IDF har problemer i rekken
Krigen i Gaza pågår uten opphold. Israelske fly- og droneangreper stanser ikke i løpet av den såkalte ti timer lange “humanitære pausen” som Israel proklamerte lørdag. De registrerte drapstallene i Gaza har nå passert 60.000. De er i virkeligheten langt høyere. Israel og USA benekter tallene slik de har gjort hver gang Israel har gjennomført sine bombekriger i Gaza (som teller ikke mindre enn fem siden 2008). Tallet er virkeligheten langt høyere. Overdødeligheten som følge av kurerbare sjukdommer, inngår ikke i tallene. Nå brer sultedøden seg.
Samtidig begynner israelsk media å stille spørsmål ved Israels offisielle militære tapstall i Gaza. Det gir en pekepinn om hva som venter Israel dersom Gaza blir annektert. Dette ifølge en plan som USA skal ha gitt grønt lys for, melder den israelske avisa Ha’aretz tirsdag. Det vil langt overgå de tidligere omkostningene med å ha 21 bosettinger på Gaza-stripa. De ble trukket ut av statsminister Ariel Sharon i 2005 til mye politisk ståhei i Israel.
Motstanden fortsetter
Mandag sendte Hamas-militsen Martyr Izz ad-Din al-Qassam-brigadene (Kataib ash-Shahīd Izz ad-Din al-Qassam) ut et opptak som viser et angrep på to israelske| pansrete kjøretøy i Abasan al-Kabira, rett øst for Khan Yunis, der tre israelske soldater ble drept lørdag. Angrepene føyer seg inn i rekken av angrep som den palestinske motstandsbevegelsen har utført den siste måneden.
Det har skjedd en betydelig opptrapping i angrepene på de israelske okkupasjonsstyrkene på bakken. Det vitner om at kommandolinjer er intakt og at det pågår samarbeid mellom militsgruppene til de ulike fraksjonene, ikke bare Hamas som går igjen i alle medier.
Videoopptaktet viser hvordan de hjemmesnekrede eksplosivene blir plantet basert på etterretninga om panserkjøretøyenes bevegelse. En israelsk gravemaskin forsøker å begrave de ulmende vrakene av kjøretøyene for å slukke flammene og berge levninger. Angrepene avdekker en høy grad av militær taktikk og presisjon som uroer Israels væpnede styrker (IDF). Søndag bekreftet IDF at tre soldater fra Golani-brigaden hadde blitt drept.
Løgnene slår tilbake
IDF har bekreftet at 895 soldater har blitt drept siden Hamas-angrepet 7. oktober. Dette tallet er for lavt, mener palestinske motstandskilder ut fra statistikken de selv har ført over bakholdsangrep, ødeleggelse av pansrede kjøretøy og missilangrep, ifølge Al-Jazeera. Nå begynner også israelsk presse å tvile på egne tall.
Det kan varsle et stemningsskifte som følge av den siste tidas hendelser. De har avdekket hvor grove og systematiske Israels løgner er, på hjemmebane og internasjonalt, etter hvert som folkemordet trer klarere fram i opinionen og omsider vekker internasjonale politiske reaksjoner også i Vesten.
Mandag la menneskerettsorganisasjonen B’Tselem (I Guds bilde, بتسيلم)) og Physicians for Human Rights i Israel (PHR-I) fram hver sin rapport som fastslår at Israel begår folkemord i Gaza.
https://no.wikipedia.org/wiki/B%E2%80%99Tselem
https://en.wikipedia.org/wiki/B%27Tselem
https://en.wikipedia.org/wiki/Physicians_for_Human_Rights%E2%80%93Israel
Inntil mandag hadde 1157 Gaza-palestinere blitt skutt ned og drept i matkøene til leiesoldatfirmaet Gaza Humanitarian Foundation (GHF). GHFs fire utdelingsstasjoner, tre i og rundt Rafah og en rett sør for Netzarim-korridoren som deler Gaza-stripa i to, ligger inne i IDFs militære soner.
Israels fortsetter å avvise at deres stans i den internasjonale matvarehjelpen som hadde 400 utdelingspunkter før Israel brøyt våpenhvilen 18. mars, har ført til sult og alvorlig underernæring. Den brer seg raskt dag for dag.
