Ingen benådning for Öcalan
Tyrkias innenriksminister Ali Yerlikaya fulgte søndag opp den vidåpne dreieboka for “forkjøpskuppet” til president Recep Tayyip Erdoğan ved å avsette Istanbuls borgermester Ekrem Imamoğlu. Samme dag bekreftet Det republikanske folkepartiet (CHP), landets største opposisjonsparti, at Imamoğlu fortsatt er deres presidentkandidat ved valget som er stipulert til 2028. Det kan Erdoğan forsøke å framskynde for å sikre seg en ny presidentperiode om han finner det opportunt. De paramilitære politistyrkene lyktes ikke å stanse de massive demonstrasjonene i helga og retter seg nå mot tyrkiske journalister. Justisminister Yilmaz Tunç avviser at PKK-lederen Abdullah Öcalan kan benådes eller få betinget løslatelse.
Følger Erdoğans dreiebok
Ingen ting i forfølgelsen av Istanbuls populære borgermester er egnet til å overraske. Manuset er for lengst skrevet og følger dreieboka for politisk forfølgelse slik den er blitt utformet etter at “sultan” Recep Tayyip Erdoğan fikk omgjort Tyrkias parlamentarisk system til et presidentstyre med utvidete fullmakter i 2014. Etter å ha skjøvet til side potensielle utfordrere i egne rekker, som tidligere stats- og utenriksminister Ahmet Davutoğlu, tidligere utenriks- og visestatsminister Ali Babacan og tidligere president og statsminister Abdullah Gul, har han brukt de konstitusjonelle fullmaktene til å hengne om sin posisjon – og når skjoldet slår sprekker, bruker han igjen rettsapparatet som sitt politiske instrument.
Først ble Imamoğlu tirsdag i forrige uke strippet for sin bachelor fra universitetet i Istanbul (Istanbul Üniversitesi) som er nødvendig for å kvalifisere som presidentkandidat. Deretter fikk han politiet på døra onsdag morgen og ble arrestert sammen med flere i sin nærmeste politiske krets. Fredag stengte myndighetene entreprenørselskapet hvor borgermesteren er medeier under anklager om fiksing av offentlige kontrakter og bestikkelser, korrupsjon og svindel.
Anklagene om de økonomiske forholdene åpnet for å frata Imamoğlu vervet som borgermester. Anklagene om støtte til terrorvirksomhet, som i klartekst betyr samarbeid eller samrøre med Kurdistans arbeiderparti (Partiya Karkerên Kurdistanê, PKK), er varselet om en langdryg rettsprosess. Den skal gjøre det umulig for Imamoğlu å betjene sitt embete eller å kunne stille ved presidentvalget, når det måtte komme. Det synes mer og mer å ligge i Erdoğans hender.
(se bloggen: Erdoğan "forkjøpskupp". Reaksjoner i Tyrkia fra alle kanter)
Myndighetene forsøker å bygge opp anklagen om et mafianettverk rundt Imamoğlu og hans økonomiske virksomhet vi. De inkluderer ordføreren i Istanbul-bydelen Beylikdüzü, Mehmet Murat Çalık, og Resul Emrah Şahan, ordføreren i Şişli i den europeiske delen av provinsen Istanbul, i nettverket. De ble internert sammen med rundt hundre andre samme dag som Imamoğlu.
Søndag ble Resul Emrah Şahan avsatt under terrorisme-anklager som et midlertidig tiltak”, slik det heter fra innenriksdepartementet. Guvernøren i Istanbul-provinsen har satt inn guvernøren i Şişli-distriktet, Cevdet Ertürkmen, som fungerende ordfører. Onsdag skal byrådet i Istanbul velge en erstatter for İmamoğlu, ifølge Medya News.
“19. mars-kuppet”
Arrestasjonen av Imamoğlu kom få dager før det kemalistiske republikanske folkepartiet CHP (Cumhuriyet Halk Partisi) skulle utpeke ham til partiets presidentkandidat. Søndag bekreftet CHPs partileder Öner Özel i sin Newroz-tale i Saraçhane-parken i Istanbul at Imamoğlu fortsatt er CHPs presidentkandidat – med over 14,8 millioner stemmer fra primærvalget søndag bak seg.
– Vi er ikke redde. Dette landet er vårt. Dets folk er vårt. Vi marsjerer med dem og for dem, sa Özel under feiringa av det persisk-kurdiske nyttår som faller sammen med vårt vårjevndøgn (i år 20. mars) i den største politiske manifestasjonen i Tyrkia på mer enn et tiår.
