Bomber, plyndring, flukt

Bildet: Medya News
Bildet: Medya News

Skyter ned Rojavas modell for Syria

Tyrkia fortsetter sine droneangrep mot kurdiske mål nordøst i Syria.  Syrias nasjonalhær (SNA), Ankaras leiehær av syriske jihadister, plyndrer Manbij, byen som Syrias demokratiske styrker (SDF) oppga som følge av våpenhvileavtalen med USA. 

SDF er forsvarsstyrkene til Den autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (AANES), som organiserer Rojava (Vest-Kurdistan).

Jihadistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) truer med å angripe Rojava fra Deir az-Zur.

President Recep Tayyip Erdoğan har helt siden den siste invasjonen, Operasjon Fredskilden (Barış Pınarı Harekâti) i oktober 2019 uttrykt misnøye med at Russland og USA, fra hver sin kant, begrenset omfanget av okkupasjonen. 

Han har aldri lagt skjul på at han ønsker å få kontroll med hele området nord for hovedveien M4, fra Aleppo og østover til Hasakah (Hesekê) og grensebyen Qamishli (Qamişlo).

Mens Organisasjonen for Levantes frigjøring (Hayat Tahrir ash-Sham, HTS) marsjerte inn i Aleppo fra Idlib-provinsen, gikk SNA (Jaysh al-Waṭani as-Suri) inn fra Afrin mot Manbij (Minbîc), vel tretti kilometer vest for Eufrat.

Manbij har vært frontlinja sør for Al-Bab som Tyrkia inntok under Tyrkias første invasjon, Operasjon Eufrats skjold (Firat Kalkani Harekâti) fra august 2016 til mars 2017.

Manbij har stort sett en arabisk befolkning, med kurdiske, turkmenske, sirkassiske og tsjetsjenske minoriteter. Mange av innbyggerne praktiserer Naqshbandi-sufisme og blir derfor ansett som takfiri (frafalne) eller kafiri (vantro) av de salafistiske jihadistene.

Droner og tungt artilleri

Tyrkia har beskutt Manbij og landsbyene rundt med droner og tungt artilleri fra de okkuperte områdene. SDF (Hêzên Sûriya Demokratîk/Quaat Suria al-Diymuqratia) skal ha skutt ned to droner. Den ene, en tyrkisk Aksungur, i nærheten av Tirbespiyê; den andre en tyrkisk Anka.

Tyrkias droneangrep mot AANES-områdene krever stadig flere sivile livet, inkludert barn, kvinner og eldre, melder de kurdiske Medya News og Firat News (AFN). Minst 37 sivile var drept i slike droneangrep fra mandag til torsdag, opplyser Rojavas informasjonssenter (RIC) som sorterer under AANES.

Det blodigste angrepet fant sted i Ain Issa der tretten mennesker ble drept; seks av dem barn.

Selvforsvarsstyrken SDF har lite å stille opp med mot Tyrkias luftherredømme og den tunge artilleriilden som kommer fra grensetraktene som Tyrkia har okkupert gjennom tre tidligere invasjoner, i 2016, i 2018 og i 2019.

I elleve dager holdt SDF stand under harde kamper om byen, inntil Manbijs militærråd (MCC) gikk med på en våpenhvile. 

Avtalen kom i stand på initiativ fra general Michael Erik Kurilla, øverstkommanderende for USAs sentralkommando (Centcom).

SDF forsøker nå intensivt å forsvare den nye forsvarslinja ved Tishrin-dammen og Qara Qusaq-brua, to strategiske punkt på veien fra Manbij til Kobanê (Ain al-Arab) som nå blir angrepet med tyrkiske Akinci-droner.

Tyrkia har siden mandag angrepet Kobanễ, grensebyen som var tenkt som stasjon på den planlagte tyske jernbanelinja mellom Berlin og Bagdad under 1. verdenskrig, og landsbygda rundt. Ankara har gjennomført minst 160 flyangrep.

Raqqa som var hovedsete i kalifatet til Den islamske staten (IS) fra 2014 til 2017, har blitt angrepet med droner. Tusenvis av nye flyktninger har kommet til Raqqa og Tabqa som ligger i sørenden av den kunstige Assad-sjøen.