(les bloggen “Utsulting som våpen. Dødstallene stiger raskt”)
Seinest tirsdag avviste den israelske regjeringas talsmann David Mencer, tidligere direktør for Labour Friends of Israel i Storbritannia som betegner seg selv som “kommunikasjonsspesialist”, at det forekommer sult, og utenriksminister Gideon Sa’ar stemplet det som en propagandaløgn som media har gått på.
Uttalelsene kom dagen etter at USAs president Donald Trump ble presset til å kontre uttalelsen fra statsminister Binyamin Netanyahu om at påstanden om sult er en “skamløs løgn” (bold-faced lie). I møtet med Storbritannias statsminister Keir Starmer på golfbanen sin i Turnberry i South Ayrshire i Skottland sa Trump at sulten i Gaza er ingen i stand til å “fake”.
Nå slår løgnene tilbake på Israel med større tyngde som nettopp bildene fra Gaza tvinger fram. Løgnene er den mest ekstreme og groteske utgaven av det som på jiddish blir omtalt som chutzpah, avledet av det hebraisk huspah = frekkhet. Dermed begynner israelske medier i større grad å pirke bort i også IDFs framstilling av krigen i Gaza.
Hvor mange?
Minst 18.500 israelske soldater og politifolk har blitt såret siden Israel gikk til angrep på Gaza-stripa etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023. I løpet av to og et halvt år vil det være 100.000 soldater som er såret eller uføre, hvorav halvparten vil ha mentale helseproblemer, rapporterer Ynet, nettutgaven til landets største hebraiske avis Yedioth Ahronoth.
Tallene er samlet av Freedom of Information Movement (FIM) på bakgrunn av tall fra IDF.
Rehabiliteringsdivisjonen i Israels forsvarsdepartement har mottatt 18.500 personer fra militæret, politiet og andre deler av sikkerhetsapparatet, ifølge FIM-rapporten. Dette er langt flere enn det offisielle IDF-tallet. De oppgir 6145 sårete og 895 drept, inkludert Hamas-angrepet Operasjon Al-Aqsa-flommen 7. oktober.
Det utløste Israels bruk av Hannibal-direktivet som det nå er bekreftet fortsatt gjelder under krigen i Gaza. Det går i korthet ut på å “skyte på alt som rører seg” når det er fare for at soldater og sivile kan bli tatt til fange som gisler.
(les om Hannibal-direktivet på bloggen: “Statsløgner langt forbi returpunktet” og “Skjøt i blinde mot sine egne”)
Ifølge FIM-rapporten er mer enn ti tusen israelske soldater rammet av mentale helseskader hvorav halvparten er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Vel 9000 soldater har sendt inn forespørsler om å få sin psykologiske tilstand undersøkt, blant annet for angst, PTSD og depresjon, bare i 2024, melder avisa.
https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse/
Fram til nå har tallet på “10.000 uføre” vært anslått ut fra forsvarsdepartementets utsikter fram til 2030 i alle Israels kriger. Men de siste tallene viser at antallet soldater som sliter med mentale lidelser, har økt kraftig de siste månedene og at de absolutt fleste har blitt rammet under krigen i Gaza. Av de 1600 soldatene som fikk diagnosen PTSD i fjor, er 1512 menn og 88 kvinner. Av dem var 693 vernepliktige, 144 i ordinær tjeneste, 184 i reserven og rundt 500 var i andre sektorer av hæren.
Forsvarsdepartementet melder at mer enn 12.000 regulære og reservesoldater ikke bare er skrevet ut av de militære rullene; de er også ute av all annen virksomhet. Det bidrar til å tære på israelsk økonomi og rammer ulike sektorer som krever utdannet og faglært arbeidskraft, bekrefter departementet.
Tærer på soldater
Etter 22 måneder tærer krigen på okkupasjonsmakta. Dette er en form for krig som Israel aldri tidligere har utkjempet. Den mest nærliggende sammenlikninga med hensyn til langvarig bakkekrig er invasjonen i Sør-Libanon i 2006. Der opplevde den israelske krigsmaskinen på larveføtter å bli stanset og påført større tap enn tidligere – og seinere fram til nå.
Siden da har israelsk krigføring i hovedsak bestått av overlegen luftstyrke med massive bombetokter ut fra den såkalte Dahiya-doktrinen, oppkalt etter bydistriktet Dahieh i Sør-Beirut.
Doktrinen ble utformet av den tidligere stabssjefen i IDF, Gadi Eisenkot, og består av enorme ødeleggelser av sivil infrastruktur og boligområder (domicide).
