Reaksjoner i Tyrkia fra alle kanter
Opposisjonen i Tyrkia betegner arrestasjonen av Istanbuls ordfører Ekrem İmamoğlu som et varslet “statskupp”. Imamoğlu blir ansett som en reell utfordrer til president Recep Tayyip Erdoğan ved presidentvalget i 2028. Arrestasjonen og det gjeldende demonstrasjonsforbudet kaster lange skygger over nyttårsfeiringa Newroz og kommer i kjølvannet av avsettelsen av valgte kurdiske ordførere og angrepene på tyrkisk presse. Det skaper dystre utsikter til hvordan Erdoğan vil forholde seg til veikartet for Tyrkia som Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), har utarbeidet.
Når de kommer om morgenen …
Tidlig onsdag morgen innledet politiet en storstilt razzia mot Istanbuls borgermester Ekrem Imamoğlu (53) fra det kemalistiske republikanske folkepartiet (CHP, Cumhuriyet Halk Partisi) og “dusinvis andre” som blir anklaget for utgjøre et “kriminelt nettverk” og for å støtte “terrorisme”.
Dette er stikkord og ekko av kjente anklager som alle peker mot den større politisk operasjon for å vingestekke opposisjonen og følger en periode med konfrontasjoner mellom koalisjonsregjeringa til president Recep Tayyip Erdoğan og byer og kommuner som blir styrt av opposisjonen etter lokalvalget 31. mars i fjor. Statsministerposten ble avviklet i 2018.
Imamoğlu fikk et varsel tirsdag da myndighetene annullerte hans vitnemål fra universitetet i Istanbul hvor han har eksamen i bedriftsadministrasjon og personalledelse. Diplomene er nødvendige for å kunne stille som kandidat ved presidentvalget. Her har Imamoğlu seilt opp som den reelle utfordreren til Erdoğan i stedet for CHPs leder Özgür Özel. Stillinga som borgermester i Istanbul har tradisjonelt vært et like viktig politisk springbrett til presidentembetet som å være ordfører i Mexico by og Buenos Aires i Argentina.
– Vi står overfor en stor undertrykking, men jeg vil at du skal vite at jeg ikke vil gi opp, jeg overlater meg til min nasjon, sa Imamoğlu i sin uttalelse på video der han knyter slipset i sitt hjem før han blir ført vekk av politiet. – Jeg vil fortsette å kjempe mot den personen og hans mentalitet som har brukt hele denne prosessen bare som et verktøy.
Det levner ingen tvil om at “den personen” er en henvisning til Erdoğan.
Langsiktige anklager
Ifølge Istanbuls statsadvokat blir Imamoğlu etterforsket for “å lede en kriminell organisasjon” og blir anklaget for bestikkelser, svindel og for å rigge kontrakter i tilknytning til embetet. En video, “Telle penger i CHP”, som har dukket opp, skal angivelig bevise at İmamoğlu og andre presset forretningsfolk til å betale bidrag, hvitvaske penger gjennom falske transaksjoner og manipulerte kommunale kontrakter for personlig berikelse.
Statsadvokaten beskriver det som en mafia som har vokst fram da Imamoğlu var ordfører i Istanbul-bydelen Beylikdüzü og som nå vil utvide sin “ulovlige virksomhet” over hele byen med 16 millioner innbyggere.
I alt 105 personer skal være under etterforskning.
Statsadvokaten anklager Imamoğlu og åtte andre for “å hjelpe terrororganisasjonene ‘PKK/KCK”. Kurdistans fellesunion (Koma Civakên Kurdistanê, KCK) paraplyorganisasjonen for partier og organisasjoner som er tilsluttet ideologien til Öcalan om demokratisk føderalisme og strekker seg utover Tyrkias grenser.
KCK omfatter blant andre Demokratisk enhetsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) i Syria, Kurdistans fritt liv parti (Partiya Jiyana Azad a Kurdistanê, PJAK) i Iran og Kurdistans demokratisk løsningsparti (Partî Çareserî Dîmukratî Kurdistan, PÇDK) i Irak. KCK-ledelsen som består av Remzi Kartal og Hacer Zagros som leder for landsstyret, og Bese Hozat og Cemil Bayik som leder sentralstyret, blir ansett som del av den reelle politiske ledelsen i PKK.
