Offensiv mot Gaza by
Offensiven for å sikre full militær kontroll med den vestre delen av Gaza by og omegn ut mot kysten, har fått navnet “Gideons vogner 2”, oppkalt etter den militære lederen, dommeren og profeten som dukker opp i den sjuende boka i den hebreiske bibelen Tanakh (Gamletestamentet), “Dommernes bok”, som framgangsrik hærfører mot den midjanittiske hæren med sin tallmessige underlegne hær.
For Israel er det ikke snakk om hvorvidt Hamas underkaster seg, men at palestinerne som folk gjør det, i Gaza, på Vestbredden og i det annekterte Øst-Jerusalem. Det er utgangspunktet for den “tostatsløsninga” som europeiske og arabiske land nå jobber med å tilrettelegge for fordi “det fins intet alternativ”. Problemet er at den “tostatsløsninga” innebærer noe som til forveksling vil være som Israels “Emirat-løsninga”, eller “Åttestatsløsninga”.
Men det fins alternativ. Det starter med å stanse folkemordet på Gaza og hindre at det sprer seg til Vestbredden.
Folkemordskrigen fortsetter
Offensiven for å utslette resten av Gaza by, den største palestinske byen i de okkuperte områdene, er ingen begrenset offensiv for å tvinge fram en kapitulasjon fra Hamas og de andre motstandsgruppene. Det er fortsettelsen av den folkemorderiske krigen selv om den åpenbart ikke har fastlagte sluttmål utover å fortsette folkemordet med hunger, nå fastslått og bekreftet av FN, som våpen. At statsminister Binyamin Netanyahu avviser anklagene om at sulten nå har passert FN-skalaen for hungernød, som løgn, vitner om utslettelsen av Gaza ikke henger på om Hamas løslater de resterende levende gislene og kapitulerer uten vilkår.
Som ordentallet Gideons vogner 2 tilsier er dette en reprise på den forrige offensiven i mai i Gaza med det erklærte målet å knuse Hamas.
https://en.wikipedia.org/wiki/May_2025_Gaza_offensive
Og som ordenstallet tilsier, lyktes den ikke. Fredag ble det publisert tall, basert på data fra Israels væpnede styrker (IDF) at rundt 8900 palestinske motstandsfolk fra Hamas og Islamsk jihad hadde blitt drept eller trolig drept fram til mai i år, 19 måneder etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.
Dødstallet i Gaza sto fredag i 62.622, før drapstallene fra Israels bombetokter lørdag hadde tikket inn.
Tallene er satt sammen av den britiske avisa The Guardian, det israelsk-palestinske +972 Magazine og det hebraiske Sikha Mekomit (Local Call). De viser at 83 prosent av de da 52.928 registrert drepte palestinere (14. mai) var sivile; bare 17 prosent var palestinske soldater. – Denne andelen sivile blant de drepte ville være uvanlig høy, spesielt siden det har pågått i så lang tid, sier Therése Pettersson fra Uppsala Conflict Data Program, til The Guardian. Det sporer sivile tap over hele verden. – Hvis du peker ut en bestemt by eller et slag i en annen konflikt, kan du finne liknende tall, men svært sjelden totalt sett, påpeker Petterson. I globale konflikter som UCDP har fulgt siden 1989, utgjorde sivile en større andel av de døde bare i Srebenica (92 %) i den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, men ikke under den bosniske krigen generelt (57 %), i folkemordet i Rwanda (99,8 %) og under den russiske beleiringa av Mariupol (95 %) i Donetsk oblast i Ukraina fra 24. februar til 20. mai, i to måneder, tre uker og fem dager, i 2022. Her ble den beryktede Asov-brigaden, med SS-runen Wolfsangel på uniformene, nedkjempet av den russiske hæren. "Det tilsynelatende forholdet mellom sivile og stridende blant de døde er ekstremt høyt for moderne krigføring, selv sammenlignet med konflikter som er beryktet for vilkårlige drap, inkludert borgerkrigene i Syria og Sudan (2023-24: 49,5 %) og Syria," skriver The Guardian. UCDP-tallene for Sudan (2023-24) og Syria (2011-24) viser 49,5 og 29 prosent og ti prosent for Ukraina (2022-24).