Mange kurdiske velgere deltok i primærvalget til CHP ved å stemme i såkalte “solidaritetsurner” for å markere at det kurdisk-tyrkiske Folkenes parti for likestilling og demokrati DEM (kurmanji-kurdisk: Partiya Wekhevî û Demokrasiya Gelan; tyrkisk: Halklarin Eşitlik ve Demokrasi Partisi) støtter opp under Imamoğlu som samlende kandidat for store deler av opposisjonen.
Frammøtet i det første primærvalget noen gang var stort. Det understreker den politiske bevegelsen fra lokalvalget 31. mars i fjor og misnøyen i befolkninga over Tyrkias økonomiske og politiske tilstand.
Özel gjorde alt i sin tale for å gå i rette med uttalelsene til Ankaras CHP-borgermester Mansur Yavaş tidligere på dagen. Her sa Yavaş om Newroz-feiringa i Cizre i det kurdiske sørøst, ikke langt fra grenseovergangen Harbur til Nord-Irak: – I går, på et sted i øst, mens det ble viftet med hva jeg anser som filler, delte politiet ut sukkerspinn til de som deltok på det møtet.
Yavaş har en mørk politisk bakgrunn som medlem fra 1992 til 2013 av Det nasjonale aksjonspartiet (Milliyetçi Hareket Partisi, MHP), det høyreekstreme partiet med fascistiske røtter som nå sitter i koalisjon med AKP, og før det i Det nasjonale arbeidsgruppeparti (Milliyetçi Çalışma Partisi).
Begge er knyttet til Alparslan Türkeş, fascistlederen som grunnla MHP og ungdomsmilitsen Grå ulver (Bozkurtlar) som jaktet på kommunister og revolusjonære, tyrkere såvel som kurdere.
De nedlatende og kurderfiendtlige uttalelsene fra Yavaş utløste protester under søndagens Newroz-markering i Yenikapi i Istanbul. De ble Özel nødt til å besvare for ikke å åpne for underliggende betente motsetninger mellom CHP og DEM til tross for det valgtekniske samarbeidet i det siste lokalvalget. DEM og andre kurdiske partier mener at CHP ikke har kommet langt nok i oppgjøret med sin tyrkisk-sjåvinistiske historie mot kurdere og andre minoriteter siden Mustafa Kemal Atatürk opprettet det sekulære partiet i 1921, vel to år før den moderne tyrkiske staten ble opprettet på ruinene etter det osmanske riket.
– Jeg feirer nok en gang Newroz for alle mine kurdiske brødre og søstre. Og herfra sender jeg hilsener til Selahattin Demirtaş, som sitter i Edirne-fengsel og var medleder i partiet sitt da han ble fengslet, minnet Özel om.
Demirtaş og Figen Yüksekdağ Şenoğlu var medledere i DEMs forløper, Folkenes demokratiske parti (HDP, tyrkisk: Halklarin Demokratik Partisi; kurdisk: Partiya Demokratîk a Gelan). Begge ble arrestert i november 2016 og har sittet i høyrisikofengsler siden. Det kaster lange skygger over arrestasjonen av Imamoğlu.
Det valgtekniske samarbeidet blir omtalt som “urban-konsensus” som innebærer å ikke stille rivaliserende lister for å hindre Erdoğans islamistiske parti Rettferdighet og utviklingspartiet (Adalet ve Kalkınma Partisi, AKP) å vinne valgkretser. Dette blir nå brukt av innenriksminister Ali Yerlikaya og påtalemyndighetene til å underbygge anklagene om støtte til “terrorister”.
Newroz-mobilisering
Özel benyttet anledninga til å understreke betydninga av Newroz som et symbol for frihet og motstand og enhet mellom det mangfoldige Tyrkia:
– Dagene da vi alle skal danse halay, er nær, sa han.
Halay, eller govend på kurdisk, er den tradisjonelle sirkeldansen hvor folk knytter hender og beveger seg i rytme, som de to folkeslagene har til felles – og flere med dem i regionen. Istanbul er en pluralistisk by, framholdt Özel.
– I dag har ikke bare Ekrem İmamoğlu, men selve Istanbul blitt arrestert. Det er ingen juridisk forklaring på dette. Denne byen tilhører kurdere og tyrkere, alevitter og sunnier, CHP-velgere og AKP- og MHP-velgere og DEM-tilhengere. Ekrem İmamoğlu er den valgte ordføreren for alle de 16 millionene istanbuliter. I denne halay for frihet vil vår borgermester Ekrem være der; det samme vil Selahattin Demirtaş, Figen Yüksekdağ og alle våre urettmessig fengslede, valgte venner, avsluttet Özel med et Newroz Pîroz Be! (God Newroz!).
