Intens maktkamp i Bolivia
Bolivias president Luís Arce Catacora har mistet all oppslutning i regjeringspartiet Movimiento al Socialismo (MAS), i masseorganisasjonene og blant middelklassen som nå rammes hardt av den samme økonomiske krisa som har truffet den uformelle sektoren med full tyngde. Den tidligere bankmannen er politisk insolvent og sitter igjen med bare deler av byråkratiet han selv har ansatt. Nå har han trukket seg som kandidat ved presidentvalget 17. august, mens flertallet setter sin lit til at tidligere president Evo Morales Ayma skal bringe landet på fote igjen, viser meningsmålingene.
Forfatningsdomstolen prøver nok en gang å nekte Evo å stille til nok en presidentperiode. Det kan utløse voldsomme uroligheter selv om høyresida som sto bak kuppet mot Morales i 2019, nå er splittet og uorganisert. Evos tilhengere er villig til å stenge ned landet for å få ham tilbake, Evo o nada, Evo eller intet.
Men som ved ethvert valg i las Américas: Bakom lurer den lunefulle Trump-administrasjonen med utenriksminister Marco Rubio.
Den bankerotte økonomen
Onsdag 14. mai gjorde president Luís Arce Catacora, økonomen som var både finansminister og minister for økonomi og offentlig finans (2006-17 og 2019) under president Evo Morales Ayma (65), opp saldo. Han har ikke lenger noen politisk kapital igjen fra da han tiltrådte som president etter kuppdronninga Jeanine Áñez i begynnelsen av november 2020.
Han har kommet fram til at han ikke stiller til gjenvalg fordi han ikke lenger har noen politisk støtte, verken fra sosialistbevegelsen Movimiento al-Socialismo (MAS) eller andre deler av befolkninga. Selv folk som har hatt mer enn nok av Morales, får ikke regnestykkene til å gå opp fordi økonomien er i minus og Arce har vist de siste to åra, om ikke lenger, at han ikke er i stand til å styre av egen kraft.
Det nytter ikke lenger å skyve ansvaret for tingenes tilstand over på Morales. Det viser fraksjonskampen i “det politiske instrumentet for folkenes suverenitet (MAS-Instrumento Político por la Soberanía de los Pueblos) i Asamblea Legislativa Plurinacional, den flernasjonale folkeforsamlinga i La Paz.
Onsdag for to uker siden kunngjorde Arce at han gir avkall på gjenvalg for en ny femårsperiode som har vært preget av uro siden MAS-IPSP gjenvant makta i november 2020 etter høyrekuppet mot Morales.
“Jeg har i dag informert det bolivarianske folket om min bestemmelse om å avstå mitt kandidatur for gjenvalg som president,” skrev Arce på sosiale medier 14. mai. “Jeg gjør det i min klareste overbevisning om at jeg ikke vil være en faktor i den folkelige avstemninga og langt mindre vil legge til rette for et fascistisk, høyreorientert prosjekt som søker etter å ødelegge den flernasjonale staten.”
Mobiliserer for Evo
Samme dag brøt forfatningsdomstolen igjen grunnloven og opprettholdt kjennelsen om at Morales er forhindret fra å stille til valget for en ny periode siden hans to presidentperioder allerede er oppbrukt.
Folkeavstemninga i 2016 sa nei til å endre bestemmelsen om to presidentperioder i konstitusjonen, men MAS-flertallet i nasjonalforsamlinga gikk likevel på tvers av domstolen og vedtok at Morales likevel fikk stille i 2019.
Det var et valg han vant skulle det vise seg, men det var etter at kuppet som brakte Áñez til presidentpalasset var blitt gjennomført.
Den siste kjennelsen satte fart i mobiliseringa for Evo. Mandag ble utlyst som “siste sjanse” for Evos kandidatur. Det ble aldri lagt skjul på at massemobiliseringa hadde til hensikt å få Arce til å gå av, for ikke å gi ham sjansen til å gå videre med sitt prosjekt om å framsette en “Frente Amplio-kandidat, en breifront-kandidat, som kan samle “den breieste enheten” i venstrebevegelsen for å «bekjempe Bolivias plyndringer,» meldte Al-Jazeera.
“Bare folkets forente kamp kan sikrer den beste framtiden for Bolivia. Vår stemme vil være samlet mot trusselen fra høyresiden og fascismen,” skrev Arce.”Bare folket kan be meg om å avslå mitt kandidatur. Vi vil adlyde folkets mandat for å redde Bolivia, nok en gang,” kvitterte Morales på sin konto.
