2028, hvorfor ikke?
Sinn Féins førsteminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, oppfordrer den britiske regjeringa til å benytte 30-årsdagen for Langfredagavtalen, det vil si 10. april 2028, til å fastslå en dato for en folkeavstemning om irsk gjenforening. Det er i tråd med hva det republikanske partiet tidligere har antydet vil være en realistisk tidslinje for folkeavstemninga som både London og Dublin må gi sitt samtykke til, ifølge avtalen. Det baserer seg på at oppslutninga om gjenforening øker trinn for trinn og er større i yngre velgergrupper enn blant eldre.
Mange republikanere synes derimot minst tre år til er lenge å vente, ikke minst på grunn av de uløste og anstrengte politiske forholdene i nåtid og forhold som henger igjen fra The Troubles (1968-98).
Like alvorlig er det at regionalforsamlinga i Stormont Castle overhodet ikke fungerer fordi det største unionistpartiet Democratic Unionist Party (DUP) og andre lojalistgrupper aldri i realiteten har akseptert førsteminister O’Neill og at Sinn Féin er største parti i forsamlinga.
Utfordrer London
Det vil være “en utmerket tid” til å annonsere en folkeavstemning for Irland 10. april 2028 for å sluttføre Langfredagavtalen som ble undertegnet på denne datoen for tretti år siden. Det mener Nord-Irlands førsteminister Michelle O’Neill (48), den første fra det republikanske partiet Sinn Féin som har innehatt posten da hun tiltrådte i 3. februar i fjor, med Emma Little-Pingelly fra Democratic Unionist Party (DUP) som viseførsteminister.
https://en.wikipedia.org/wiki/Good_Friday_Agreement
Hun utfordrer Labours statsminister Keir Starmer til “å leve opp til forpliktene i Langfredagavtalen”. Riktignok har det blitt høyst tvilsomt hvorvidt Starmer sitter i 10 Downing Street om tre år slik det nå stormer rundt ham, men oppfordringen fra O’Neill blir liggende igjen på statsministerens kontor om han blir tvunget til å flytte ut.
– Det var godt nok for meg å stemme for en demokratisk vei til enhet ved folkeavstemninga i 1998. Vel, når vi feirer 30 år med Langfredagsavtalen, er ikke det et utmerket tidspunkt for den britiske regjeringa til faktisk å tre fram og avklare når grenseavstemninga vil bli holdt, hva parameterne er, og faktisk la folk fokusere tankene sine på å ta en avgjørelse når de faktisk får sjansen til å stemme i folkeavstemninga? spurte hun.
De siste valgene i nord og meningsmålingene bekrefter at det er demografiske endringer på gang på den grønne øya Erin. Det gjelder særlig blant unge ikke-nasjonalister som har vippet målingene til fordel for irsk gjenforening og Erin go bragh («Irland for alltid»). Dermed har spenninga økt, særlig blant unionistene. Mange uttrykker bekymring for de økonomiske endringene som trolig vil følge med irsk gjenforening.
Den britiske regjeringa har ikke vært villig til å diskutere utsiktene for en folkeavstemning, og heller ikke i Dublin har regjeringspartiene, Fianna Fáil og Fine Gael, gjør noe for å drive spørsmålet framover. For taoiseach (statsminister) Micheál Martin fra Fianna Fáil som har en republikansk fortid, er Sinn Féins kampanje et stort irritasjonsmoment som hjemsøker ham. O’Neill håper at resultatene i en rekke valg de neste fire årene ville «sende et klart budskap» til London om at folkeavstemninga er påkrevd.
– Jeg tror det er en valgperiode som faktisk kan gi oss muligheten til å argumentere enda sterkere overfor den britiske regjeringa om at de nå må leve opp til forpliktelsene som ble nedfelt i Langfredagsavtalen, hevder hun.