Özels reprimande av Yavaş ble tatt imot av DEM. Partiets medledere, tyrkiske Tülay Hatimoğullari og kurdiske Tuncer Bakirhan, fordømmer arrestasjonen og avsettelsen av İmamoğlu som “et politisk kupp” mot rettssikkerhet og demokrati, melder de på X søndag. De krever at han umiddelbart blir løslatt. Ingen har rett til å bruke rettsvesenet til å blande seg inn i hva 85 millioner mennesker måtte mene ut fra sine egne interesser om å forbli ved makta, mener Hatimoğullari. Hun peker på Erdoğan.
Bakirhan advarer om at dette vil øke spenninga i landet og skape uro i samfunnet som kan føre til “stor skade for den interne freden”. Han forsikrer at DEM vil fortsette protestene og kreve at avgjørelsen raskt blir omstøtt.
Massearrestasjoner
Det er det lite som tyder på ut fra hvordan sikkerhetsstyrkene går til verks. I løpet av helga var vel 1100 personer arrestert, inkludert ti journalister og to pressefotografer, ifølge Mezopotamya Agency. Politiet sprer om seg med hardplastkuler (det er ikke myk gummi!), CS-gass og pepperspray i store doser og vannkanoner. De stormet møtet i Saraçhane-parken og spredte folkemengden med plastkuler før de gikk løs med køller og slag og spark. Mange ble skadde.
Izmirs medisinske forening er en av flere som kritiserer bruken av pepperspray og advarer mot de fysiske og psykiske følgene av de kjemiske komponentene som blir brukt mot demonstrantene i så store mengder og uten restriksjoner.
– Vold mot fredelige demonstranter er uakseptabelt. Vi står med folket og vil fortsette å kjempe for demokrati og rettferdighet, lovde Özel, og CHPs partileder i Istanbul, Özgür Çelik, rettet sine verbale salver mot politihovedkvarteret på Vatan-avenyen i megabyen, med anklager om grov mishandling og tortur. Çelik peker på at mobiler og datamaskiner blir tappet for all informasjon. Advokatforeninger og menneskerettsorganisasjoner jobber på spreng med å forsøke å gi de arresterte rettslig assistanse med tanke på å gå til rettslige søksmål mot myndighetene.
Samtidig har myndighetene senket tempo på nettet eller har skrudd det av. Regjeringa har gitt ordre om å stenge ned over 700 sosiale medier-kontoer, målrettet mot kjente aktivister på X.
Mediakrig
Erdoğan-regimet var allerede i gang med målrettede angrep på media før arrestasjonen av İmamoğlu. Det gjaldt både tyrkiske og kurdiske pressefolk som dekker demonstrasjoner og protester mot at Ankara avsetter valgte ordførere i kurdiske byer og distrikt
Andre dekker Tyrkias militære offensiv og støtte til sin leiehær av syriske jihadister, Syrias nasjonalhær (Jaysh al-Waṭani as-Suri, SNA), i Nord-Syria.
Her har en rekke journalister blitt drept i tyrkiske rakett- og droneangrep; mange av dem ved den strategisk viktige Tishrin-demningen som sivile har slått seg ned på for å hindre nye bombetokter som truer med å få demninga til å briste og påføre enorme skader og massedød i Eufrat-vassdraget. Ankara gjør alt for å hindre objektiv reportasje om Tyrkias militære virksomhet i nabolandene Syria og Irak.
De første demonstrasjonsforbudene gjaldt Istanbul til over helga. Forbudet er forlenget og utvidet og gjaldt mandag Izmir og Adana. Demonstrasjonene har likevel spredt seg til Ankara, Eskişehir, rett vest for hovedstaden, og en rekke byer i Anatolia i sørøst.
