Truer Syrias integrering (Syria del 2)
Bildene av stablene med lik er så gruvekkende at de blir sladdet på fjernsynskanalene. De uskarpe bildene kan ikke dekke over at det handler om regelrette henrettelser av sivile i hva som fortoner seg som hevntokter etter at tretten sikkerhetsvakter ble drept av opprørsstyrker i middelhavsprovinsene Latakia og Tartus torsdag, de alavittiske hjemtraktene til Assad-familien.
Råe massakrer
Det britisk-baserte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) oppgraderte mandag sine tall over drepte til minst 1540 drepte, hvorav 1068 sivile og 230 soldater fra Organisasjonen for Levantens frigjøring (Hayat Tahrir ash Sham, HTS) og 250 Assad-lojalister. Kilder i sikkerhetsdepartementet sier til Reuters at de har tapt mer enn 300 HTS-jihadister. Coast Muslim Youth Forum mener at dødstallet kan være så høyt som atten hundre; andre uverifiserte kilder hevder at 4000-5000 har blitt drept.
Hittil har maktskiftet i Damaskus gått relativt ublodig for seg med tanke på at anslagsvis 620.000, ifølge SOHR, har blitt drept i den regionaliserte borgerkrigen fra mars 2011 til 8. desember i fjor. Det har blitt rapportert om få drap som kan klassifiseres som massakrer, før nå. De har blitt forklart med kamper for “å eliminere restene av det tidligere Assad-diktaturet». Det er samme grunn som HTS-lederen Ahmed Hussein ash-Shara’a, nå overgangspresident i Damaskus, oppgir, til Reuters.
– Vi må bevare den nasjonale enheten og sivile freden så langt som mulig (for at) vi vil kunne leve sammen i dette landet, sier Shara’a som fram til årsskiftet hadde en CIA-dusør på ti millioner dollar på sitt hode.
– Det som nå skjer i Syria er innenfor hva vi hadde forventet av utfordringer, sa HTS-lederen fra en moské i Damaskus.
Han forkynte at “de ansvarlige” ville bli straffet. Blant de massakrerte finnes barn, kvinner og eldre.
Arabiske alavitter utgjør vel ti prosent av Syrias befolkning. Den sjiamuslimske sekten skilte seg fra de tidlige sjiamuslimene som ghulat (overdrivere, ekstremister) på 800-tallet. De lovpriser Ali ibn Abi Talib (ca. 600-661), den fjerde kalifen i Rashidun-kalifatet (Khilafah ar-Rashidah) og den første imamen av den største sjia-retninga Tolverne (Imāmiyya), og nevø og svigersønn av Muhammed.
Folk på flukt
Søndag skal det fortsatt ha pågått kamper ved et gassverk i sitrusbyen Baniyas ved Middelhavet i Tartus-provinsen, omtrent midtveis mellom Latakia og Tartus. Det som startet med “forræderiske angrep”, som en kilde i forsvarsdepartementet betegner det som overfor det statlige nyhetsbyrået Sana, spredte seg til en bølge av angrep og kamper. Det har sendt tusenvis av folk langs kysten på flukt “i en tilstand av frykt”, ifølge BBC.
Flere har søkt tilflukt på den russiske flybasen i Khmeimim i Latakia hvor de roper “folk vil ha russisk beskyttelse”, viser videoer lagt ut av Reuters. Andre har krysset grensa til nabolandet Libanon i sør, ifølge lokalmedia.
Den norske FN-sendingen Geir O. Pedersen er “dypt alarmert” av “svært urovekkende rapporter om sivile tap”. Han ber alle parter avstå fra aksjoner som kan destabilisere landet og sette en «troverdig og inkluderende politisk overgang» i fare, melder BBC. Det er uroligheter også i den vestlige delen av Homs som er den størst provinsen (muḥafaẓah) i Syria og strekker seg fra Libanon i vest til Jordan i sørøst.
Den humanitære situasjonen forverrer seg i kjølvannet av den sekteriske volden, særlig vest i landet, rapporterer kurdiske Medya News. Irans ambassadør i Libanon, Mojtaba Amani, beskriver drapene på alavitter i Latakia og Tartus som «systematiske» og «ekstremt farlige» og anklager overgangsregjeringa i Damaskus for ikke å ha kontroll over krisa.