Og 2028? – Hvorfor ikke? Den britiske regjeringa får ikke velge og vrake. De og den irske regjeringa er medgarantister for Langfredagavtalen. Jeg ønsker at avtalen skal oppfylles i sin helhet, det inkluderer å stille spørsmålet til folket. Hvorfor ikke i 2028, for det er vårt 30-årsjubileum?
Men det pakker seg til med mørke skyer over Storbritannia som vil gli inn over Nord-Irland. Neste statsminister kan hete Nigel Farage fra Reform UK som representerer Clacton i Essex, en av de hardeste brexit-valgkretsene i 2016. Her fikk Farage 46,2 prosent i valget 4. juli ifjor, godt foran den konservative kandidaten med 27,9 prosent og enda lenger foran kandidaten til den suveren valgvinneren Labour med 16,2 prosent.
Reform UK er frenetiske motstandere av å bryte opp United Kingdom og vil motsette seg folkeavstemninger om Irland og Skottland, uavhengig av hva folk der måtte mene.
Husbråk i Stormont Castle
Forsamlinga i Stormont Castle åpnet igjen forrige mandag etter sommerferien. “Stormont sliter med å rettferdiggjøre seg selv” konstaterer Irish Republican News. Forrige sesjon fornyet bare tvilen om framtida til den partisjonistiske lovgivende forsamlinga som har en sammensetning som uttrykker den sekteriske splittelsen. Partiene er delt i nasjonalistiske og unionistiske og en tredje gruppe med “nøytrale” (cross-community) partier. Det største partiet på nasjonalistisk og unionistisk side danner regionalregjeringa.
For første gang er Sinn Féin (27 representanter) større enn DUP (25 representanter) og før det Ulster Unionist Party (UUP) i forsamlinga (irsk: Tionól Thuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Norlin Airlan Assemblie). Den ble opprettet 25. juni 1998 i sin nåværende form som del av Langfredagavtalen. Før det eksisterte det nordirske parlamentet fra 1921 til 1972.
https://en.wikipedia.org/wiki/Northern_Ireland_Assembly
Sinn Féin og DUP har med seg UUP (9 representanter) og Alliance, det “nøytrale”, næringsvennlige partiet som har vokst kraftig og sitter nå med 17 representanter. Det nasjonalistiske Social Democratic and Labour Party (8 representanter) utgjør en slags “offisiell opposisjon”.
Systemet gjør at regjeringa er dynget ned med den daglige styringa og i liten grad evner å håndtere grunnleggende administrative utfordringer for de seks fylkene som utgjør Nord-Irland. Tre av de ni fylkene i grevskapet Ulster (Ulaidh), Donegal, Monaghan og Cavan, ligger i sør og ble skilt ut i mai 1921 for å sikre protestantisk, unionistisk flertall i nord.
Første dag i forsamlinga var preget av protester over den truende forurensninga av Lough Neagh (Loch nEathach), innsjøen som forsyner Nord-Irland med hele 40 prosent av drikkevannet og som med 383 kvadratkilometer er litt større enn Mjøsa (365 km2).
– Vi er vitne til dødsfallet til en kjær slektning: vår slektning Lough Neagh, sa Sinn Féin-representanten Declan Kearney som fortviler over at innsjøen har vært neglisjert i flere tiår.
Samme dag kom det til verbalt sammenstøt i forsamlinga mellom Nuala McAllister fra Alliance som nektet å beklage at hun hadde skjelt ut UUP-representanten Steve Aiken for “å være avvisende og kvinnefiendtlig i sin opptreden i forsamlinga.”
Begge protester berører to forhold ved Stormont Castle: manglende handlekraft til å ta tak i reelle problemer og unionistenes neglisjering og saboterende forakt som nettopp slår inn og lammer det politiske arbeidet.
– Alle, inkludert speakeren og vararepresentantene, må behandle representantene med høflighet. Dessverre blir disse reglene undergravd. Det er ikke akseptabelt å være nedlatende og rope til et hvilket som helst medlem, spesielt ikke fra de som er ansvarlige for å lede og opprettholde disse standardene, beklaget Alliances talskvinne, født i en katolsk familie, men nå erklært ateist. Hun var borgermester i Belfast (2017-18) og representerer Belfast North.