Okkupere Gaza by
Israelsk media lekket 4. august at statsminister Binyamin Netanyahu hadde planer om å okkupere resten av Gaza-stripa, 365 kvadratkilometer, like stor som Mjøsa. Den underliggende hensikten er å tvangsflytte store deler av befolkninga i sør hvor det skal opprettes “humanitære byer”, ifølge forsvarsminister Yisrael Khan.
Det dreier seg i virkeligheten om enorme konsentrasjonsleire som skal få palestinere til å ville flykte fra Gaza. Målet er å tømme det meste av områdene nord for Netzarim-korridoren og Wadi Gaza som løper ut i Middelhavet rett nord for Deir at-Balah.
Beslutninga skal ha overrumplet erfarne kommentatorer i Channel 12 (Keshet 12) som kom på lufta i november 2017 for å erstatte Channel 2, og den kommersielle høyreekstreme Channel 14 (Keseth 14). De står begge Netanyahu nær.
Inntil lekkasjen kom var toppoppslaget i Keseth 14 samme dag at det var gitt ordre om å likvidere alle Hamas-ledere i utlandet, slik tidligere statsminister Ismail Haniyeh ble 31. juli i fjor i Teheran. Det skjedde i forbindelse med innsettelsen av Irans nye president Masoud Pezeshkian.
Siden skjedde det en rask dreining. På slutten av dagen hadde Netanyahu avgrenset offensiven til bare å gjelde Gaza by og områdene i nord. Dagen etter, 5. august, snakket Netanyahu om “full erobring” om Hamas ikke umiddelbart kapitulerte og løslot alle gisler, levende og døde.
Deretter ble det innkalt til et mindre kabinettmøte som ble fulgt av et åtte timer langt møte i sikkerhetskabinettet. 8. august ga kabinettet sitt tilsagn til planen som allerede var under oppmarsj, ifølge høyst uvanlige satellittbilder fra NBC News fra grenseovergangen Karni som må ha vært klarert med IDF.
Ha’aretz hadde da rukket å spekulere i hvorvidt Netanyahu ville tvinge Hamas tilbake til forhandlingsbordet for å bøye seg fra Israels diktat.
Frykt, våpen og kamuflasje
Dette ble satt i sammenheng med den psykologiske krigføringa som angivelig er Israels primære taktikk, ifølge Palestine Chronicle som legger vekt på at frykt er et viktig våpen i Israels hensikt å fordrive palestinere rundt om på Gazastripa og helst ut av området.
Frykten er dessuten nødvendig for å dekke over at Israel på langt nær har nådd sine militære mål, selv om det er en vill og bevisst løgnaktig overdrivelse når Netanyahu påstår at Hamas vil kunne være i stand til å gjennomføre nok et 7. oktober-angrep. (Det blir fortsatt gjennomgående omtalt som “terrorangrep” i vestlige media, mens det i virkeligheten var et meget godt gjennomført militært angrep – med terroristiske utslag.)
Å skape forvirring om offensivens mål, kan være en del av den psykologiske krigsføringa utad – og for å kamuflere økende motsetninger innad i militære rekker og overvåkings- og etterretningstjenesten over den militære strategien på Gaza og dens nasjonale og internasjonale politiske konsekvenser.
Lekkasjene har kommet fra statsministerens kontor, og motsetningene mellom forsvarssjef Eyal Zamir og forsvarsminister Katz har krysset linjene for militærsensuren som hviler tungt over israelsk media, påpeker journalisten og filmskaperen Robert Inlakesh i Palestine Chronicle.
Han nærer mistro til om motsetningene er reelle og ikke bare misledende og avledende for videre planer om å gå til nye angrep mot Libanon og eventuelt Iran.
Ennå mangler det en reell og omfattende rapport over ødeleggelsene fra den tolv dager lange bombekrigen i Iran, fra 13. til 24. juni. Det samme gjelder for krigen mot Libanon.
https://en.wikipedia.org/wiki/Iran%E2%80%93Israel_war
Mangelen på rapportering var en vesentlig årsak til det målrettede drapet på Al-Jazeera-journalistene og fotografene Anas ash-Sharif (28), Mohammed Qreiqeh (33), Ibrahim Zaher (295) og Mohammed Noufal (29).