– Det var forventet at Syria ville stå overfor en vanskelig overgang etter Assad-regjeringens fall. Men omfanget av volden som nå utspiller seg, er uhørt og dypt urovekkende, sa Amani til russisk Itar-Tass (Informatsionnoje Telegrafnoje Agentstvo Rossij – Telegrafnoje Agentstvo Sovjetskogo Soyuza).
Teheran støttet Assad-regimet og rykket ikke inn i et forsøk på å stanse framrykkinga til HTS mot Damaskus etter å ha inntatt Aleppo, Hama og Homs i sin lynoffensiv i november.
“Alle mål oppnåd”
Opprørsstyrkene blir ledet av den tidligere øverstkommanderende i Assad-hæren (Quwwat al-Musallaḥah al-Arabiyah as-Suriyah, SAA), brigadegeneral Ghyath Suleiman Dala, som har koordinert operasjonene i strategiske områder rundt Latakia, Tartus og Baniyas – og har inntatt minst en flystripe i Latakia, ifølge Medya News. Kampene har vært konsentrert til Beit Ana, Tartus, utkanten av Baniyas, Jableh, Qardaha, Latakia, Homs og Masyaf. Qardaha som er Assad-familiens hjemby, og flere småbyer og landsbyer i fjellsidene ved Middelhavet skal nå være utenfor HTS-hærens kontroll.
Opprørsstyrkene gjennomfører sporadiske angrep på HTS-poster og konvoier med forsyninger mellom Homs og Tartus og mellom Idlib og Latakia. Det fortoner seg som klassisk geriljataktikk på landsbygda.
Her stikker misnøyen med det nye HTS-regimet dypt. Få har tro på at president Ahmed Hussein ash-Shara’a er noen annen enn den tidligere Jabhat an-Nusra-lederen Abu Mohammad al-Jolani.
De viser til at alavittene, druserne og kurderne er utelukket fra den nasjonale konferansen og at HTS går inn for en like sentralisert ordning for Syria som den som rådde under Assad-dynastiet. Det indikerer at kampene kan bli trappet opp om det skulle være folkelig vilje til det i en krigstrett befolkning.
Den militære situasjonen er snudd. Jihadistene drev geriljataktikk på landsbygda etter å ha blitt skutt ut av byene i den første fasen av den regionaliserte borgerkrigen fra mars 2011 og fram til de fikk samlet seg igjen i “opprørsreservatet” i Idlib-provinsen, slik Russland og Tyrkia avtalte over hodet på president Assad. Nå er det den tidligere Assad-hæren som anvender geriljataktikk.
Dette kan gi SDF og DAANES flere kort på handa, men truer samtidig med at Tyrkia trapper opp min militære intervensjon i nordområdene.
Forsvarsdepartementets talsmann Hassan Abdul Ghani i Damaskus hevdet mandag på X at de har fullført sine militære operasjoner og “nøytralisert” Assad-lojalistene slik at “livet kan vende tilbake til det normale”. – Våre styrker har nøytralisert sikkerhetscellene og restene av det tidligere regimet fra byene Mukhtareyah og Mazairaa, Zobar-området og andre steder i Latakia-provinsen, samt byene Dalia, Tanita og Qadmous i Tartus-provinsen, x’et han.
– Vi forbereder oss på å komme tilbake til det normale livet og jobber for å styrke sikkerhet og stabilitet.
Masseslakt
En av videoene av anslagsvis “to dusin” massakrerte sivile som går på sosiale medier, er fra Mukhtareyah. Flere alavittiske familier ble drept på stedet, angivelig av tsjetsjenske jihadister, sier et naboøyenvitne til BBC.
Abdul Ghani lovde samtidig at sikkerhetsstyrkene vil “gi granskningskomiteen alle muligheter til å avdekke omstendighetene rundt disse hendelsene, verifisere fakta og yte rettferdighet til de undertrykte».
Søndag opplyste president Shaara’a han vil nedsette en granskningskommisjon, og mandag innrømmet han at det var “mange brudd” i forbindelse med volden som brøyt ut torsdag i Jableh der tretten sikkerhetsstyrker ble drept da de skulle arrestere en offiser fra den tidligere Assad-hæren, melder BBC.