Spørsmål ved politiet
Åpninga av Stormont Castle skjer på bakgrunn av en sommer med sekterisk og rasistisk vold, en infisert blanding av nordirske forhold og smitte fra England som unionistene nå henter ny næring fra. Det “øker tvilen om hvor effektiv desentraliseringa er,” mener Irish Republican News. DUPs viseførsteminister Little-Pengelly avviser helt og holdent kritikken om at den utøvende makta ikke leverer, om lag atten måneder etter at institusjonene ble gjenopprettet på grunn av DUPs “brexit”-fravær under dragkampen mellom London og EU med hensyn til Nord-Irland-protokollen.
https://en.wikipedia.org/wiki/2016_United_Kingdom_European_Union_membership_referendum
DUP har helt siden folkeavstemninga om brexit 23. juni 2016 vært på kant med den nordirske befolkninga selv om partiet fortsatt er størst blant unionistene. DUP trenerer alle prosjekter som løfter det irske, som ombygginga av Casement Park (Páirc Mhic Asmaint) i Belfast, hovedarenaen for gæliske idretter (gaelic games). Unionistene har stanset rehabiliteringa i mange år.
https://en.wikipedia.org/wiki/Casement_Park
Spenninga blir ikke mindre ved at Jon Boutcher, sjefen for Police Service of Northern Ireland (irsk: Seirbhís Póilíneachta Thuaisceart Éireann; Ulster-skotsk: Polis Service o Norlin Airlan), nylig uttalte av PSNI ikke bryr seg «om du er en del av UDA eller hvilket akronym du vil bruke» på spørsmål om de paramilitære unionistenes trusler og vold under Oransjeordenens marsjsesong fra i juli.
Den har 12. juli som høydepunkt for den sekteriske og hovmodige feiringa av slaget ved Boyne 1. juli 1690 der styrkene til kong William av Oranien knuste den resterende hæren til den katolske kongen James 2. (Jakob 2) og befestet protestantenes makt og åpnet for protestantisk innflytting.
I løpet av sommeren har den paramilitære terroristgruppa Ulster Defence Association (UDA), som oppsto under pogromene mot katolske boligområder i 1971, fordrevet katolske familier og immigranter fra sine hjem. Det har skapt furore at Botcher ikke synes å bry seg om identifisere hvilken gruppe eller gruppere som står bak, slik det framgår av utspørringa i det nordirske politistyret om volden og kriminaliteten som særlig fikk utløp i Nord-Belfast, melder Irish Republican News.
Det samme gjentok seg for vel to uker sida. Samtidig gikk unionistiske gjenger til fysiske angrep på sjåfører i budtjenesten Connswater Retail i Øst-Belfast. I intet av tilfellene greip PSNI inn, melder Irish Republican News.
Boutcher legger i stedet til at årsaken til truslene og de voldelige angrepene er tildelinga av boliger i områder hvor det bor protestanter og katolikker, selv om han måtte innrømme at UDA var involvert i truslene som ble rettet mot de katolske familiene og migrantene. Men han hevder samtidig at den lojalistiske volden ikke har blitt sanksjonert av ledelsen i de paramilitære gruppene. Den er det angivelige navnløse «individer» som står bak, ifølge politisjfen.
Boutcher unnlot å svare på spørsmål fra Sinn Féins medlem i politistyret, Gerry Kelly (Gearárd Ó Ceallaigh), om hvorvidt PSNI var klar over en hemmelig avtale mellom politiet og West Belfast UDA og en mellommann som handlet på vegne av beboerne, som kollapset og dermed tvang katolikker til plutselig å flytte ut. Kelly forsøkte å presse Boutcher til å redegjøre for hvem disse “individene” i UDA er.