Offensiven skal tåkelegge, både med hensyn til sivile og militære palestinske og israelske tap under “Operasjon Gideon’s Chariots 2”, vel vitende om at dette har blitt sensitive temaer på hjemmebane og internasjonalt. Nok en del av den psykologiske krigføringa, og en uhyggelig reprise av drapet av Al-Jazeera-journalisten Hossam Shabat 24. mars, ved starten av “Operation Gideon’s Chariots 1”, seks dager etter at Israel brøyt den eneste våpenhvilen i krigen. Den trådte i kraft 19. januar. Målet var som nå, å knuse Hamas ved å ta i bruk nye våpen under en ny militær taktikk.
https://en.wikipedia.org/wiki/2025_Gaza_war_ceasefire
Samme våpen, samme taktikk
Samme våpen, samme taktikk, samme folkemorderiske resultat under verre omstendigheter enn noen gang under 22 måneder. Det er det de første nyhetene fra den nye offensiven går ut på. Minst 51 palestinere ble drept da israelske styrker tok seg dypere inn i Gaza by, opplyste medisinske kilder til Al-Jazeera lørdag midt på dagen. Merkava-stridsvogner har tatt seg inn i bydelen Sabra som ligger vegg i vegg med Zeitoun som er beleiret som DF har hamret mot den siste uka i opptrappinga til offensiven.
Tidlig lørdag morgen åpnet IDF ild med artilleri mot telt med fordrevne palestinske familier i Asdaa, nordvest for Khan Yunis i den sørlige enden av Gaza. Her ble minst seksten mennesker drept, deriblant seks barn, ifølge medisinske kilder.
Samme dag ble ytterligere seksten personer drept i sin desperate kamp etter mat, både ved “Morag-aksen” sørøst for Khan Yunis og ved Netzarim-korridoren i nord. Ifølge Gazas helsemyndigheter var mer enn 2076 palestinere drept og 15.300 såret på de fire matvareutdelingsstasjonene til leiesoldatfirmaet Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som alle ligger på IDFs militære områder, innen lørdag siden utdelingene startet 27. mai.
https://en.wikipedia.org/wiki/Gaza_Humanitarian_Foundation
Likevel, intensiteten i offensiven tatt i betraktning, blir det reist spørsmål ved om IDF er i stand til å gjennomføre den planlagte operasjonen utover å drepe flere sivile og øke sultedøden ved å ta noen flere kvadratkilometere med flatbombet land.
Har IDF kapasiteten som trengs? Har de nyinnsatte styrkene utholdenheten som trengs gitt de rapportene om soldatenes og reservistenes beskaffenhet som har kommet fra IDF selv – og gitt de rapporterte manglene i de ulike enhetene som har vært i aksjon i Gaza og i Libanon hvor Israel fortsatt har stasjonert styrker på fire fronter?
IDF har selv anslått at okkupasjonen av hele Gaza kan ta fra to til fem år, og at å okkupere og sikre hele Gaza by og fordrive opp til en million palestinere, vil kreve minst 200.000 soldater, med vekt på minst.
Dette må skje samtidig med at Israel har beordret 850.000 palestinere å forlate den nordlige delen av Gaza. Dette betyr i realiteten rein etnisk renskning fra nord.
Tvilen brer seg
Mer enn 600 tidligere ledende sikkerhetsoffiserer har i et brev til president Donald Trump, datert søndag 3. august, bedt USA om å gjøre slutt på krigen i Gaza. Blant de som har skrevet under er tidligere Mossad-sjef Tamir Pardo, tidligere Shin Bet-sjef Ami Ayalon og tidligere visehærsjef Matan Vilnai. De oppfordret Trump til å øve press på statsminister Netanyahu for å få slutt på den nesten to år lange konflikten som har herjet Gaza.
«Alt som kunne oppnås med makt har blitt oppnådd. Gislene kan ikke vente lenger», skrev gruppa Commanders for Israel’s Security (CIS) i et innlegg på X, der de delte brevet.
CIS hevder at IDF har oppnådd to av sine tre mål med makt ved «å demontere Hamas’ militære formasjoner og styring». Det tredje målet med å bringe tilbake alle israelske fanger, kan «bare oppnås gjennom en avtale», hevder de, ifølge Al-Jazeera.
