Om å håndtere mate-te og Kalasjnikov
Uruguays tidligere president José Alberto Mujica Cordano var savnet før han døde tirsdag. Savnet av “Pepe” som en godmodig, jovial og framfor alt tillitsfull og troverdig politisk “bestefar” går igjen i de mange nekrologene. Og det slår sterkere igjennom i nekrologene som ikke er skrevet i “de globale mediene”. Mujica døde én uke før han ville ha fylt 90 år. Han døde i Montevideo ved Río de la Plata der han ble født, der “Sølvelva” for alvor kaster seg ut på dypt hav.
“Pepe” kastet seg aldri ut på dypt vann. Han var og forble alltid “Pepe” i sin beskjedne livsstil som president (2010-15); han sloss for rettferdighet – politisk, sosialt og juridisk – og han sto i spissen for radikale reformer gjennom hele sitt politiske liv, som landbruk- og fiskeriminister (2005-08) og som senator for den demokratisk sosialismefronten Movimiento de Participación Popular (MPP) fra 1999.
https://en.wikipedia.org/wiki/Movement_of_Popular_Participation
Han hadde da fjorten år i fengsel bak seg, til sammen flere år i isolasjon, som medlem av den marxistiske bygeriljaen Movimiento de Liberación Nacional – Tupamaros (MLN-T). Den ble ledet av Raúl Sendic som døde i 1989, samme år som MPP ble dannet.
https://en.wikipedia.org/wiki/Tupamaros
Mujica døde av kreft i spiserøret, hjemme på det beskjedne småbruket i utkanten av Montevideo. “En ydmyk, logisk og konsekvent og utrettelig leder i kampen for sosial rettferdighet, var Mujica et eksempel på integritet og forpliktelse til verdiene til den latinamerikanske venstresida. Historia hans vil forbli levende i minnet til mennesker som drømmer om en mer rettferdig, støttende og egalitær verden,” skriver Partido dos Trabalhadores (PT), Arbeidernes parti i Brasil.
Møtet i Montevideo
Vi deler et minne av Mujica, delegasjonen fra Arbeidernes kommunistparti (AKP) med Olaf Svorstøl Sierraalta og Berit Jagmann som besøkte Argentina, Paraguay og Uruguay i 1999. Vi møttes på kontoret til MNL i de to kvartalene som var blitt sperret av for å markere dødsdagen til Ché Guevara, 9. oktober.
Kveldsstemninga var høy selv i den kjølige pampasvinden El Pampero som sivet inn over Uruguay fra Río de la Plata. Den bar med seg en seierssikkerhet foran valget om to uker.
Målingene viste at MPP, den radikale fraksjonen, bar valgfronten Encuentro Progresista – Frente Amplio (P-FA), eller bare Breifronten, fram til seier. FA var brei, fra våre kamerater i maoistpartiet Partido Comunista Revolucionario del Uruguay (PRC fra 1972 med Ricardo Cohen som generalsekretær og kost- og losjivert) og arvtakerne etter bygeriljaen Tupamaros til tradisjonelle sosialdemokrater.
https://es.wikipedia.org/wiki/Frente_Amplio_(Uruguay)
https://en.wikipedia.org/wiki/Broad_Front_(Uruguay)
Målingene la også en Pinochet-skygge over Ché Presente-markeringa som ved hver framgang for venstresida i Sør-Amerika på den tida. Dessuten hadde Hugo Rafael Chávez Frías tiltrådt som president i Venezuela (2. februar 1999).
Bygeriljakollokvie
Dit kom “Pepe”, El Fenomeno, kjørende på sin scooter fra det prangende, nyklassistiske kongressbygget, Palacio Legislativo på Avenida De Las Leyes, “i en skinndress som ikke yter Uruguays tradisjonelle lærindustri full rettferdighet”.
Mujica, en tidligere tupa, “en folkets mann og en munter taler”, kunne vi konstatere etter en samtale på MLN-kontoret, hvor det hang bilder av den nylig avdøde Tupamaros-grunnleggeren Sendic Antonaccio (28. april).
Vi tok opp kritikken av bygeriljaen for å føre en stadig mer militaristisk linje. Tupamaros oppsto i 1967, samme år som Ché ble drept i Bolivia. MLN bekjente seg til guevarismo og Chés foco-teori fra geriljahåndboka “La Guerra de Guerrillas” fra 1961 (at revolusjonen ville spre seg om en plantet en revolusjonære kjerne blant folk) som ble militarisert av den brasilianske ideologen og teoretikeren Carlos Marighella (1911-69) gjennom “Minimanual do Guerrilheiro Urbano” (Minimanualen for bygerlija / The Minimanual of the Urban Guerrilla) i 1969.
300 tupamaros døde enten i kamp eller i fengsel, de fleste i 1972. Rundt 3000 tupas satt fengslet under ekstrene forhold med tortur og psykisk terror. Forholdene i Uruguay var beryktet selv under de latinamerikanske militærdiktaturene. Tupamaros la ned våpnene i 1985.
Vår lille kollokviegruppe kom under det hyggelige møtet med Mujica til at årsaken til at bygeriljaen ikke lyktes ikke bare skyldtes en selvmorderisk militaristisk linja, men også på grunn av mer praktiske problemer: Det er ikke slett å håndtere en Kalasjnikov AK-47 med et kalabassbeger med mate-te og sølfarget metallsugerør i den ene hånda og en termos i den andre armkroken.
Et forbilde
Om det er vanskelig å drikke mate koffeinrik urtete og fyrer løs med Kalasjnikov, var det lett for å håndtere sitt presidentembete med progressive reformer og streng og asketisk livsstil. Han nektet å bo i La Residencia presidencial de Suárez y Reyes i Prado etter å ha inntatt Palacio Estévez på Plaza Independencia fra 1873-74, under president José Eugenio Ellauri (1834-94) fra maktgiganten Partido Colorado.
Partiet har styrt i sivilt og uniform, gjennom 45 av 56 presidenter fram til demokratiet ble gjeninnført i 1985, og gjennom tre av ni presidenter fram til i dag. I dag sitter Frente Amplio med sin fjerde president, Yamandú Orsi fra MPP etter to perioder med Tabaré Vázquez (2005-10 og 2015-20) og Mujica (2015-20).
https://en.wikipedia.org/wiki/Residencia_de_Su%C3%A1rez
Mujica byttet etterhvert scooteren ut med en Folkevogn-boble og ga om lag 90 prosent av lønn til solidariske sosiale formål. Det ga ham tilnavnet “verdens fattigste president” mens Uruguay en gang i ikke altfor fjern fortid strebet etter å bli “Sør-Amerikas Sveits”.
Under hans embetstid ble likekjønnet ekteskap, medisinsk og rekeativ cannabis-bruk og abort legalisert. Han var en intens og lavmælt kritiker av forbrukerisme og ulikhet, og tok parti for industri- og landarbeidere og offentlige ansatte i opposisjon til kapitalen innenfor systemets stramme rammer. Han etterlater en arv og et minne av integritet, mot og overbevisning som nå blir hedret av progressive bevegelser verden over.
https://en.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Mujica