Han fikk umiddelbart respons. Massemobiliseringa og utsiktene for alvorlige uroligheter i et land på vei ned i det økonomiske marsvinhullet, fikk den fjerde forfatningsdomstolen i La Paz til å oppheve forbudet mot Partido Acción Nacional – Boliviano (PAN-Bol) om å gå til valg med Morales som presidentkandidat.
Kjennelsen mandag åpner for at Evo kan stille til sitt fjerde presidentvalg om PAN-Bol registrerer ham som kandidat innen 6. juni. Men valgmyndighetene (TSE) motsetter seg kjennelsen. Partiets leder Ruth Nina har allerede prøvd å registrere sitt parti to ganger. Hun har blitt stoppet av tungt bevæpnet politi og avvises av TSE.
Partiet oppsto 7. mars 2018 med Romny Soruco som president, Abdías Cárdenas som visepresident og Nina som partileder under slagordet “Pan para Bolivia” (Brød til folket). Det ble erklært disolución (oppløst) av valgkommisjonen (TSE) 7. mai. Arce har ikke levert brødet, men PAN-Bol mener ikke sirkus.
Domstolen besluttet mandag at valgkommisjonen tilbakekalte registreringa av partiet på feilaktig grunnlag, ved en prosedyrefeil. Kjennelsen gjelder også Evo Pueblo (Estamos Volviendo Obedeciendo al Pueblo = Vi vender tilbake i lydighet overfor folket) som Morales har bygd opp under fraksjonsstriden som har rast mot Arce i MAS, masseorganisasjonene og urfolkbevegelsene.
Evo sendte inn registreringa sammen med registreringa av PAN-Bol.
I forrige uke kunngjorde Evos advokat, Wilfredo Chávez, at kandidatlista til Evo Pueblo var blitt presentert på e-post med akronymet til PAN-Bol på et tidspunkt da verken Evo Pueblo eller PAN-Bol hadde juridisk status. Det er nå endret med domsavsigelsen.
Truet av destabilisering
Terninga er kastet, alea jacta est, som Julius Caesar angivelig kvad da han skulle krige mot krigsherren Gnaeus Pompeius Magnus (106-48 fvt), eller se tiran los dados på spansk. Mandag erklærte PAN-Bols lidér Nina at Evo er partiets kandidat, med Wilma Alanoca (46), en journalist og tv-programleder, som visepresident.
Alanoca har sittet i bystyret i El Alto, urfolkstorbyen som kneiser over La Paz på 4000 meters høyde, verdens høyestliggende storby. Hun var kultur- og turistminister under Morales fra januar 2017 til november 2019. Hun har vært del av den interne partikampen i MAS i El Alto hvor det ble brukt mot henne at hun hadde søkt asyl på den meksikanske ambassaden i nesten et år under høyrekuppet.
Ifølge rivalen i El Alto hadde hun dermed ikke oppfylt kravet om to års botid i Bolivia fordi ambassaden i henhold til “internasjonale standarder […] er konstituert på meksikansk territorium, under meksikansk suverenitet”.
Morales og Nina mener at kjennelsen mandag utfordrer kjennelsen i forfatningsdomstolen fra 2023 som fastsetter to presidentperioder. Retten presiserte da at “diskontinuerlige vilkår”, at presidentperioden ikke er sammenhengende, ikke endrer dette forholdet.
Dette blir utfordret av den Interamerikanske menneskerettsdomstolen (CIDH), av Evo og av hans tilhengere. De mener at hans tilbakestilling fra 2019 teller.
Den andre utfordringa ligger i at valgkommisjonens frist for registrering av kandidater utløp 19. mai. PAN-Bol viser til at partiet innrapporterte sine kandidater digitalt før tidsfristen løp ut. TSE hevder imidlertid at bare lovlig registrerte partier slipper gjennom valgkommisjonens portal. PAN-Bol ble underkjent fordi partiet ikke oppnådde tre prosent ved valget i 2020. Kjennelsen mandag stadfester partiets legale status fra før 19. mai, slik at fristen nå er 6. juni.