«Stopp Gaza-krigen! På vegne av CIS, Israels største gruppe av tidligere [militære] generaler og tilsvarende medlemmer fra Mossad, Shin Bet, politi og det diplomatiske korps, oppfordrer vi dere til å avslutte Gaza-krigen.Dere gjorde det i Libanon. Det er på tide å gjøre det i Gaza også», står det i brevet.
Dette er en konklusjon med hensyn til punktene om Hamas som pensjonert generalmajor Giora Eiland, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver, sa seg uenig i i slutten av januar, vel ei uke inn i våpenhvilen. Generalen bak den såkalte Generalplanen, som innebærer en blokade av Nord-Gaza og tvangsfordrivelse av palestinere fra området, mente allerede da at militære aksjoner ikke vil løse Gaza-krigen.
– Israel må erklære sin vilje til å avslutte kampene i Gaza i bytte mot at alle fanger returneres, sa Eiland til israelsk radio 94 FM. – Det er ikke mulig å styrte Hamas militært. Veien til å få slutt på Hamas’ styre går ikke gjennom den militære løsninga, som har vist seg ineffektiv, slo han fast.
Dette synet delte han med flere militære og akademiske kommentatorer, og de har blitt flere fram mot den nye offensiven. Palestine Chronicle viser til Ehud Yaari i den Israel-vennlige tankesmia Washington Institute for Near East Policy (WINEP) som sår alvorlig tvil ved holdbarheten i den nye okkupasjonsplanen:
«Den 8. august fikk Netanyahu kabinettet sitt til å vedta en resolusjon om å ‘ta kontroll’ over Gaza by etter å ha flyttet befolkninga på 800.000 til den sørlige delen av stripa. Måldatoen ble satt til 7. oktober, men få tar denne trusselen på alvor, spesielt med tanke på IDFs alvorlige tvil om planens klokhet og dens praktiske implikasjoner. En må også huske på utmattelsen til kampenhetene etter nesten to år med kamper, der titusenvis av reservister ble innkalt til tjeneste i uvante lange perioder …»
«…Uansett ville Hamas-kadrene slutte seg uforbeholdent til den massive migrasjonen av fordrevne Gaza-beboere slik de gjorde i Rafah og Khan Yunis, i stedet for å innta en håpløst siste ‘heroisk posisjon’. Dermed har doktrinen om å skille sivile fra Hamas en svært liten sjanse for å lykkes.»
“Israelerne selv forstår at planen ikke har noen bein å gå på”, konkluderer Inlakesh.
Motstanden lever
Tallene over drepte motstandsfolk bekrefter det. Martyr Izz ad-Din al-Qassam-brigadene (Kataib ash-Shahid Izz ad-Din al-Qassam) ble anslått til å ha 30.000 til 50.000 bevæpnede menn, ifølge israelsk og amerikansk etterretning. Dessuten fins det flere væpnede grupper fra Palestinas islamske jihad-bevegelse (Ḥarakat al-Jihad al-Islami fi Filastīn) og deres Al-Quds-brigader (Saraya al-Quds) og andre fraksjoner.
https://en.wikipedia.org/wiki/Palestinian_Islamic_Jihad og https://en.wikipedia.org/wiki/Al-Quds_Brigades
Israelsk etterretning er enige om at Hamas og andre fraksjoner har rekruttert under motstandskampen. Det kan dreier seg om så mange som Izz ad-Din al-Qassam har tapt til nå, ifølge militæretterretninga Agaf HaModi’in (Amam).
Tapstallet viser dessuten at IDF har engasjert seg lite i bakkekamper mot Hamas og andre motstandsgrupper, men i stedet har viet seg til folkemorderisk krig mot sivile gjennom målrettede bombing. Soldater i likkister er sensitivt i Israel.
Det forklarer den manglende dekninga av IDF i regulære kamper i Gaza. IDF har sprengt inn- og utganger av tunneler, men har aldri tatt seg inn i dem og har dermed avstått fra å fylle dem med saltvann, dels av uvisshet om hvor gisler befinner seg og med langsiktige tanker på jorda for kommende kolonisering.
Videoopptak fra IDF står i skarp kontrast til opptak som Hamas og andre palestinske kilder har publisert av bakholdsaksjoner mot IDF. Bildene forteller akkurat hva de siste nyhetene nå går ut på. Stridsvogner og pansrede kjøretøy brøyter seg vei inn i bydeler og nabolag som har blitt bombet fra lufta uten at infanterisoldater følger med inn.
