Peter M Johansen

Økt spenning, politisk uro

Valget av president Catherine Connolly til president i Irland og årets markering av Remembrance Day, minnedagen for slutten av 1. verdenskrig, har løftet fram spørsmålet om irsk gjenforening ytterligere noen hakk. Connolly framstår som en utfordring for regjeringskameratene og tidligere rivalene Fianna Fáil og Fine Gael. Den 11. november deltok Sinn Féins førsteminister Michelle O’Neill i kransnedleggelsen ved minnemerket for falne britiske soldater sammen med lederen for Democratic Unionist Party (DUP) i Belfast, til krass kritikk fra deler av den republikanske bevegelsen.

Dette er en påminning om at den politiske situasjonen på hele den irske øya raskt kan bli skarpere. Det kom en påminning i sommer da lojalistiske grupper gikk til angrep på hus i “blandede strøk” i West Belfast i forlengelsen av Oransjeordenes marsjsesong for å feire den protestantiske kongen Williams “King Billy”av Oranien sin seier over katolikkene i 1690.

Det minner mange om pogromene i Belfast og Derry i august 1969 som brakte IRA tilbake under det nordirske opprøret som ble kalt The Troubles (1968-98). Nå sprer de uroen over hva som skjer i 10. Downing Street. Folkeavstemninga er “langt unna” fordi det er ingen bevegelse mot konstitusjonelle endringer i Nord-Irland, hevder Hilary Benn som har hånd om Nord-Irland i Labour-regjeringa til statsminister Keir Starmer. 

Fortsett å lese «Klar røst for forent Irland»

Jordskjelvvalg for Connolly

Vótáil Connolly! Og det gjorde de irske velgerne sør for den all-irske grensa, og de stemte stikk imot det som har vært den politiske trenden i Europa de siste åra. Partiuavhengige Catherine Connolly vant med et historisk stort valgskred som ryster de tradisjonelle regjeringskameratene Fianna Fáil (“Skjebnens soldater”) og det konservative Fine Gael (“Irenes familie”) inn i den politiske sjela som de sliter med. Connolly som har hele venstresida i ryggen, tegner til å bli en kraftfull og aktiv forsvarer av irsk gjenforening og nøytralitet, sosiale saker og Palestina-solidaritet. Regjeringspartiene hevder at de må gå i seg selv når politikken de fører til de grader er blitt stemt ned. Og det stanser ikke ved grensa hvor det er flust med juridiske saker og spørsmålet om det irske språket å ta tak i.

På en høystemt dag, mens det ene slående valgresultatet etter det andre fra alle deler av øya, Éirinn go bragh (Irland for alltid), tikket inn, er det anledning å hente fram, don phobal ag an bpobal, fra folket av folket:

https://www.youtube.com/watch?v=t5R5yQRg7bE&list=RDt5R5yQRg7bE&start_radio=1

Fortsett å lese «Irsk “fred, enhet, nøytralitet”»

“Bloody Sunday” blør fortsatt

Spørsmålet om en folkeavstemning om irsk gjenforening siger inn i nordirsk politikk, ikke bare langs de barberbladskarpe og etablerte skillelinjene. Alliance Party som ble opprettet som et næringslivorientert parti, med økonomiske interesser på begge sider av grensa, er klassifisert som et “ikke-sekterisk” parti i lokalforsamlinga i Stormont Castle sammen med Green Party, det trotskistiske People Before Profit (Pobal Seachas Brabús) og Women’s Coalition. Det vil si at det ikke hører hjemme i verken den irske nasjonalistiske, katolske og republikanske leiren eller i den britiske unionistiske, lojalistiske og protestantiske leiren. Det gjør at det som rører seg i disse partiene, har ringvirkninger på politiske spørsmål og tjener som gradmåler på hvilke strømninger som rører i det nordirske samfunnet, særlig i Belfast.

Det kan få en ny giv om den partiuavhengige Catherine Connolly som har Sinn Féin og venstresida i ryggen, med all sannsynlighet vinner presidentvalget i dag. I går fikk velgerne en påminning om hva dette handler om da dommer Patrick Lynch i Derry ikke fant juridisk grunnlag for å kunne dømme “Soldat F” for drap på demonstranter under “Bloody Sunday” i Derry. “Bloody Sunday” er fortsatt et blødende sår.

Fortsett å lese «Presidentvalg om irsk gjenforening»