Forfatningsstriden truer med å destabilisere Bolivias demokrati, advarer flere analytikere, ifølge det uavhengige nettbasert nyhetsbyrået MercoPress. Det ble etablert i Montevideo i Uruguay i 1996 og dekker nyheter fra Latin-Amerika og det sørlige Atlanterhavet generelt, med særlig fokus på frihandelsområdet Mercosur – også på spansk fra 2008. Men dette er i høyeste grad en politisk kamp som strekker seg langt inn og høyt opp i rettsapparatet og som bærer i seg kontroversene fra presidentvalget i 2019, både det at Morales stilte og at resultatet ble annullert.
Annulleringa som la grunn for kuppet, skjedde med aktiv innblanding fra generalsekretæren i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Luís Almagro, Uruguays tidligere utenriksminister (2010-15) under nylig avdøde president José “Pepe” Mujica. Almagro som ble OAS-sjef i 2015, ble ekskludert fra Frente Amplio i 2018 under breifrontens president Tabaré Vázquez for sin USA-vennlige linje og personlige vendetta mot Venezuelas president Nicolás Maduro.
Valgkampen er nå innringet av den juridiske striden på den ene flanken og massemobilisering til fordel for Evo på den andre. Det skjer under en overhengende økonomisk krise der eksporten har falt som en stein siden 2022, der sentralbanken er i ferd med å gå tom for dollar og annen hard valuta og der inflasjonen er langt høyere enn det offisielle tallet på 7,26 prosent, for øyeblikket minst 15,2 prosent.
“Å redde Bolivia”
Arce har allerede spilt ut sitt kort. Nå stiller han til senatet for et MAS-IPSP som viser seg som et åpent autoritær parti. Samme dag som han trakk seg, lanserte han Eduardo del Castillo, minister for presidentens kontor og tilsvarende innenriksminister, som presidentkandidat for MAS-IPSP og distanserte seg entydig fra Morales.
Arce vil ha en avpolitisert, teknokratisk regjering for “å redde Bolivia”. Han har selv ligget under “feilmarginen” på meningsmålingene, hvilket betyr at han har “null støtte” og derfor oppfordrer til “enhet”, mener Jorge Soria som er et erfarent medlem av MAS-IPSP og medlem av Rødt her hjemme. Han er min politiske veiviser gjennom tynnlufta i Andesfjellene.
Castillo (36) har lagt seg på en “lov og orden”-linje, og det er ingen tilfeldighet at avløseren hans, Roberto Ríos, kommer fra posten som visesikkerhetsminister. Del Castillo er glad i voldsbruk for å konfrontere de gjentatte mobiliseringsbølger det siste året.
Dette viser høyredreininga i MAS, mener Soria.
https://en.wikipedia.org/wiki/Eduardo_del_Castillo
Men MTS er truet av TSE og Rodríguez holder på å slutte en alianse med UCS. Med røttene i samme organisasjon som Evo har han den siste tida framtrådt som leder for sin egen blokk, androniquistas og bryter nå åpent. Den utgjør den tredje fraksjon i regjeringspartiet ved siden av arcistas og evistas. Han vil ha en avpolitisert, teknokratisk regjering.
Senator Andrónico Rodríguez Ledezma (36) fra Cochabamba, en cocalero md erfaring fra fagbevelsen, har nå varslet at han likevel stiller som kandidat for Alianza Popular (AP) med Mariana Prado som makker.
Alliansen er bygd opp rundt Movimiento Terce Sistema (MTS), partiet til Félix Patzi (57) som tok over i 2018 etter Integración Para el Cambio (IPC) som Patzi dannet i 2010.
Men MTS er truet av TSE, og Rodríguez er i ferd med å slutte allianse med det høyrepopulistiske Unidad Cívica Solidaridad (UCS).
Rodríguez blir fortsatt regnet som evista, med røtter i samme organisasjon og tidligere nære forbindelser til Evo siden cocalero-bevegelsen i Cochabamba. Han har den siste tida framtrådt som leder for sin egen blokk, androniquistas, i MAS. Den utgjør den tredje fraksjon i regjeringspartiet ved siden av arcistas, og evistas. Han vil ha en avpolitisert, teknokratisk regjering.
https://en.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%B3nico_Rodr%C3%ADguez
Eva Copa Murga (38), tidligere president i senatet for La Paz for MAS (2015-20), stiller som kandidat for det ferske partiet Morena (Movimiento de Renovación Nacional), med tidligere talsmann for president Arce, Jorge Richter, som visepresident.