At politiaksjonene går målrettet etter mediafolk, røper at de er politisk styrte. Det blir forsterket av at politiet nå angriper en rekke mindre partier på venstresida. I Istanbul er det meste av ledelsen i Tyrkias kommunistiske parti (Türkiye Komünist Partisi, TKP) internert, inkludert den lokale partilederen Ahmet Dincel, Arda Haciyusufoğlu, medlem av politbyrået, og tre andre.
https://en.wikipedia.org/wiki/Communist_Party_of_Turkey_(modern)
Det sosialistiske Venstrepartiet (Sol Parti) som ble opprettet i 1996 som Frihet og solidaritet-partiet (Özgürlük ve Dayanışma Partisi, ÖDP), melder at advokaten Deniz Demirdöğen, som sitter i partiets arbeidsutvalg, er innbrakt av politiet.
https://en.wikipedia.org/wiki/Left_Party_(Turkey)
Liknende meldinger om arresterte lokale partiledere på venstresida, journalister, akademikere og kunstnere, kommer fra Izmir og andre byer. I Izmir har Didar Gül fra Sosialistisk frihetsparti (Toplumsal Özgürlük Partisi, TÖP) som ble opprettet i 2020, et medlem av bandet Praksis, Soner Küçükergüler, og den tidligere lederen for advokatforeninga i Izmir, Özkan Yücel, blitt buret inne.
I Adana, der Seyhan-elva renner ut i Middelhavet, krevde demonstrasjonstoget på Turgut Özal-bulevarden at regjeringa går av og krav om «Rettferdighet og rettigheter for alle» og «Vi vil vinne gjennom enhet».
Alle midler blir brukt til å kriminalisere politisk motstand, sier jurister til Medya News. Det understreker den eksplosjonsartede veksten i antall internerte samtidig med at restriksjonene blir trappet opp.
Selv det statlige mediaregulerende kringkastningsstyret (Radyo ve Televizyon Üst Kurulu, RTÜK) som ble opprettet i 1994, har sendt ut advarsler til media mot å dekke demonstrasjonene. RTÜK består av ni medlemmer som den store nasjonalforsamlinga (Türkiye Büyük Millet Meclisi) har valgt.
Advarslene som RTÜK-lederen Ebubekir Şahin har kommet med, har blitt skarpere for hver dag med protester, med trusler om at konsesjoner og lisenser vil bli inndratt under anklager om “å bryte nasjonale standarder” og “oppfordre til sosial uro”.
Şahin har navngitt flere og beskyldt dem for å være “talspersoner for illegale organisasjoner”.
– Vi gjentar at de som oppfordrer folk til å gå ut i gatene, gir en plattform for ulovlig retorikk eller kringkaster på en partisk måte i strid med loven, vil møte sanksjoner som spenner fra langsiktige kringkastingsforbud til endelig tilbakekalling av lisenser, advarer Şahin og anbefaler media om å utelukkende basere seg på “informasjon fra autoriserte kilder”.
Bysantinsk regi
Spennet i reaksjonene antyder at de er del av en kampanje og er regisserte fra øverste hold. Medya Haber oppsummerer: “Massearrestasjonene, undertrykkinga av offentlige samlinger, målrettet sensur, ulovlig digital undertrykking og truslene mot pressa markerer et betydelig vendepunkt i Tyrkias pågående demokratiske tilbakegang. Den økende mobiliseringa av innbyggere, sammenstilt med aggressiv statlig gjengjelding, antyder en dypere krise som reiser presserende spørsmål om framtida til politiske rettigheter og rettsstaten i landet,” oppsummerer Medya News
Den som ikke ble nevnt i CHPs taler, var den fengslede PKK-lederen Abdullah “Apo” Öcalan, bortsett fra i de kurdiske markeringene hvor han i høyeste grad var til stede.
“Öcalans forslag tilbyr en demokratisk åpning; ikke saboter den med arrestasjoner,” oppfordret DEM-medlederen Bakirhan. Han oppfordret tyrkiske myndigheter til å anerkjenne Öcalans oppfordring til fred som innebærer at PKKs gerilja, Folkets forsvarsstyrker (Hêzên Parastina Gel, HPG) har gått til ensidig våpenhvilen. Fra Erdoğan har det vært ubehagelig taust overfor alle oppfordringer fra politiske hold, i Tyrkia og Europa, til å ville gå i forhandlinger om Öcalans veikart for Tyrkia for å løse det kurdiske spørsmålet og inngå demokratiske reformer.
(se bloggen: "Ingen Öcalan, ingen våpen. Hva nå, Erdoğan?")
Utspillet fra Öcalan ble lagt fram 27. februar fram av DEM-delegasjonen som nå har besøkt PKK-lederen for tredje gang på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden 28. desember. Her understreker han behovet for dialog og demokratiske reformer som den eneste farbare veien til fred i Tyrkia.
Hendelsene som nå ruller over Tyrkia, kunne ikke vært mer illustrerende – og samtidig ikke mer illevarslende om hvordan Erdoğan forholder seg til utspillet med “19. mars-kuppet”.