Den er blitt hyppig anvendt i Gaza og igjen i Libanon i fjor da det meste i ledelsen i Hizbollah ble likvideret.
https://en.wikipedia.org/wiki/Dahiya_doctrine
Eisenkot gjorde militærtjenesten i Golani-brigaden før han kronet sin militære karriere som forsvarssjef. Han gikk, som mange høyere generaler før ham, inn i politikken i Nasjonal enhet (HaMahane HaMamlakhti), alliansen til en annen forsvarssjef, general Binyamin Gantz, og nåværende utenriksminister Sa’ar. Alliansen ble dannet i august 2022, men ble oppløst så seint som 7. juli.
Eisenkot har sagt i et intervjue med Channel 12 at han vurderer å stille som statsministerkandidat om det kan bidra til å samle og styrke en «anti-Netanyahu-blokk» ved neste valg (se “Eisenkot says he wants to be prime minister if it’s right for Israel but declines to define his political ideology”, Times of Israel, 26. juli 2025).
Han har uttalt at verken Iran, Libanon eller Syria utgjør noen “strategisk trussel” for Israel og tilhører det sjiktet i IDF som mener at Netanyahus gjentatte erklærte mål om å utradere Hamas, ikke lar seg realisere og at det egentlig ikke lenger er noen militære mål igjen i Gaza. Eisenkots sønn, Gal, ble drept i kampene i Gaza.
Hull i rekkene
Dette kan bidra til at Israels strikte sensur på å rapportere om militære tap i Gaza krakelerer. IDF meldte 21. juli om en betydelig reduksjon i rekkene, gjengitt i israelsk presse, melder nyhetsbyrået Anadolu (som Mustafa Kemal Atatürk, “det moderne Tyrkias far”, var med å opprette i april 1920). «For første gang innrømmer den israelske hæren at styrkene deres er betydelig redusert. Den anslår en mangel på rundt 7500 soldater,» skriver den hebraiske avisa Ma’ariv.
Hæren mangler for tida tre hundre troppssjefer i kampavdelingene i bakkestyrkene, ifølge IDF-rapporten. Her framgår det at at det har vært «vanskelig å overbevise dyktige soldater om å bli med i offisersutdanningsprogrammet» IDF har måttet utnevne erfarne sersjanter som fungerende troppssjefer for å fylle hullene.
Basert på referatene fra rapporten i Ma’ariv melder den pan-arabiske, libanesiske satellitt-kanalen Al-Mayadeen (“Plassene”) (med kontorer i Beirut, Kairo, Tunis og Teheran), at mangelen på styrker er “særskilt kritisk” i ingeniørkorpset Combat Engineering Corps.
CEC mangler “troppsledere og team som spesialiserer seg på ingeniøroperasjoner og fjerning av eksplosiver,» melder kanalen som ble opprettet i juni 2012. Det er også personalmangel på kompaninivå.
Ingeniørkorpset er helt nødvendig for å kunne avansere på bakken og mellom ruinene i Gaza.
«I løpet av de siste månedene har hæren blitt tvunget til å tildele offiserer roller i både regulære og reserveenheter som de ikke har fullført i det offisielle kompanisjefskurset», skriver Ma’ariv som bekrefter at «et betydelig antall offiserer og kommandører er drept» og at «hundrevis er skadet».
Kommandører i både regulære og reserveenheter som Ma’ariv har vært i kontakt med, forteller at lederkrisa strekker seg utover tropps- og kompaninivå, opp til bataljonnivå. Mange bataljonskommandører vurderer å pensjonere seg på grunn av slitasjen ved å være i kamp eller beredskap.
Det kan tyde på at mangelen på perspektiv – for hvor lenge kampene i Gaza skal vare og hva de skal føre til – begynner å tære på kampmoralen, og jo mer dette blir et stridsspørsmål i Israel og med økte internasjonale reaksjoner, jo mer vil det gi mentale utslag i IDFs rekker.
Her fins det et klart mønster fra USAs okkupasjon av Irak (2003-10) ved å stå i konstant krig med “en usynlig fiende”; det til tross for at Israels motivasjon har to andre drivende kilder enn USAs klassiske imperialistiske krigføring med profesjonelle soldater: Hamas-angrepet 7. oktober slik det har slått ned i den israelsk-jødiske befolkninga, og Israels sionistiske prosjekt, som nå munner ut i de annekteringsplanene for Gaza som Ha’aretz presenterte natt til tirsdag.