Ofte er målet sjukehus, skoler, moskeer og kirker og andre offentlige bygninger. De mest grafiske opptakene kommer fra israelske soldater som poster sine krigsforbrytelser og herjinger på Tik Tok og andre sosiale medier. Heller ikke disse inneholder regulære trefninger fra geriljakrigen som utkjempes, men for det meste hvordan snikskyttere dreper palestinere.
Disse opptakene er nå gjenstand for granskning og identifikasjon for kommende anklager om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dette er skudd for baugen for den israelske hasbara, den statsautoriserte propagandaen som har et stort nettverk i USA og Europa.
Slitasje i rekkene
IDF har innrømmet at rundt 80.000 soldater har blitt såret og skadd og at vel 25.000 er satt ut som følge av post-traumatisk stress (PTSD) og andre mentale helsesjukdommer, men hevder at det samlede tapstallet fra 7. oktober 2023 er under tusen drepte. De offisielle tallene innebærer faktisk mye høyere skaderater enn dødsrater.
For å kunne reokkupere hele Gaza-stripa innebærer det at IDF må legge om strategien til i langt større grad å konfrontere Hamas for å utradere dem og andre fraksjoner, noe som vil øke egne tapstall og tappe IDF for større ressurser og reserver med de utslagene det vil føre til på samfunnet.
De siste rapportene går ut på at stadig flere reservister ikke møter opp til tjeneste for en ny runde i Gaza. Det betyr at krigen i enda større grad blir ført fra lufta med raketter og droner som igjen betyr at andelen av sivile drap ikke vil gå ned fra 83 prosent.
Haredim-jødene protesterer
I helga ble 60.000 soldater mobilisert til drønnene fra bombeangrepene som har pågått kontinuerlig i flere dager. Samtidig blir militærpolitiet satt til å vokte flyplasser for å hindre at ultraortodokse yeshiva-studenter prøver å komme seg unna verneplikten som er innført for haredim-jøder. Det kan føre til konfrontasjoner som vil ytterligere rive opp det israelske samfunnet.
Ifølge Keshet 12 forbereder IDF en større arrestasjonskampanje blant mer enn 40.000 haredim som planlegger å reise til Uman i Tsjerkasyj oblast i Ukraina for å feire jødisk nyttår der. Hvert år drar haredim på pilegrimsreise til Uman for å besøke grava til rabbi Nahman av Breslov (1772-1810), oldebarnet til Baal Sherm Tov som grunnla den hasidiske jødedommen.
https://en.wikipedia.org/wiki/Breslov
Ifølge kanalen vil haredim-jøder som har unndratt seg verneplikt i opptil 540 dager, bli arrestert for å innrulleres. De som har ikke har meldt seg i løpet av mer enn 540 dager, vil bli fengslet. Arrestorderen gjelder også haredim som kommer tilbake fra utlandet.
Dette vil ikke gå upåaktet hen. Den litauiske rabbien Dov Landau, som regnes som den ledende autoriteten i Israels ikke-hasidiske harediske samfunn, fordømte mandag igjen verneplikten og anklager sionismen for å påføre jøder stor skade ved å beordre dem til å utføre verneplikt og militærtjeneste. Rabbi Landau snakket lenge i det religiøse senteret Bnei Brak, rett øst for Tel Aviv, om det økende presset som de opplever i “det spirituelle eksilet” i Israel.
– Om myndighetene mishandler yeshiva-studenter, vil vi ryste verden med all vår styrke og entusiasme, og myndighetene vil bli stilt overfor en samlet global haredisk jødedom som kjemper for å overleve, truet Landau under et seminar for yeshiva-ledere tidligere i måneden.
Haredim utgjør vel tretten prosent av Israels befolkning på 9,97 millioner. De anser at integreringa til et sekulært liv som verneplikten er en del av, truer deres religiøse identitet. Det har gjort at yeshiva-studenter hele tida har forlenget sine studier til de fyller 26 år og blir fritatt for militærtjeneste.
Hva er egentlig målet?