«Vår prioritet er å beskytte folk og regionen vår,», sier SDFs talsmann  Farhad Shami til den kurdiske kanalen Ronahi. 

Han minner om ofrene som de kurdiske militsene Folkets/Kvinnenes  forsvarsenheter (YPG/YPJ) og deretter SDF har gjort under krigen mot Daesh (Den islamske staten IS/ISIS).

Det skjer samtidig med at Human Rights Watch rapporterer om titusener av sivile som nå står overfor mangel på husly, vann, mat og helsetjenester. Nye flyktninger strømmer til mottakersentrene i Tabqa, Raqqa, Hasakah og Qamishli.

Erfaringene viser at verden ikke er i stand til å takle flere kriser av slike dimensjoner på en gang. Det har Sudan allerede fått merke.

Overgrep

Mediaoppmerksomheten har de siste dagene vært rettet mot den tilsynelatende blodløse maktovertakelsen i Damaskus, med reportasjer fra Assad-regimets redselshelvete som lenge har vært en godt kjent hemmelighet, selv sett fra utsida av fengselsmurene. 

Overgrepene som følger med SNA, går derimot under mediaradaren. 

Det samme gjelder det presset befolkninga i de kurdiske og flernasjonale bydelene Ashrafieh (Eşrefiye) og Sheikh Maqsoud (Şêx Meqsûd) i Aleppo har blitt utsatt for av HTS. Mange flyktet østover så lenge korridoren mellom Aleppo og Tel Rifaat var åpen.

Shami, talsmannen for SDF som består av kurdere, arabere, assyrere og andre folkegrupper, fordømmer den sekteriske volden som folk har blitt utsatt for av SNA i Shahba (Şehba), Aleppo og Manbij. 

Tusenvis av innbyggere i Manbij har møtt SNA og medlemmer av IS fra sovende celler som har våknet til live eller som fra før befinner seg i SNAs rekker, med protester.

Demonstrantene fordømmer SNAs krigsforbrytelser mens SNA-jihadistene plyndrer byen og brenner blant annet avlingen av hvete og bygg i landsbyene Olshi og Boghaz fredag, ifølge Firat.

Videoer av protestene er blitt lagt ut på sosiale medier. Rapporter fra Monitoring and Information Centre (MIC) med verifiserte videoer og fotoer av krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten siden SNA tok seg inn i området rundt Manbij 27. november. Arresterte blir utsatt for tortur.

SNA rykket inn i byen etter at SDF hadde inngått våpenhvileavtalen med general Kurilla, fortsatt under flystøtte fra Tyrkia. Avtalen ble inngått for at innbyggerne ikke skulle havne i kryssild, ifølge MCC – og fordi USAs utenriksminister Antony Blinken var på vei til Ankara, hvor han fredag hadde samtaler med president Erdoğan og utenriksminister Hakan Fidan.

USA og Tyrkia 

Israel og Tyrkia overhører fullstendig henstillingene om å innstille sine angrep i Syria, fra FN, gjennom generalsekretær António Gutérres og spesialutsendingen for Syria, Geir O. Pedersen, og langt mer lavmælt fra USA, gjennom Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan.

Ingen ting tyder på at Blinken konfronterte Fidan med annet enn de samme rundebordsfrasene som sitter løst om Syrias framtid. De første samtalene fant sted i havnebyen Akaba i Jordan lørdag.

Blinken snakket med Fidan om en interimregjering fram til valg kan holdes som er “inkluderende og ikke-sekterisk, en som beskytter rettighetene til minoriteter og kvinner, en som bevarer statens institusjoner og leverer tjenester til folket,» rapporterer France 24.

Blinken var samtidig opptatt av at lagrene av kjemiske våpen etter Assad-regimet blir funnet og ødelagt. Det er langt på vei carte blanche til Israel om å fortsette å bombe Syrias militære kapasitet til grus. 

Det ligger også i Ankaras interesser med tanke på framtidig politisk og militær innflytelse i naboland til Syria.

Blinken understreket i stedet at USA ikke ønsker et Syria som utgjør en trussel mot nabolandene, ikke omvendt. USA unnlot å rydde plass for kurderne ved forhandlingsbordet i Genève, og Russland var like uvillig til å gjøre det samme under forhandlingene i Astana, hovedstaden i Kasakhstan.