– Dette er ikke et budskap begrenset til det kurdiske samfunnet. Det snakker til hele landet – kvinner, arbeidere, ungdom, pensjonister og de undertrykte, understreket Bakirhan i sin Newroz-hilsen og insisterte på at det må sees på som “et samlende politisk veikart for å løse langvarige spørsmål om ulikhet og undertrykking i Tyrkia”.
Dette var det første publiserte budskapet fra Öcalan på fire år. Han har sittet på Imrali i 26 år, fra han ble kidnappet av den tyrkiske nasjonale etterretninga MIT (Millî Istihbarat Teşkilati), i ledtog med CIA og israelske Mossad, i Kenyas hovedstad Nairobi i februar 1999. I lange tider av gangen i total isolasjon.
(se bloggen: “Å få Öcalan i tale. Da Klassekampen møtte Öcalan”)
– Viljen til seksten millioner mennesker kan ikke fengsles, sa Barikan om arrestasjonen av Imamoğlu med referanse til Istanbuls innbyggertall. – Vi kjenner altfor godt til denne dreieboka, sa han med referansen til de fengslede HDP-lederne Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ.
– Nå blir den brukt mot CHP-politikere. Dette er ingen isolert beslutning. Den er en del av systemiske tiltak for å undertrykke den politiske vilja og å utslette handlingsfriheten til hele lokalsamfunnet. Kostnadene ved denne politikken er tydelige: økonomisk kollaps, diplomatisk isolasjon og økende uro. Verden ser på et land som forsøker å bringe sine egne velgere til taushet.
Intet nytt fra Erdoğan
PKK kritiserer Erdoğan for ikke å ha respondert på Öcalans utspill 27. februar som PKK har gitt sin tilslutning til. Da PKK gikk til ensidig våpenhvile, svart forsvarsdepartementet med å kreve at PKK umiddelbart og vilkårsløs legger ned våpnene permanent og gikk selv til nye droneangrep. PKK-veteranen Duran Kalkan som sitter i ledergruppa sammen med Murat Karayilan og Cemil Bayik, opplyser at de ikke har sett forbedringer i Öcalans soningsforhold utover at han nå får sporadiske besøk.
Öcalans oppfordring om å flytte den militære konflikten inn i rettslige og politiske rammer har ikke blitt møtt med konkrete tiltak fra Ankara, “alt er som det var”, konstaterer den gamle kommandanten.
– De vil at PKK skal forsvinne, men uten å tilby en troverdig måte å møte kurdiske ambisjoner eller løslate Öcalan.
Kalkan påpeker at “ingen andre har den autoriteten” enn Öcalan til å kalle inn til en fullverdig kongress der PKK vedtar å legge ned våpnene. Å legge ned våpnene uten legale og konstitusjonelle garantier er ikke aktuelt, fastslo Kalkan og pekte på at det gjorde årets Newroz-feiring til “en ikke rutinmessig Newroz”, men til en massemønstring for Apos løslatelse. Regjeringa “har glidd tilbake til sin gamle holdning av fornektende avslag,» mener han.
Kalkan er heller ikke imponert over internasjonale reaksjoner. Mange har stilt seg positivt til oppfordringene om å finne en fredelig løsning, men avstår helt og holdent fra å legge press på Ankara og “insistere på måter som vil sikre en rettferdig løsning og en slutt på Öcalans isolasjon.» PKKs ensidige våpenhvile er ikke evigvarende om det ikke skjer noe fra den andre parten, “bare når Öcalan er løslatt, kan PKK diskutere sin framtid,” betonere Kalkan.
Det er langt fra gitt. Justisminister Yilmaz Tunç utelukket forrige mandag at Öcalan ville bli benådet, angivelig fordi “retten til å håpe er ikke et begrep i vår lovgivning.” Han avslår forhandlinger om å frigi Öcalan og avslo anklagene om mishandlinger med at det er “antiterrortiltak” under en pressekonferanse i Ankara i forbindelse med Iftar, avslutninga av ramadan.
Han avviste glatt enhver spekulasjon om at Öcalan er kvalifisert for en betinget løslatelse under en såkalt «rett til håp»-bestemmelse.
– Den betingede løslatelsesperioden for livsvarig fengsel er 24 år, mens for skjerpede livstidsdommer er den 30 år. Men for de som har fått dødsdommer omgjort til skjerpet livsvarig fengsel, er det ingen betinget løslatelse, ifølge Tunç.