Kelly (72) er en av Sinn Féins veteraner som hadde en sentral rolle under forhandlingene om Langfredagavtalen. Kelly sitter i Sinn Féins landsstyre (Ard Chomhairle) og representerer partiet i Stormont Castle for Belfast North. Han gikk i 1971 inn i den militante ungdomsorganisasjonen Na Fianna Éireann (Irlands soldater) som ble opprettet i 1909 av den legendariske frigjøringshelten fra Påskeopprøret i 1916, grevinne Constance Markievicz (1868-1927), og tilsluttet seg IRA i Whiterock/Ballymurphy i Belfast etter å ha rømt fra Mountjoy Prison (“The Joy”) i Dublin i januar 1972.
https://en.wikipedia.org/wiki/Gerry_Kelly
Minner fra august 1969
Kritikken retter seg mot at PSNI tillater at UDA og Ulster Volunteer Force (UVF) for delta åpenlyst i unionistenes sekteriske parader med flagg og paroler til støtte for sine terrororganisasjoner, ikke minst etter terrorstemplinga av Palestine Action og hvordan det blir slått ned på.
I stedet har den siste familien i Annalee Street i Oldpark i Nord-Belfast, en bevegelseshemmet kvinne, hennes mann og datter, forlatt sitt “drømmehjem” fordi de har “ingen tillit” til politiet, rapporterer Belfast Telegraph (2. september).
De har levd under konstante trusler siden mai, og gjengene fritt har fått marsjere opp og ned gata. Dette bringer tilbake minnene fra august 1969 for Tony Neeson (83) som bodde i strøket for 56 år siden. Han er intervjuet av Belfastmedia.com:
«Jeg husker som om det var i går at taxien kjørte ned Northumberland Street, og stedet var fullt av folk, RUC-menn og B-spesialsoldater som alle ropte til hverandre og kjørte ned mot Falls, og taximannen sa til meg: “Fenianerne skal ta det i kveld. De skal brenne ned Divis Flats,” Det var natta da Bombay Street og andre gater rundt den ble brent ned til grunnen,” forteller Neeson.
RUC-menn er det daværende lojalistiske politivesenet Royal Ulster Constabulary. B-spesialsoldater var det paramilitære, lojalistiske reservepolitiet. Falls er et katolsk boligområde i Vest-Belfast. Fenianerne er irske nasjonalister fra 1850-tallet. Divis Flats var en sosialt tungt belastet høyblokk nederst i Falls Road med en britiske overvåkingssentral i de øverste etasjene og på taket, som nå er revet.
På 1970-tallet, mens The Troubles (1968-98) raste, lå Annalee Street forfallent. Den ble til slutt revet på 1980-tallet og lå brakk til den igjen ble bygd opp, slik som med den mer kjente Bombay Street mellom katolske Falls Road og protestantiske Shankill Road.
https://en.wikipedia.org/wiki/1969_Northern_Ireland_riots
«Om IRA hadde jaget protestantiske familier ut av et lokalsamfunn, ville den britiske staten gått fra forstanden. Stormont og Westminster ville vært i krisemøter, PSNI ville oversvømme området, og media ville hyle «Tilbake til krigen!». Men når lojalistiske terrorgjenger brenner ut familier med katolsk bakgrunn eller tvinger migrantleietakere til å pakke sammen og dra, er responsen taushet, unnskyldninger og hule replikker om «individer». Denne dobbeltmoralen har alltid vært der – katolikker og migranter blir overlatt til gjengenes nåde, mens Stormonts tungt bevæpnede sikkerhetsavdeling står i bakgrunnen,” mener den sosialistiske, antiimperialistiske organisasjonen Lasair Dhearg.
Førsteminister O’Neill er tydelig med å kreve at PSNI griper inn overfor de elementene av UDA som har vært involvert i truslene, og går lenger i sin vurdering: – UDA burde ikke eksistere. De burde oppløses og håndteres med lovens fulle kraft, og hvis PSNI har vurdert at UDA er involvert på noen måte, må de iverksette umiddelbare tiltak.».