Morena, med en urfolkprofil, blir plassert som centroizquierda (sentrumvenstre) på den politiske skalaen. Men Eva Copa deltok sist helg i en politisk seanse organisert av Harvard og betalt av den rike us-bolivianske teknologi-entreprenøren Marcelo Claure. Han hadde inviterte alle kandidater på høyresida til å høre på blant andre Argentinas tidligere Mauricio Macri, den høyreekstreme venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado og Colombias tidligere president Iván Duque, våpenbror av tidligere president Álvaro Uribe som bokstavelig drepte alle forsøk på fredsavtaler med geriljabevegelsene FARC og ELN.
Morena ble opprettet 12. januar med sikte på valget i august. Den tidligere aymara-studentlederen Copa har vært borgermester i El Alto siden 2021 som uavhengig.
https://en.wikipedia.org/wiki/Eva_Copa
Et trekk ved den nye bevegelsen Evo Pueblo er at partiet har det eneste programmet som er forfattet av de sosiale bevegelsene som dannet Evo Pueblo da de mistet retten til å representere MAS-IPSP gjennom en høyst tvilsom avgjørelse fra valgmyndighetene, påpeker Soria.
Det tradisjonelle høyre
På den tradisjonelle høyresida stiller tidligere president Jorge Fernándo “Tuto” Quiroga (august 2001-august 2002) for Movimiento Bolivia Libre (Libre). Quiroga (65) plasseres som en mellomting mellom kristelig- og sosialdemokrat med tidligere bakgrunn fra Poder Democrático Social (Podemos, 2005-09) og Partido Demócrata Cristiano (PDC, 2014-18) i partiporteføljen.
Samuel Doria Medina stiller for den nasjonale enhetsfronten Frente de Unidad Nacional (FUD) som brøyt ut av Movimiento de la Izquierda Revolucionaria – Nueva Mayoría (MIR–NM) i desember 2003. Partiet er nyliberalistisk og sentrum-høyre og medlem av den sosialdemokratiske Sosialistinternasjonalen.
Ultrakonservative Partido Demócrata Cristiano (PDC) stiller med Rodrigo Paz Pereira, senator fra Tarija som representerer Comunidad Ciudadana (CC).
Det høyrenasjonalistiske Autonomía Para Bolivia – Súmate (APB Súmate) skilter med sin leder, forretningsmannen og den pensjonerte offiseren Manfred Reyes Villa, borgermester i Cochabamba.
Høyresida frykter at Evo kommer tilbake, men Soria mener at det ikke henger noen umiddelbar kuppfare i lufta. Høyresida er ikke i stand til å organisere det eller har oppslutning for det blant de væpnede styrkene. De klarer heller ikke å samle seg bak en felles kandidat.
Høyre er blitt marginalisert etter president Áñez. I 2019 klarte høyresida å mobilisere middelklassen bak kuppet. Det er de ikke lenger i stand til.
Brist i bærebjelken
En tommelfingerregel er at folk i Bolivia stemmer på (politiske) ledere, ikke på partier eller partiprogrammer. Det gjelder over hele linja. Det er langt fra uvanlig at registrerte partier er til salgs, med og uten anførselstegn. Partiene er som tomme skall å regne, men fortsatt registrerte.
Dommere og domskjennelser er også politiske varer. Der står også kampen om å skrive om grunnloven for å inkludere en lov om at ingen kan stille til høyere verv, fra borgermester til president, mer enn én gang i livet.
Ingen ting er derfor sikkert. De siste dagene har det kommet meldinger om at de første veisperringene er reist, i Potosí, og at det er innledet sultestreik i Sucre. Onsdag kom det til kraftige sammenstøt mellom opprørspolitiet og evistas og cocaleros i hovedstaden La Paz med krav om at Evo for stille, melder The Australian.
Arce har mistet troen på valgkommisjonen, derfor går han hardt til verks med stridsgass overfor Evos tilhengere som protesterer og aksjonerer, mener Soria. I dag er det tvekampen mellom regjeringa og den store mobiliseringa som pågår som bestemmer om Evo Morales får registrere seg og kan delta i valget. Det er kravet fra hundretusener, kanskje millioner. De krever dessuten sin rett til å stemme på den kandidaten de setter høyest.