– Syria er en rettsstat. Loven vil gå sin gang på alle, sa han til Reuters. – Vi kjempet for å forsvare de undertrykte, og vi vil ikke akseptere at noe blod blir spilt urettmessig, eller går uten straff eller ansvarliggjøring, selv blant de som står oss nærmest.
Vitneutsagn til BBC fra Baniyas går ut på at HTS-jihadister har gått fra hus til hus på jakt etter alavitter. Likene er blitt lagt i massegraver, blant annet i Qardaha, melder Sana TV.
FNs menneskerettighetssjef Volker Türk opplyser til BBC at kontoret hans hadde mottatt “ekstremt urovekkende rapporter om summariske henrettelser på sekterisk basis av uidentifiserte gjerningsmenn, av medlemmer av myndighetenes sikkerhetsstyrker, så vel som av elementer knyttet til den tidligere regjeringa.”
Türk krever rask handling fra Syrias midlertidige myndigheter.
Redd for oppløsning
Nå ser det ut til å rakne på flere fronter idet det nye HTS-regimet forsøker å ta kontroll over Latakia og Tatus, druserområdene i Dera’a-provinsen i sør og eventuelt provinsene Raqqa (nord) al-Hasakah (nordøst) og Deir az-Zur (øst). I nord og nordøst fortsetter Tyrkia sine drone- og flyangrep for å hjelpe sin leiehær av syriske jihaidster i Syrias nasjonale hær (Jaysh al-Waṭani as-Suri, SNA) til nedkjempe Syrias demokratiske styrker (SDF, kurdisk: Hêzên Sûriya Demokratîk, arabisk: Quaat Suria ad-Diymuqratia), de væpnete styrkene til DAANES.
DAANES er trolig mindre redd for at Assad-regimet vil vende tilbake enn at de kampene vil kaste Syria ut i ny usikkerhet om landets framtid.
HTS-regjeringa som blir støttet av Tyrkia, blir anklaget for å ekskludere alavitter, drusere og kurdere fra de nasjonale beslutningsprosessene og dermed øke de sekteriske kløftene, blant annet ved å rette skytset mot sivile alavitter og religiøse helligdommer. Det har utløst harme som har forplantet seg, og som har utløst bekymringer i DAANES-områdene.
Ilham Ahmed, utenrikspolitiske talskvinne for DAANES, uttrykker alvorlig bekymring over at uskyldige sivile, og spesielt kvinner og barn, befinner seg i overhengende fare og understreker at alle syrere som har lidd under urettferdighet og historiske splittelser, ikke må bruke det til å rettferdiggjøre ytterligere blodsutgytelse.
– Det tidligere regimets arv av splittelse må ikke rettferdiggjøre kollektiv straff. Vi oppfordrer syrere til å omfavne dialog og ber Damaskus om å stanse framrykninga umiddelbart, ettersom fortsatt vold bare vil forsterke tragedien og splittelsen, skriver hun.
DAANES har sluttet seg til oppfordringer om dialog i Syria og ber om umiddelbar stans i fiendtlighetene for å forhindre ytterligere humanitære katastrofer. Den autonome administrasjonen har kritisert alle involverte parter for å ignorere Syrias mangfoldige etniske og sekteriske struktur, og har bedt om inkluderende diskusjoner for å løse krisa med fredelige midler.
Druserne vil ha autonomi; DAANES og SDF går inn for et føderativt, desentralisert og demokratisk Syria. Tyrkia legger føringer i Damaskus for at Syria opprettholder sitt sentralistiske system for at ideen om autonomi og desentralisering ikke fester seg blant minoritetene i Tyrkia. Kurderne har ulike modeller for de ulike landene. I Irak utgjør Nord-Irak den kurdiske autonome regionen, mens kurderne i Syria ikke krever en egen autonom region. Tyrkias har en helt annen historisk og politisk bakgrunn, og det samme gjelder det tidligere shah-styrte og nå teokratiet Iran.
Tyrkia fortsetter bombinga
I mellomtida pågår det løpende samtaler på høyt nivå mellom Tyrkia, Jordan, Irak og Syria med sikte på å ta opp sikkerhetsproblemene i Syria og regionen. Landenes forsvarsministre, etterretningssjefer og offiserer i generalstabene har sittet i møte i Jordans hovedstad Amman for å diskutere regional sikkerhet og terrorbekjempelse – med egne fortegn og anførselstegn. Verken Iran eller Saudi-Arabia er involvert.