Irske interesser
Dette setter sitt preg på politikken og situasjonen i Nord-Irland i ly av hva som skjer i Storbritannia – og prege “den utrolige samtalen», ifølge O’Neill, som finner sted over hele Irland om folkeavstemninga for “Ireland United”. Samtalen inkluderer “mange medlemmer av det unionistiske samfunnet”, mange med “en britisk identitet”, påpeker hun.
– La oss strekke oss etter noe bedre, for enten det er en Tory- eller Labour-regjering, eller, Gud forby, en Farage-ledet regjering, så ivaretar ikke Westminster våre interesser, fastslår førsteministeren.
– I London handler det om engelske interesser. Vi bør ta kontroll over vår egen skjebne sammen. La oss gjøre dette sammen. La oss skape noe bedre sammen – briter, irer og andre folk som har gjort dette til sitt hjem, vi har alle en del av dette. Det er en evne her til å forme en bedre framtid, og det må være noe bedre. Det er det jeg ønsker. Og jeg vil at andre skal delta i den samtalen. Jeg ønsker alle stemmer hjertelig velkommen; folk som har fått stemmen sin hørt før, og folk som bare ønsker å bli engasjert med alle sine synspunkter. La oss legge det på bordet og planlegge dette.
Sinn Féin-lederen gjentok også sin kritikk av Dublin-regjeringen for å «stikke hodet i sanda» og ikke proaktivt planlegge for konstitusjonelle endringer.
– De har et konstitusjonelt imperativ om å planlegge for enhet. De må skape et rom der vi kan ha samtaler om planlegginga av en ny framtid, en bedre framtid, der hver eneste innbygger som bor her, enten du har en irsk identitet eller britisk identitet. Det er det den irske regjeringa bør fokusere på. De må ta igjen det tapte med der folk er i dag.
Presidentvalget
Hun ber Irlands president (Uachtarán), Michael Daniel Higgings (Mícheál Dónal Ó hUigínn), dikter, kringkaster og sosiolog som avløste Mary McAlesee i 2011, om å bruke sitt kontor til å arbeide for irsk gjenforening. Higgins (84) var kunst- og kulturminister og minister for Gaeltacht (de irskspråklige områdene) fra 1993 til 1997, under taoiseach Albert Reynolds (Fianna Fáil) og John Bruton (Fine Gael), og to ganger borgermester i Gaeltracht-byen Galway (1981-82/1990-91) for Labour.
https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_D._Higgins
Higgings som nå refser EU for ikke ta et oppgjør med Israels folkemord i Gaza, kan ikke stille til gjenvalg 24. oktober. Her står valget mellom Jim Gavin fra Fianna Fáil, Heather Humpreys fra Fine Gael og Catherine Connolly fra Independent (nominasjonen pågår til og med onsdag 24. september).
https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_D._Higgins https://www.youtube.com/watch?v=FGsZL1Lc0Po https://www.youtube.com/shorts/EQL48TQIQ78
Sinn Féin-lederen Mary Lou McDonald gjorde klart på et partimøte i Dún Laoghaire, kystforstaden til Dublin, at hun ikke stiller som kandidat i presidentvalget, men beholder sin plass som Teachta Dála (parlamentariker) for Dublin Central i underhuset Dáil Éireann i parlamentet (Oireachtas). Hun og O’Neill understreker derimot at presidentvalget bør handle om Irlands framtid.
– Vi ønsker at det skal handle om enhet, sa O’Neill i Dún Laoghaire, som betyr fortet til Lóegaire mac Néill (Laoghaire Mac Néill), kongen av Irland fra 428 til 458 som anla borgen for å gjennomføre angrep på Britannia og Gallia (dagens Frankrike, Belgia, Luxembourg og deler av Nederland, Tyskland, Sveits og Nord-Italia.
– Vi ønsker at det skal handle om Irlands plass i verden. Vi ønsker at det skal handle om irsk nøytralitet. Vi ønsker at det skal handle om unge mennesker. Vi ønsker at det skal handle om framtiden.»