Israel har planer om å mobilisere 430.000 reservister innen 30. november. Dette vil by på “alvorlige og sosiale utfordringer”, innrømmet regjeringas juridiske rådgiver, Gali Baharav-Miara, 10. august. Hun peker på at byrdene på soldatene har økt betydelig det siste halvannet året.
Men Israel har intet annet valg, påstår hun. Det henger tydelig sammen med målene for krigen og folkemordet, i Gaza og på Vestbredden.
Uttalelsen fra Baharav-Miara som ble utnevnt til statsadvokat i november 2022, kom samtidig med at nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra det ekstremfundamentalistiske Jødisk makt (Otzma Yehudit), krevde at de palestinske selvstyremyndighetene blir oppløst om president Mahmoud Abbas gjør alvor av å erklære en uavhengig palestinsk stat ved åpninga av den neste FN-sesjonen i september.
Det er da en rekke vestlige land vurderer å anerkjenne Palestina, riktignok med betydelige vilkår som i seg selv undergraver palestinsk selvstendighet.
Det vil bety “slutten på den terroristiske myndigheten”, mener Ben-Gvir som fortsetter å væpne bosettere på Vestbredden.
IDF har gjennomført en rekke øvelser for å teste soldatene under overoppsyn av den pensjonerte generalmajoren Ofer Shrira.
Truslene om å gjenoppta den intensive bombinga og erobre den vestre delen av Gaza by har denne gangen ikke satt i gang en masseflukt sørover. Mange er langt forbi det stadiet at de orker å begi seg ut på nok en strabasiøs marsj sørover hvor de vet av egen erfaring at de heller ikke er trygge. Det øker sannsynligheten for at mange vil dø i ruinene og andre vil forsøke å ta seg til andre områder i nord, nord for selve byen.
Mange har fått med seg Israels planer om å anlegge konsentrasjonsleire i sør og hvilken risiko det utgjør for å bli fordrevet helt og holdent. Et forsiktig håp ligger i at Israel faktisk ikke er i stand til å gjennomføre sine militære planer; et annet i at det internasjonale trykket på Israel begynner å gjøre seg gjeldende.
Det kan fyre opp under den palestinske sumud (som lar seg oversette med standhaftighet eller utholdenhet), og som dukket opp etter Seksdagerskrigen i juni 1967. Den kommer som med jihad (kamp, hellig eller sekulær), i flere varianter og former.
https://en.wikipedia.org/wiki/Sumud
Ut fra de gitte forutsetningene vil offensiven trolig arte seg ut fra tidligere mønstre med å rykke inn i bydeler og kvartal som blir militarisert enten som befestede stillinger eller mindre baser, avhengig av hvor sterk motstanden blir. Det innebærer mer av det samme – og trolig med samme resultat – uavhengig av at IDF angivelig kontrollerer vel åtti prosent av Gazastripa.
Det forhindrer ikke Hamas og andre grupper fra å angripe IDF i bakholdsangrep i Rafah, helt i sør på grensa mot Egypt, eller i Beit Hanoun i det nordøstre hjørnet av stripa.
Det fins også noen erfaringer fra krigen i Gaza fra 8. juli til 26. august 2014 som den militære ledelsen bærer med seg. Her ble 67 israelske soldater drept, 469 såret og to tatt til fange.
https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Gaza_War
I fjor hadde IDF problemer med å innta den libanesiske grensebyen Khiyam i Nabatieh-fylket i Sør-Libanon. Selv ikke etter å ha rykket inn i byen med Merkava-tanks 29. oktober, klarte IDF å ta kontroll med byen.
Det befester bildet av at IDF utøver en folkemorderisk krig, som for å unngå egne tap ikke bekjemper Hamas på bakken. Jo lengre krigen trekker ut i tid, jo hardere blir det å døyve israelske tap på hjemmebane etter at Israel brøyt våpenhvilen 18. mars.
Lørdag ble en israelsk soldat drept i Khan Yunis under hva IDF beskriver som en “vanskelig sikkerhetshendelse”. Han ble drept av en hjemmemekka eksplosiv anretning.
“Det israelske militæret har offisielt erkjent at 898 soldater er drept og 6196 er skadet, ifølge tall publisert på nettstedet deres. Den palestinske motstanden hevder imidlertid at det virkelige dødstallet er betydelig høyere,” melder Palestine Chronicle.