Annektering av Gaza
Ifølge Ha’aretz har statsminister Netanyahu stilt seg bak planene om å annektere Gaza i flere stadier – og skal ha fått grønt lys fra Det hvite hus i Washington. Dette var noe president Trump behørig unngikk å nevne under sitt besøk i Skottland, hvor han har hatt møter med EU-president Ursula van der Leyen og deretter statsminister Starmer.
Den britiske regjeringa varslet, gjennom sin utenriksminister Danny Lindon Lammy i FNs hovedsal i New York, at Storbritannia kommer til å anerkjenne Palestina i september, på linje med Frankrike – og de står ved de vilkårene de har reist overfor Israel.
Ifølge Ha’aretz vil Netanyahu legge fram annekteringsplanen overfor sitt politiske-sikkerhetskabinett om ikke Hamas går med på Israels og USAs vilkår for en ny våpenhvile. Avisa skriver at Netanyahu gjør dette for å holde finansminister Bezalel Smotrich og hans religiøse sionistparti (HaTzionut HaDatit) Tkuma (“Vekkelse”) i koalisjonen.
Men det er like nærliggende å knytte planen til vedtaket i Knesset forrige onsdag om å annektere Vestbredden som de femten ministrene fra regjeringspartiet Likud har stilt seg bak i sin oppfordring til sin regjerings- og partisjef.
(les bloggen: “Knesset vil ha annektering. Tilbyr “Vestbreddens emirater”)
I henhold til planen skal Israel gi Hamas en tidsfrist på få dager for å inngå våpenhvilen på Israels premisser før den gradvise annekteringa blir satt i verk. Første skritt vil være de områdene langs grensa til Israel og til Egypt i sørenden av Gaza-stripa, inkludert Philadelphi-korridoren ut til Middelhavet.
Neste fase er hele området nord fra Netzarim-korridoren som inkluderer Gaza by, før Israel rydder bit for bit av det de omtaler som “den humanitære sonen” langs kysten til de såkalte “humanitære byene” – eller de planlagte konsentrasjonsleirene – inntil Hamas overgir seg.
Smotrich sa tirsdag at Israel er «nærmere enn noensinne» med å gjenokkupere Gazastripa og bosette seg der, meldte Yedioth Ahronoth. Smotrich skal på sin side ha akseptert Netanyahus beslutning om å øke matvarehjelpen, melder det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua. Om annekteringsplanen blir implementert, vil Tkuma “forbli i regjeringa inntil videre”, opplyser han.
Smotrich virker svært fornøyd: – Vi foretar et godt strategisk trekk som det ikke er tilrådelig å utdype for øyeblikket. Om kort tid vil vi vite om det er vellykket og hvor vi er på vei. I krig er det ikke riktig å gjøre politiske vurderinger. Vi vil bli dømt ut fra sluttresultatet – hvorvidt Hamas blir beseiret eller ikke.
I dét ligger det også en konfronterende utfordring, ikke bare til Storbritannia og Frankrike om å framskynde anerkjennelsen av Palestina, men for “det internasjonale samfunnet” om å innføre tøffe sanksjoner mot Israel for at folkeretten ikke skal begraves i ruinene i Gaza. Det innebærer å utfordre USA.
Ifølge Ha’aretz har Netanyahu og minister for strategiske saker, Ronald Dermer, drøftet annekteringsplanen med USAs utenriksminister Marco Rubio.
Dermer fra Likud, født i Miami Beach i Florida, var ambassadør til USA fra 2013 til 2021 og var en spydspiss i å fremme den svært vide pro-israelske International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA)-definisjonen av anti-semittisme som blant annet Storbritannia har adoptert.
Det palestinske utenriksdepartementet i Ramallah advarte tirsdag mot annekteringsplanen. «Vi advarer om farene ved okkupasjonens planer om gradvis annektering av Gazastripa», sa departementet i en pressemelding, og anser det som «en konspirasjon for å tvangsfordrive befolkninga og undergrave muligheten til å etablere en palestinsk stat på bakken».
Uttalelsen gjentar departementets fortsatte innsats for å stoppe «folkemord, fordrivelse og annektering» mot palestinerne, og oppfordret det internasjonale samfunnet til å iverksette nødvendige tiltak for å stanse de israelske handlingene umiddelbart, skriver Xinhua.