Anklagene er utformet slik at det tilsynelatende legger opp til en utstrakt rettsprosess som vil holde İmamoğlu fengslet i lang tid om ikke Erdoğan viker for nasjonale og internasjonale protester. Det har han ikke for vane å gjøre.
Det er noe Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ Şenoğlu, de tidligere medlederne for Folkenes demokratiske parti HDP (tyrkisk: Halklarin Demokratik Partisi, kurmanji-kurdisk: Partiya Demokratîk a Gelan), fortsatt erfarer dag etter dag. De ble arrestert 3. og 4. november 2016 på anklager som likner på de som blir rettet mot İmamoğlu, og sitter ennå i maksimum sikkerhetsfengsler. HDP er forløperen til Folkenes parti for likestilling og demokrati DEM (kurdisk: Partiya Wekhevî û Demokrasiya Gelan; tyrkisk: Halkların Eşitlik ve Demokrasi Partisi) i den lange rekka av forbudte kurdiske partier.
“Urban konsensus”-politikken
Det alarmerende i anklagene er at statsadvokaten trekker trådene tilbake til gjenvalget av İmamoğlu i mars i fjor. Der skal İmamoğlu og andre mistenkte bevisst ha deltatt i et initiativ, omtalt som “urban konsensus”, “for å øke PKK/KCKs innflytelse i storbyområder, inkludert å sette opp lister til kommunestyrene med godkjenning fra ledere for terrororganisasjoner”. Det antyder at myndighetene er ute etter å få underkjent lokalvalget i Istanbul – eller valget som helhet siden anklagene refererer til en form for sammensvergelse, “Urban konsensus”, i flere storbyer.
“Urban konsensus” er ikke annet enn et valgtekniske samarbeidet som CHP og DEM/HDP ved lokalvalget i fjor. “Å rette skytset mot urban konsensus, en demokratisk politikk og et politisk samarbeid er et uttrykk for frustrasjon over valgtapet og en politisk hevnhandling,” påpeker DEM i sin uttalelse.
Opposisjonen vant i hele den vestre delen av landet og langs hele middelhavskysten (CHP) og den sørøstre, kurdiske delen av landet (DEM), mens Erdoğans Rettferdighet og utviklingsparti (Adalet ve Kalkınma Partisi, AKP) tok de sentrale delene og deler av den østre delen av Svartehavet, derimot ikke hovedstaden Ankara og området rundt.
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Turkish_local_elections
Blant de som er varetektsfengslet er Mahir Ongun, İmamoğlus presserådgiver, visegeneralsekretær Mahir Polat og Resul Emrah Şahan, ordfører i Şişli, et bydistrikt i provinsen Istanbul, på den andre sida av Bosporus i den europeiske delen av Tyrkia, med vel 280.000 innbyggere.
Arrestasjonene kommer midt i økende spenning mellom opposisjonsstyrte kommuner og Erdoğans regjering, men tidspunktet er ikke tilfeldig. I helga ville CHP utnevne Imamoğlu til opposisjonens kandidat, og søndag er det lokale valg. Demonstrasjonsforbudet i Istanbul i fire dager er dessuten myntet på Newroz (Ny dag), persisk-kurdisk nyttår som faller sammen med vårjevndøgn torsdag (20. mars).
Det er bebudet store demonstrasjoner som vil kreve at Öcalan blir løslatt og at Erdoğan innleder forhandlinger om Öcalans veikart for å løse det kurdiske spørsmålet og demokratisering av Tyrkia.
Erdoğan har heller ikke svart på at PKK har innført ensidige våpenhvile på ubestemt tid.
Anklager om statskupp
Arrestasjonene har utløst reaksjoner og skarpe fordømmelser fra opposisjonspolitikere og ledere i sivile masseorganisasjoner og fagforbund. «Et kuppforsøk mot vår neste president,” ifølge CHP-lederen Özel som har tok over i november 2023 for veteranen Kemal Kiliçdaroğlu som ble kritisert for manglende indre demokrati i partiet.