Igjen er Tyrkia i konfrontasjon med europeisk lovgivning. «Retten til å håpe» er et internasjonalt rettslig prinsipp, anerkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK), som hevder at innsatte som soner livstidsdommer, bør ha mulighet til overprøving og potensiell løslatelse etter en viss periode, forutsatt at de viser rehabilitering,” skriver Medya News.
Dette er en rettstvist som ikke bare gjelder Öcalan, men har pågått over flere år under en breiere diskusjon om menneskerettigheter og fengselsforholdene i Tyrkia. Tunç avslo samtidig forespørselen om at Öcalan kunne komme med en video-hilsen i anledning Newroz.
Igjen bruker regimet formelle argumenter som om det ellers er bundet av rettslige prinsipper og lovgivning: “En direkte videoforbindelse er uaktuelt. Fengselsbestemmelsene tillater innsatte å skrive brev og ringe under visse betingelser.”
Det er åpenbart at Ankara ikke anser Öcalans oppfordring til PKK om ensidig våpenhvile som noe som kvalifiserer til å lempe på Öcalans rettslige vilkår. Oppfordringa om våpenhvile gjelder bare PKK, ikke den tyrkiske staten, fastholder justisministeren.
– Det er ingen våpenhvile. Målet er å frigjøre landet vårt fra terrorisme. Om PKK reagerer positivt, vil det bety en slutt på terrorisme i Tyrkia. Om ikke, vil bekjempelsen av terrorisme vedvare.
Det er heller ikke snakk om noe generelt amnesti ut fra de reguleringene som justisdepartementet angivelig har foretatt i det siste, som å ikke la terminalt sjuke fanger dø i fengsel.
– Men å tolke dette som generelt amnesti er misvisende. Spørsmålet som diskuteres, er utvidelsen av tiltak for prøveløslatelse for de som har hatt fordel av covid-19-relaterte fengselspermisjoner, presiserte han før Tunç kategorisk avviste anklagene om isolasjonen av Öcalan som tyrkiske og europeiske menneskerettsorganisasjoner og advokatforeninger for lengst har dokumentert.
– Det er ingen isolasjon. Tidligere hevdet de at han hadde dårlig helse, men ingenting av det var sant. Han holdes under forhold i samsvar med regelverket, akkurat som andre innsatte, hevdet Tunç.
– Retten til å håpe eksisterer, det er en rettighet, kontret Bakirhan etter det ukentlige parlamentarikermøtet i DEM tirsdag da han avviste justisministeren Tunçs påstand om at konseptet ikke eksisterer i tyrkisk lov. Bakirhan pekte på avgjørelser fra EMK og annen internasjonal juridisk preseden og at Tyrkia er bundet av universelle juridiske standarder – Hvis universelle juridiske prinsipper skal opprettholdes, må “retten til håp” anerkjennes. Dette er ikke noe vi har funnet på. Hvis en løsning skal finnes, hvis fred skal oppnås, må “håp” være en del av likninga.
– Skal vi tro at det ikke er isolasjon? Har Öcalan møtt advokater eller familie de siste fire åra? Dette er skammelig, utfordret han.
Justisministerens avslag kom samme dag som DEM hadde samtaler med Erdoğans regjeringsparti AKP i Ankara bak lukkede dører.
Nye møter
DEM-delgasjonen besto av medlederne Tülay Hatimoğullari og Tuncer Bakirhan, samt parlamentarisk tal person Sirri Süreyya Önder og parlamentarisk nestleder Gülistan Kiliç Koçyiğit. De ble tatt imot av AKPs nestleder Efkan Ala, talsmann Ömer Çelik og parlamentariske nestledere Abdullah Güler og Özlem Zengin.
Hatimoğulları understreket hvor viktig det er med direkte kommunikasjonslinjer mellom Öcalan og PKK for å legge til rette for fredsforhandlinger. Her tok Bakirhan opp Tyrkias fortsatt bombing av områdene rundt den syriske grensebyen Kobanê (Ain al-Arab) som nettopp hadde kostet ni sivile livet.
DEM har tidligere hatt møte med CHP, kommunistpartiene Arbeiderpartiet (Emek Partisi, EMEP) og Tyrkias arbeiderparti (Türkiye Işçi Partisi, TIP) og det islamistiske trekløveret Framtidspartiet (Gelecek Partisi), ledet av tidligere stats- og utenriksminister Ahmet Davutoğlu, Demokrati og framskrittspartiet (Demokrasi ve Atılım Partisi, DEVA) og Lykkepartiet (Saadet).