Med kandidater som Eva Copa, Eduardo del Castillo og Andrónico Rodríguez er det den tradisjonelle høyresida som ser ut til å svekkes. Bolivia har havnet i det paradokset at det politiske spekteret domineres av nye aktører med røtter i MAS-IPSP. De risikerer å gravlegge den demokratiske og kulturelle revolusjonen som Bolivia har vært gjennom siden 2006, mens høyresida ser det hele fra utsida. Det er bare Evo Morales som står i veien for dem og utgjør den reelle forskjellen, mener Soria.
Dynamitt og sinte gubber
Situasjonen er labil. Det har den vært lenge. Urolighetene ble intensivert da forfatningsdomstolen i slutten av oktober stadfestet forbudet mot Morales fra desember 2023.
Det hadde da lenge sydet rundt det angivelige kuppforsøket som Arces håndplukkede general Juan José Zuniga i juni i fjor. Zuniga anklaget Arce for at fattigdommen økte og for vanstyr. Han hevdet at Arce hadde overtalt ham til å begå operettekuppet. Arce ble derfor anklaget for autogolpe (selvkupp) fra flere hold, ikke bare fra evistas.
Mens opposisjonspolitikeren Marcelo Pedrazas for CC fra det sørlige departementet Chuquisaca slo fast at “i 2025 vil vi ha et valg uten Evo Morales på stemmeseddelen” og varslet “en ny æra i Bolivias politikk”, betegnet advokaten til Morales, Orlando Ceballos, diskvalifiseringa av Evo som politisk motivert. Evistas rigget til veisperringer, tok soldater som gisler og krevde at Arce gikk av.
Morales anklaget myndighetene for å stå bak et attentatforsøk mot ham i Cochabamba i slutten av oktober mens han var på vei til radiostasjonen Kawsachun Coca. Arce-administrasjonen svarte med å anklage Morales for å stå bak drapsforsøket på seg selv fordi skuddene som ble avfyrt mot bilen hans, kom idet den forsøkte å kjøre fra narkotikapolitiets veikontroll. Bilen hadde fjorten kulehull.
Innenriksminister Eduardo del Castillo hevdet derimot at konvoien til Morales hadde skutt mot politiet og kjørt over en politimann. “Señor Morales, ingen tror på det teateret du har satt opp,” sa Del Castillo til media.
Ifølge regjeringa fraktet bilen til señor Morales narkotika og den hevdet at Morales hadde gitt ordre om at bilen skulle brennes for å slette alle bevis. Radiostasjonen viste en video av tre kulehull i frontruta og blodet fra sjåføren.
Mange hendelser i Bolivia skjer under mystiske omstendigheter som det tar tid å bringe klarhet i og til å sortere i gjensidige anklager. 1. november tok en bevæpnet “irregulær” bande over en militærpost vel 160 kilometer øst for byen Cochabamba i den sentrale delen av landet. Den tok soldater som gisler samtidig med at politiet gikk til angrep på evistas med tung tåregass i La Paz.
Banden la beslag på geværer og ammunisjon og ble umiddelbart anklaget for forræderi. Lokalfjernsyn viste uniformerte soldater med hendene bak på ryggen. Angrepet på militærposten ble satt i sammenheng med en tidligere aksjon der politi og militær skulle rydde en veisperring på veien mellom Cochabamba og Oruro. De ble møtt med dynamitt, meldte Reuters.
Lovløse tilstander brer seg. I begynnelsen av april kom det til sammenstøtet mellom to gruvekollektiver som slåss om tilgangen til gullårer. Seks personer ble drept da en ladning med dynamitt gikk av 3. april ved gruveleiren i Yani, vel 150 kilometer nordvest for La Paz, ifølge al-Jazeera. Eksplosjonen slo ut strømmen i den lille gruvebyen Sorata hvor de to kollektivene opererer, Hijos de Ingenio og Señor de Mayo.
Kollektivene har oppstått som alternativer til de statseide og private selskapene. Selskapene blir anklaget for å hyre inn løsarbeidere på lave lønninger ut fra svingningene i markedet.
Dette startet under den dype økonomiske krisa i 1985 da Bolivia ble gjort til “mønsterland” for Det internasjonale pengefondet (IMF) under president Victor Paz Estensorro fra høyrepartiet Movimiento Nacionalista Revolucionario (MNR). Han satt i Palacio Quemado tre ganger, fra 1952 til 1956, fra 1960 til 1964 og fra 1985 til 1989.
