshær og russiske styrker, ifølge Centcom. “Russiske styrker” har ofte vært en omskrivning for Gruppa Vagnera (Wagner-gruppa) i det oljerike området rundt Deir az-Zur.
– IS(IS) har til hensikt å bryte ut av interneringa som over 8000 ISIS-operatører befinner seg i for tida i leire i Syria. Vi vil aggressivt og målrettet gå etter disse lederne og operatørene, inkludert de som prøver å utføre operasjoner utenfor Syria, sier general Kurilla.
Det foreligger fortsatt få opplysninger om “Abu Yusuf” i påvente av bekreftelsen av hans reelle identitet. Ifølge det syriske North Press skal han ha vært en framtredende leder i IS med ansvar for å planlegge og samkjøre angrep i Syria og Irak også etter det territoriale nederlaget for terroristgruppa i 2019.
Det har vært lettere for IS å “overvintre” i lommer sør for Eufrat og i ørkenområdene nordvest for Palmyra enn nord for Eufrat der SDF opererer og de amerikanske styrkene er forlagt.
IS prøver å utnytte det vakuumet som har oppstått i grensetraktene mot Irak.
Lørdag ble Abu Qasra, kjent under krigernavnet Abu al-Hassan, utnevnt til ny forsvarsminister i Damaskus-regjeringa. Han er militærstrategen som ledet HTS-operasjoner i Idlib-provinsen. Øverstkommanderende Abu Qasra er fra Halfaya i Hama-provinsen. Han skal ha erfaring med å koordinere operasjoner sammen med andre jihadistgrupper, påpeker North Press.
Siste fra Ankara
Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan truet i et intervju med France 24 fredag med direkte angripe SDF. Han betegnet SDF som “en nasjonal sikkerhetsrisiko” som truer Tyrkia, og ga Damaskus et ultimatum:
Enten oppløser og avvæpner HTS “terroristorganisasjonen” SDF ellers kommer Tyrkia til å intervenere militært.
– Denne terrorstrukturen må elimineres uten å nøle, sa Fidan som selv har kurdisk opphav. – Den nye administrasjonen i Syria må ta denne saken på alvor for å bevare sin territorielle integritet og suverenitet.
– Tyrkia vil ikke nøle med å beskytte sin nasjonale sikkerhet på alle nødvendige måter, la han til overfor den franske heldagskanalen.
– Om den syriske regjeringa ikke kan håndtere denne saka, kan HTS eller andre måtte ta ansvar. Tyrkia er klar til å gå inn om det er nødvendig.
Det betyr på tyrkisk trussel om militær intervensjon.
Utenriksministeren bekreftet at Tyrkia koordinerte HTS-offensiven som førte hele veien til Damaskus og at samarbeidet fortsetter.
– HTS har gitt etterretningsstøtte til antiterroroperasjoner. Selv om vi innser den komplekse historia til HTS, har gruppas samarbeid vært verdifullt for å rette målene mot IS, sa Fidan i et forsøk på å stille opp al-Qa’ida mot IS – og å frita Tyrkia for det dokumenterte samarbeidet mellom Den nasjonale etterretningsorganisasjonen (Millî İstihbarat Teşkilati, MIT) og både al-Qa’ida og IS.
Fidan var søndag i Damaskus og hadde samtaler med Ahmed ash-Shara’a og den nye utenriksministeren Asaad Hassan ash-Shibani.
Han kritiserte USAs militære tilstedeværelse, og anklaget Washington for å forlenge ustabiliteten under påskudd av å bekjempe ISIS.
– USA bruker terrorbekjempelse som et dekke for å utøve innflytelse. De bruker bare en gruppe terrorister for å vokte en annen, hevdet han.
Dette er en direkte utfordring til Washington fra et strategisk viktig plassert Nato/land på sørflanken til “det gamle Nato”.
– Tyrkia og USA må innrette seg for å eliminere truslene fra PKK og Folkets forsvarsenheter og sikre stabilitet for kurdere, arabere og turkmenere, sa han
Folkets forsvarsenheter (Yekîneyên Parastina Gel, YPG) er den kurdiske militsen som sammen med Kvinnenes forsvarsenheter (Yekîneyên Parastina Jin, YPJ), er ryggraden i SDF.
Onsdag varslet senator Lindsey Graham, republikaner fra South Carolina og Chris Van Hollen, demokrat fra Maryland at de vil legge inn et lovforslag om sanksjoner mot Tyrkia om ikke Ankara går med på en reell våpenhvile med SDF under amerikansk overoppsyn.
Det spisser seg unektelig til.
En kommentar til «Jihadistenes dusør»