Dette er noe Erdoğan helt og holdent kan slutte opp om – på sine premisser. Tyrkia vil bevare Syrias territoriale integritet og “strukturelle enhet”, framholdt Erdoğan. Han vet at det ikke er akseptabelt for det internasjonale samfunnet å flytte på grenser. 

Han ber om internasjonalt samarbeid for å gjenreise Syrias institusjoner og sikre stabilitet – blant annet slik at de mange syriske flyktningene som befinner seg i Tyrkia, kan vende tilbake.

Han understreket samtidig at det er viktig med “Tyrkias proaktive tiltak for å sikre nasjonal sikkerhet,” som i klartekst betyr å nedkjempe de kurdiske “terroristene” og utradere den politiske modellen som den autonome administrasjonen i Rojava (Vest-Kurdistan) representerer.

I Ankara var Blinken mest opptatt av IS. “Våre land jobbet veldig hardt og ga mye over mange år for å sikre elimineringa av det territoriale kalifatet.” Det er “grunnlag for å sikre at denne trusselen ikke reiser seg igjen. Og det er viktig at vi fortsetter med denne innsatsen,» sa Blinken til Fidan.

Dette er så langt fra de faktiske forholdene som en kan komme og som utenriksdepartementet Foggy Bottom, inkludert Blinken, er fullstendig klar over, gitt de uoverensstemmelsene Washington og Ankara har hatt under krigen i Syria.

Ankara slår AANES og det kurdiske partiet kurdiske Demokratisk forbundsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) som er alliert med Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK) slår i hartkort med IS og al-Qa’ida i sin internasjonale propaganda.

USA og EU har terrorstemplet PKK. Det er også HTS som Blinken lørdag møtte i direkte samtaler i Jordan. Storbritannia har tatt initiativ for å fjerne terrorstemplet fra HTS.

Det er en kampanje på gang i Europa som krever at det samme skjer med PKK og at Abdullah Öcalan”, PKK-lederen som har sittet isolert på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden februar 1999, blir løslatt for å få i gang en ny forhandlingsprosess i Tyrkia.

Vekker IS til live

USAs egne rapporter viser til og militære aksjoner etter at jihadistgruppene inntok Damaskus blir begrunnet med at sovende IS-celler er aktive igjen. SDFs militære leder, general Mazloum Abdi, sier til Sky News at det skjer på grunn av jihadistenes frammarsj og Tyrkias terrorbombing i Nord-Syria. 

Det åpner for at Daesh (IS) kan gå til angrep på SDF eller rett og slett sivile i AANES-området fordi SDF må konsentrere kreftene om å stanse SNA fra å destabilisere regionen, stikk imot Erdoğans forsikringer.

Det kan oppstå et farlig vakuum som gir IS mulighet til å omgruppere, advarer Abdi.

Han ber USA og det internasjonale samfunnet om å holde Tyrkia ansvarlig for å støtte jihadistene som angriper sivile og undergraver den regionale stabiliteten, melder Medya News. Han er fullt klar over at det er Rojava-modellen som er målet.

“Dette handler ikke bare om SDF. Det er et bevisst forsøk på å demontere alt vi har bygget, sa han til Sky.

AANES framholder at dette er en modell for et nytt føderalt Syria, men får neppe gjennomslag for det når ingen av stormaktene eller de regionale aktørene er interessert i at den blir eksempel til etterfølgelse.

“Global sikkerhet avhenger av stabiliteten i denne regionen,” understreket han og advarer om at Erdoğans nyosmanske ambisjoner kan trekke stormaktene inn i en ny konflikt.

«Vi trenger sterkere forpliktelser fra våre allierte. Taushet i møte med aggresjon er medvirkning,» utfordrer han, med klar adresse til USA og dermed også Nato.

Det er en utfordring som Natos nye generalsekretær Mark Rutte fra Nederland synes like lite innstilt på å ta som hans forgjenger Jens Stoltenberg som gjennom hele sin periode leflet med “sultanen av Türkiye Cumhuriyeti”, republikken.

Motsetninga gjenspeiler seg i uttalelsen fra John Kirby, president Joe Bidens sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus: “USA kan ikke tillate handlinger som kompromitterer våre partnere i kampen mot ISIS.” Han understreket samtidig at SDF var en “kritisk alliert”.