«Å bruke makt for å overstyre folkets vilje, er et statskupp. Til slutt vil folkets vilje seire, og Tyrkia vil vinne,” skriver Özel på sosiale medier.
Ankaras borgermester Mansur Yavaş fra CHP minner om at “ingen intervensjon mot folkets vilje vil forbli ubesvart” og at “slike handlinger skader demokratiet mest.”
Yavaş har en mørk politisk bakgrunn. Fra 1992 til 2013 var han medlem av Det nasjonale aksjonspartiet (Milliyetçi Hareket Partisi, MHP), det høyreekstreme partiet med fascistiske røtter som nå sitter i koalisjon med AKP, og før det i Det nasjonale arbeidsgruppeparti (Milliyetçi Çalışma Partisi), partiet til Alparslan Türkeş, fascistlederen som grunnla MHP og ungdomsmilitsen Grå ulver (Bozkurtlar), som kledde seg som Den pedagogiske og kulturelle stiftelsen Idealistiske hjerter (Ülkü Ocaklari Eğitim ve Kültür Vakfi), ulver i fåreklær.
– De gjør alt for å hindre at stemmeurnene blir satt opp. Snart vil de lansere svertekampanjer gjennom sine medier og hær av troll, men de vil ikke være i stand til å svekke İmamoğlus rykte, varslet CHP-lederen i Istanbul Özgür Çelik.
– De som forsøker å ta hevn på det republikanske folkepartiet har mistet tilliten og respekten til folket, istemmer Kiliçdaroğlu.
DEM ser arrestasjonen av Imamoğlu som en direkte trussel mot den politiske offensiven som partiet er involvert i med å ta Öcalans veikart opp med de politiske partiene, inkludert en delegasjonsreise til Nord-Irak for å ha møter med kurdiske partier der.
– Dette er et direkte angrep på demokratiet og folkets vilje. Vi avviser dette ulovlige inngrepet og krever umiddelbar løslatelse av İmamoğlu og alle de arresterte, krever Tuncer Bakirhan, den mannlige, kurdiske medlederen i DEM.
Partiets kvinnelige, tyrkiske medleder Tülay Hatimoğullari angriper regjeringa for “å skyve spenninger i samfunnet og polariseringa i forbi punktet der det lar seg reparare.”
– Denne operasjonen, som knuser troen på rettferdighet, er et forsøk på å omforme politikken gjennom rettsvesenet. Det Tyrkia trenger er ikke politirazziaer ved daggry, men mer demokrati og mer rettssikkerhet, advarer hun.
DEM mener at Tyrkia befinner seg i “en rettslig og statlig kupp-prosess rettet mot all politisk og sosial opposisjon,” og partiet krever en umiddelbar slutt på det det kaller “forvalterskap og kuppmentalitet”, heter det i partiuttalelsen onsdag.
Flere partier legger vekt på kuppaspektet, “et sivilt kuppforsøk”, ifølge Det gode partiet (IYI Parti), som blir betegnet som et sterkt høyreorientert, kemalistisk nasjonalistparti. Det brøyt ut fra MHP i skismaet som oppsto mellom partilederen Devlet Bahçeli og Meral Akşener i 2017.
– Akkurat som historia har fordømt tidligere kuppmakere, så vil den fordømme de som står bak dette. Erdoğan kan ikke bringe en nasjon til taushet hvis nasjonalhymne begynner med ordet “Ikke frykt, uttaler Dursun Müsavat Dervişoğlu som har ledet IYI siden 1. mai i fjor.
“Istiklal Marşi” (Uavhengighetsmarsjen) ble nasjonalsang i mars 1921, to og et halvt år før Mustafa Kemal Atatürk etablerte den moderne republikken Tyrkia etter Det osmanske riket i oktober 1923.
– Retten til å stemme og bli valgt, frihet, demokrati, lov og konstitusjonelle rettigheter har blitt suspendert i Tyrkia i dag, konstaterte han.
Gamle brødre
Flere av Erdoğans gamle allierte går nå i rette med “sultanen”, det gjelder blant andre tidligere statsminister (august 2014-mai 2016) og utenriksminister (mai 2009-august 2014) Ahmet Davutoğlu, som også var partileder i AKP (august 2014-mai 2016). Han betegner aksjonen mot Imamoğlu for «et brudd på demokratiske prinsipper og rettsstaten».