Dette var det første multilaterale toppmøtet i sitt slag og har som forventet mål å bli starten på en koordinering mot “opprørsgrupper og kriminelle nettverk”, ifølge Medya Haber.
HTS-regjeringa søker regional støtte mens de internasjonale oppfordringene til å deeskalere spenninga øker i takt med at usikkerheten om Syrias framtid brer seg fordi forholdene synes å ha kjørt seg inn på flere blindspor.
Tirsdag hadde fungerende president Shara’a møte med arabiske ledere i Kairo som diskuterte president Donald Trumps plan for Gaza og ultimatum til Hamas og Israels trussel mot Syrias suverenitet og regionale stabilitet. Han oppfordret “det internasjonale samfunnet” til å kreve israelsk tilbaketrekking fra det sørlige Syria.
Hvordan Shara’a stiller seg til Tyrkias fortsatte krigføring og okkupasjon av syrisk territorium i Nord-Syria gjennom fire militære intervensjoner siden august 2016, er fortsatt et ubesvart spørsmål.
Etter flere samtaler mellom HTS-ledelsen og Ankara fortsetter Tyrkia å bombe for å hjelpe SNA til å innta den strategisk viktige Tishrin-dammen som forsyner store deler av de nordlige områdene av Syria, og Qara Quzaq-brua som vil legge veien åpen mot grensebyen Kobanê (Ain al-Arab). Her har Tyrkia mobilisert styrker for å kunne innta byen om SDFs forsvarslinjer ryker. Forrige mandag ble flere landsbyer utenfor Kobanê utsatt for åtti runder med artilleriild, opplyser SDF til Medya Haber.
Dette gjelder At-Tina, Jada, Bir Hisso, Ghask og Deikan. SOHR melder at Qararishk ble angrepet mens innbyggerne ble evakuert fra landsbyen.
Tyrkias rolle i konflikten har vakt kritikk, også på hjemmebane. Özgür Özel, lederen for det kemalistiske republikanske folkepartiet (Cumhuriyet Halk Partisi, CHP), landets største opposisjonsparti, oppfordrer Ankara til å gå i dialog med Damaskus for å forhindre ytterligere massakrer.
– Den tyrkiske regjeringa må ta avgjørende grep for å forhindre sivile dødsfall, sa han som kommentar til hendelsene i helga. Han oppfordrer tyrkiske myndigheter til å prioritere regional stabilitet framfor kortsiktige politiske interesser. Det er uttalelser som ikke akkurat gir gjenlyd, verken i Tyrkia eller regionen.
Han kritiserer Ankaras Syria-politikk og ber koalisjonen om å engasjere seg overfor Damaskus for å få stanset massedrapene i Latakia og Tartus. Han mener dessuten at de politiske samtalene i Damaskus må være inkluderende, hvilket er et stikkord for at DAANES og SDF må bli tatt med i prosessen.
– Den tyrkiske regjeringa må ta avgjørende grep for å forhindre sivile dødsfall ved å innlede en produktiv dialog med Damaskus-regjeringa, sa Özel via sosiale medier. Özel kritiserte regjeringas tidligere optimistiske fortelling om Syria. Den var et “falskt vårnarrativ” som har kollapset i møte med volden. Han anklaget AKP-regjeringa for kortsiktig politikk som overser de komplekse etniske og sekteriske realitetene på bakken i Syria.
Özel oppfordrer Tyrkia til å bruke diplomatiske kanaler effektivt og fokusere på langsiktig stabilitet framfor kortsiktige politiske gevinster. Han går derimot ikke lenger i sin kritikk av Tyrkias regelrette innblanding i Syria eller bombinga av grenseområdene i nord eller i Nord-Irak.
DAANES har sluttet seg til oppfordringer om dialog i Syria og oppfordret til umiddelbar stans i fiendtlighetene for å forhindre ytterligere humanitære katastrofer. Den autonome administrasjonen har kritisert alle involverte parter for å ignorere Syrias mangfoldige etniske og sekteriske struktur, og har bedt om inkluderende diskusjoner for å løse krisa med fredelige midler.