Fallet i prisene på mineraler på verdensmarkedet førte til at det statlige Corporación Minera de Bolivia (COMIBOL) ble midlertidig stengt. Titusener av gruvearbeidere ble stengt ut mens sektoren ble privatisert på direktiv fra IMF.
Det eksisterer i dag flere colectivos enn de som jobber i Comibol og private selskap. Dette har ikke MAS-regjeringene fått bukt med. Det statlige selskapet har blitt Bolivias største selskap under Morales (2006-19), men fortsatt fins det anslagsvis 1600 gullgravere i kollektivene. De selger det de vinner ut til andre selskap. Det er risikofylt geskjeft, både med hensyn til inntekter og arbeidsforhold.
Hvem har skylda?
Arce står ikke alene ansvarlig for den kritiske situasjonen som Bolivia befinner seg i. Han tok over konkursboet etter Áñez og høyrebevegelsen med base i Santa Cruz og Tarija. Men ting har gradvis forverret seg, og de siste to åra har det gått stadig fortere.
I 2022 besluttet Arce å utsette folketellinga i landet. Det utløste dødelige protester i Santa Cruz som slo tungt inn i hverdagsøkonomien og tente ny fare for kupp.
Årsaken var at høyresida anklaget Arce for å ville skjule befolkningstilveksten i Santa Cruz. Folketallet ligger til grunn for statlige overføringer og for representasjon i nasjonalforsamlinga.
Arces popularitet har falt i takt med at inflasjonen har steget til sitt høyeste siden etterdønningene av finanskrakket i USA i 2008 og nedgangen i den globale økonomien som rammet den kinesiske råvareboomen i flere søramerikanske land. Den generelle inflasjonen har steget til femten prosent på årsbasis og er fortsatt på vei oppover.
Verre er det at inflasjonen på matvarer er på 25 prosent, og ennå høyere på basisvarer, rapporterer Soria som er i hyppig kontakt med media i hjemlandet. Den er på 100 prosent på oksekjøtt, over hundre prosent på kylling og 200-300 prosent på karbohydrater som pasta og ris til tross for at det meste blir produsert i Bolivia. Brød er blitt fem ganger dyrere den siste måneden. Det begynner å bli vanskelig å få tak i mel og andre ingredienser.
Det er dette folk reagerer mest på, og de ser at staten smuldrer opp. Valutaen, boliviano, synker som blylodd, og sentralbanken går tom for dollar og hard valuta fordi gassreservene blir tømt. Det gjør at svartebørsen blomstrer.
Det samme gjør smuglinga av varer, ikke ulikt det som skjedde med subsidierte varer fra Venezuela til Colombia. De gir god pris i utlandet, gevinsten blir vekslet inn i dollar som gir enda bedre gevinst på svartebørsen tilbake i Bolivia. Der er bolivariano halvert i kurs mot dollar sammenliknet med den offisielle vekslingskursen, og varemangelen presser prisene ytterligere i været. Små og mellomstore bedrifter får ikke tilgang på valuta som er rasjonert,
Bolivia går mot økonomisk kollaps. Landet eksporterte naturgass; det var hovedinntekten. Nå går det i minus: Landet må importere gass og annen energi. Årsaken er økonomisk kollaps som er blitt forsterket under Arces administrasjon.
Prosjekt som ble satt i gang under Morales i 2016-17 har gått i stå. Det gjelder produksjonen av solpanel og egenprodusert litium og vind- og vannkraft med tanke på eksport til Peru og Paraguay. Produksjonen av gjødsel er like dødt; eksporten til Brasil er stanset. Det samme gjelder importen av bensin og diesel som er underlagt rasjonering.
Det rammer folk direkte, særlig i byen der den uformelle sektoren utgjør åtti prosent. Regjeringa har siden 2023 forsøkt å krympe markedet. Inflasjonen rammer alle, men ingen hardere enn den uformelle sektoren. Heller ikke middelklassen klarer denne gangen “å kjøpe seg fri” med tilgang til valuta, og regjeringa har begynt å trykke penger.
Derfor har ikke befolkninga vendt seg mot Arce; flere ser til Evo som “redninga”, garantisten som i kraft av sin person og internasjonale nettverk kan framstå som garantist for lån og investeringer for å få produksjonen og økonomien på fote igjen. Det har oppståtte en følelse av “Evo eller intet”, hvor intet innebærer fare for en blodig periode.