– Fengslinga av Istanbuls valgte ordfører på en slik måte er uakseptabel. Denne handlinga gjør bare demokratikrisen i Tyrkia dypere. Regjeringa må forstå at undertrykking av opposisjonelle ikke vil gi stabilitet, men vil i stedet gi næring til ytterligere politisk uro, konstater Davutoğlu, som opprettet Framtidspartiet (Gelecek Partisi, GP) i desember 2019.
En annen gammel våpendrager av Erdoğan, med lang fartstid, men med mindre innflytelse, er Ali Babacan som opprettet Demokrati og framskritt-partiet (Demokrasi ve Atilim Partisi, DEVA) i mars 2020. Babacan var sjefforhandler med EU (2005-08), utenriksminister (august 2007-mai 2009) og visestatsminister (mai 2009- august 2015).
– Dette landets politiske rom blir innsnevret, og budskapet til politikerne er klart: «Jeg har bestemt meg for å sitte ved makta så lenge livet og helsa min tillater det, og ingen andre kan inneha regjeringa.» Om dette er tilfelle, så har Tyrkia gjennomgått et regimeskifte, mener Babacan.
– Rettsvesenet er ikke lenger uavhengig, og rettsstaten blir systematisk demontert. Vi må samlet stå opp mot dette.
Babacans DEVA inngår i den islamistiske alliansen Ny sti (Yeni Yol, YY) som ble opprettet i parlamentet så seint som 4. januar i år, sammen med Framtidspartiet til Davutoğlu og det islamistiske Lykkepartiet (Saadet Partisi) til Mahmut Arikan.
SP er mer forbundet med den islamistiske ideologen Necmettin Erbakan (1926-2011) og statsminister i en kort periode, fra juni 1996 til juni 1997, da han i praksis ble fjernet av militæret på ordre fra det nasjonale sikkerhetsrådet (Milli Güvenlik Kurulu, MGK). Han var forløperen for Erdoğan og AKP for “den moderate islamismen” som en grein av Det muslimske brorskapet.
Lira rasler i kassa
Tyrkiske lira gikk onsdag i bånn, utslått av arrestasjonen av İmamoğlu og hans følge. Lira landet på historisk lave 41,64 mot dollar. Det er første gang en må ut med mer enn 40 lira for en dollar. Lira falt til 44,88 mot euro, som også er rekordhøyt.
Tyrkia har gjennomgått en lang periode med dyrtid og fikk nok et slag med 7,8-jordskjelvet 6. februar 2023 som kostet 44.200 registrerte ofre livet. Økonomi har stått mer i fokus de siste åra enn landets politiske utvikling eller krigføring i Nord-Syria og Nord-Irak eller krigen i Ukraina.
Den politiske kapitalen som Erdoğan og AKP hadde spart opp fram til midten og slutten av forrige tiår, er langt på vei oppbrukt, blant folk som skuler mot økte priser, både på mat og importerte varer, og blant næringslivet som lenge har opponert mot Erdoğan akrobatiske pengepolitikk.
Tyrkia har opplevd kapitalflukt – og den kan nå tilta av hendelsene i Tyrkia og internasjonalt. Finansmarkeder sliter allerede tungt under press fra inflasjon på 65 prosent, og investeringslysten er mager. Den kan bli ytterligere svekket med den politiske uvissheten.
Den slo umiddelbart kraftig ut på aksjemarkedet i Istanbul og en økning i gullprisene. En måtte ut med 4000 lira for et gram gull. Onsdag sto 100 lira i 28,44 kroner.
Analytikere advarer om langvarig ustabilitet og ytterligere svekket økonomisk tillit. Istanbul-børsen (BIST) åpnet med et fall på 6,87 prosent og ble deretter stengt for ikke å trenge helt ned gjennom mosaikken.
Økonomer advarer om at de kommende økonomiske og politiske beslutningene fører til vedvarende politisk spenning som kan føre til ytterligere devaluering av lira og kapitalflukt og forverrer de økonomiske problemene.