Intet har lekket ut fra Ankara om at Blinken, handelsreisende i diplomatiske fiaskoer, konfronterte Erdoğan eller Fidan med offensiven for å utvide “buffersonen” i Nord-Syria.

“Det skal ikke være noen tvil om at vi vil holde enhver organisasjon ansvarlig for å støtte ISIS.” Uttalelsen fra general Kurilla ble hengende igjen i tomme lufta i Ankara da Blinken dro videre til Irak.

Tyrkia er på sin side uroet av meldinger om at Israel har vært i kontakt med SDF med hensyn til å slå ut militære flyplasser, anlegg og våpenlagre som Assad-hæren etterlot seg i Nord-Syria. Det har utløst anklager i Ankara om at Washington er ute etter å styrke SDFs posisjon.

“Forholdet mellom USA, Tyrkia og SDF framhever kompleksiteten i Syria etter Assad,” konkluderer Firat.

Samtaler i Akaba

Flere vil ha ord med i laget med hensyn til Syrias framtid. Lørdag møttes USAs utenriksminister Blinken, FN spesialutsending til Syria, Geir O. Pedersen og EUs nybakte utenrikssjef, Kaja Kallas, Estlands tidligere statsminister, og Tyrkias utenriksminister Fidan i Akaba innerst i Rødehavet.

Verken Russland eller Iran var til stede. Satellitbilder viser at russerne har begynt å pakke ned flybasen Kheimim i Latakia-provinsen ved Middelhavet. Moskva skal være i kontakt med HTS om å få beholde flybasen og marinebasen i Tartus.

På sidelinja, etter møtet, kom åtte land fra Den arabiske liga sammen om en felles uttalelse for “å støtte en fredelig overgangsprosess” i Syria etter president Bashar al-Assads fall og maktovertakelsen i Damaskus, melder Al-Jazeera.

Foruten vertskapet fra Jordan deltok utenriksministrene fra Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene, Qatar, Bahrain og Egypt. De har støttet ulike, ofte rivaliserende jihadistgrupper som har ligget i krig med hverandre, 

Til stede var også Irak og Libanon som har vært involvert i krigen på Assads side gjennom Hizbollah og sjiamuslimske militsgrupper som har blitt ledet av Quds-styrken, utenlandsavdelinga i den iranske revolusjonsgarden Pasdaran.

De gjentar den nå kjente liturgien med at “alle politiske og sosiale krefter” må være representert. De advarte mot “enhver etnisk, sekterisk eller religiøs diskriminering” og ba om “rettferdighet og likhet for alle borgere”.  De legger til grunn FN-resolusjon 2254 fra Genève-forhandlingene i 2015.

En rask gjennomgang av landene viser at ingen av dem oppfyller kravene på hjemmebane – eller har bidratt til dem gjennom sin virksomhet i Syria. Det de fleste av dem har til felles, er å svekke Iran ytterligere og vingestekke den såkalte “Motstandsaksen”.

Det berører samtidig forholdet mellom sunni- og sjiamuslimer i regionen. Over 100.000 syrere, alt overveiende alawittiske sjiamuslimer har de siste dagene tatt seg over grensa til Libanon. Herfra går det en strøm av tidligere flyktninger den andre veien. 

Det går dessuten en strøm tilbake til Syria over grensa fra Tyrkia.

Inkludering er derfor helt fundamentalt og avgjørende for ikke å gjenta gamle feil, understreker Labib al-Nahhas, direktør for Syrian Association for Citizens’ Dignity, som vokter om de syriske flyktningenes rettigheter.

“Nøkkelen til suksess i en så kritisk fase, er inkludering, og ikke gi landet tilbake til et enkelt parti eller en enkelt person. Det var opphavet til problemet vi hadde; det var opphavet til hvordan vi havnet her etter 50 år med diktatur», sa Nahhas til Al-Jazeera.

De arabiske liga-landene fordømte “Israels inngrep i buffersonen med Syria”, Israels flyangrep i Syria, og krevde “tilbaketrekking av israelske styrker” fra syrisk territorium, uten å særskilt nevne den delen av Golanhøydene som Israel erobret under Seksdagerskrigen i juni 1967 og som ble annektert i 1981.

 

PeterM

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *