EU er geopolitisk utarmet
Om det skulle råde noen tvil etter G7-møtet i Kananaskis i Rocky Mountains i Canada forrige helg, bekreftet møtet mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU med Irans utenriksminister Abbas Araghchi i Genève fredag at Europas stormakter stiller seg bak USA og Israel, både politisk og med hensyn til den videre prosessen. De europeiske landene som undertegnet atomavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action) 14. juli 2015, forsvarer Israels krig med å vise til landets rett til sikkerhet og stiller seg helt og holdent bak USA med å diktere en eventuelt ny atomavtale.
Dette øker ikke bare faren for at Israel og USA trapper opp krigen, med regionale forgreininger, men at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir utarmet i framtidige atomspørsmål. Kina og Russland som undertegnet JCPOA i 2015, er satt på sidelinja.
Dette er en konflikt som glir inn i utforminga av en ny global verdensorden hvor Vesten igjen bryter med sine egne lovpriste “regelstyrte kriterier og “våre verdier”.
Samtidig har drapstallene i Gaza skutt i været under den israelske bombekrigen mot Iran (mer om dette sist i saken).
Skammen i Genève
Lite konkret har lekket ut fra møtet med Irans utenriksminister Abbas Araghchi. Desto flere kommentarer. De fleste er sydd over samme lest og synes å være helt løsrevet fra det faktiske forholdet at Iran er langt fra å utvikle atomvåpen, om en ikke fester lit til Teherans fatwa (religiøst forbud) mot atomvåpen fra ayatollah Ali Khamenei.
Khamenei er Irans åndelige leder etter ayatollah Ruhollah Khomenei siden 1989. Fatwaen går tilbake til midten av 90-tallet og ble gjort offentlig i oktober 2003 og deretter presentert for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien i august 2005 (Gareth Porter, 16. oktober 2014: "When the Ayatollah Said No to Nukes". Foreign Policy).
I stedet legger de europeiske stormaktene seg i et kjent spor som har umiddelbare truende globale konsekvenser på kort og lang sikt.
-
- Irans utenriksminister Araghchi kom til Wien med klar beskjed: Vi vil fortsette å forsvare oss med full styrke mot Israels krig. Europa unnlater fortsatt å fordømme Israels krigshandling og konfronterer Teheran i stedet med Israels krav om sikkerhet.
- Araghchi fastholder at Teheran ikke vil sette seg til forhandlingsbordet igjen før Israels krigstokter opphører. Europa henstiller derimot Teheran til å gå tilbake til forhandlingene (som USA i praksis hadde brutt før Israels angrep forrige fredag fordi tidsfristen på 60 dager som president Donald Trump hadde satt, hadde utløpt uten at Teheran hadde gitt etter for USAs ultimate krav).
Det innebærer at de europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som deltok i forhandlingene om atomavtalen som EU-3 og EU ved utenrikssjef Kaja Kallas, fraskriver seg alt ansvar for å få atomspørsmålet inn i folkerettslige rammer i henhold til Ikkespredningsavtalen (NPT) og forankret i IAEA som ligger under FN.
Det er i henhold til et allerede etablert faktum at EUropa i praksis har legitimert at Trump vraket JCPOA-avtalen i mai 2018. Dermed forsvant Irans atomprogram under radaren i Brussel, selv under president Joe Biden der EU og Nato kunne ha blitt presset for å få gjenopptatt atomavtalen og invitere Teheran til å forhandle om nye deler av avtalen.
G7- og Genève-møtene understreket nok en gang hvor ubetydelig EU er i geopolitiske sammenhenger. Mens Kina og Russland blir satt til side, stiller Europa seg i stedet anonymt bak det opplagte scenariet: Trump har gitt Israel to uker til å bombe Teheran til kapitulasjon hvor USA deretter dikterer vilkårene.
De stanser ikke ved at Iran eventuelt fraskriver seg retten til å anrike uran, heller ikke de 3,6 prosent reinhet som ligger i den gamle avtalen – og som Teheran har sagt seg villig til å gå tilbake til om de øvrige vilkårene i JCPOA-avtalen blir etterlevd. Nå er det snakk om å gravlegge hele atomkraftprogrammet og andre krav utenfor programmet.
Står bak USA og Israel
Det betyr at EUropa ikke aktivt motsetter seg, heller ikke i FN, å fordømme og stanse Israels krigsforbrytelser, men i det stille aksepterer at Israel får opptre som militærmakt, uten FN-mandat, ut fra egne, udokumenterte anklager om at Teheran var bare dager fra å skaffe seg atomvåpen.
Dette er i strid med IAEA – som Israel aldri har sluppet til på sine atomanlegg eller for å inspisere Israels arsenal av atomvåpen. Israel har, i motsetning til Iran, ikke undertegnet Ikkespredningsavtalen, i likhet med India, Pakistan og Nord-Korea.
I motsetning til EUropa, inkludert Norge, har Golfstatene tydelig fordømt Israels angrep og advarer om at det diplomatiske sporet vil bli gravlagt om den militære opptrappinga fortsetter. Både Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene som inngikk Abraham-avtaler om normalisering med Israel (15. september 2020), ligger i underhånds-forhandlinger med Trump-administrasjonen (deriblant Steve Witkoff, USAs spesialutsending til Midtøsten).
Witkoff ledet de fem forhandlingsrundene før bruddet. De startet med et brev fra Trump til Ali Khamenei om forhandlinger om en ny atomavtale med en tidsfristen på 60 dager – før et helvete ville bryte løs. Første runde fant sted i Muscat i Oman 12. april.
I løpet av de to ukene som Trump har gitt seg, vil det trolig foreligge en avklaring på Capitol Hill hvorvidt han kan trekke USA inn i krigen mot Iran uten kongressens godkjenning. Det knytter seg vilkår til presidentens eksekutive myndighet som commander-in-chief (øverstkommanderende) som ble skjerpet som et resultat av president Richard Nixons “hemmelige” krigføring i Kambodsja i ly av Vietnam-krigen.
I USA er makta til å erklære krig konstitusjonelt plassert hos Kongressen, ikke presidenten. Presidenten kan ikke ensidig erklære krig, men kan utstede presidentordrer knyttet til krigsfullmakter under gitte omstendigheter og innafor en avgrenset tidsramme før det eventuelt foreligger en krigserklæring autorisert av Kongressen.
Årsakene til EUropas knefall skyldes ikke utelukkende svakhet overfor USA, men at Storbritannia og Frankrike ganske raskt stilte seg bak de argumentene som Trump brukte for å vrake atomavtalen (utover å håne president Barack Obama for å ha inngått “den verste avtalen som noen gang har blitt inngått)”.
I det ligger det et hat mot Obama, som europeiske ledere aldri delte, men som aldri har slukket i Trump etter at Obama latterliggjorde ham for åpen scene under den årlige Correspondents Dinner i Det hvite hus 30. april 2011. Her harselerte Obama med Trumps kampanje om at Obama ikke var født i USA, men var kenyaner.
https://www.youtube.com/watch?v=HHckZCxdRkA
Nye krav til Iran
Uten å dele hatet mot Obama, var Frankrike president Emmanuel Macron raskt ute med å inkludere Trumps krav til en ny atomavtale, men som president Joe Biden aldri gikk inn på fordi han lot hele saka ligge. Påfuglen Macron forsøker nå igjen å ta en lederposisjon blant europeiske ledere.
I framlegget støtter EUropa det siste kravet fra USA – som lå på bordet før den sjette forhandlingsrunden i Oman, ifølge Witkoff – om at Iran stanser all anriking av uran. Møtet skulle ha funnet sted to dager etter Israels krigshandling.
Forslaget inneholder også en av Macrons tidligere kjepphester som han forsøkte å innynde seg med overfor Trump, nemlig at Irans rakettprogram må inn i atomavtalen. Macron har dessuten lagt inn et tredje punkt, ifølge The Guardian. Det er at Teheran må innstille all støtte til hva USA og EU har svartelistet som terrororganisasjoner. Her er det snakk om de tre H: Hamas, Hizbollah, Houthi-bevegelsen i Jemen, samt sjiaislamske militsgrupper i Irak og andre steder i regionen.
The Guardian beskriver Macrons forslag som “et overraskende bredt forslag som spenner over en rekke komplekse problemstillinger utover Irans omstridte atomprogram, og vil sannsynligvis komplisere enhver løsning med mindre en midlertidig avtale kan bli avtalt.”
Når det gjelder anrikinga av uran, som Iran har tilgang til i henhold til JCPOA, går ett av forslagene ut på at all anriking skal innstilles gjennom resten av Trumps presidentperiode. Et annet vil at et konsortium av land i Midtøsten, blant dem Saudi-Arabia og Emiratene, skal overvåke anrikinga av uran. Med andre ord før normaliseringa mellom disse landene er sluttført, og uten noen form for gjensidighet med hensyn til blant annet til rakettprogram og andre sofistikerte våpensystemet som har blitt pumpet inn i Golfregionen fra USA og europeiske land – og uten at Israel blir trukket inn.
Golfstatene har vært blant verdens heftigste våpenmarkeder i flere tiår og inngår som en del av Abraham Accords-forhandlingene mellom Saudi-Arabia og USA hvor den amerikanske komponenten i en eventuell AA-avtale inkluderer tilgang til sivil atomteknologi og salg av sofistikerte amerikanske våpensystemer. Det motsetter Israel seg.
Macron skal ha lagt fram forslagene for Araghchi som regelmessig har vært i kontakt med Witkoff – som åpenbart er en av flere i Trump-administrasjonen som sliter med presidentens “strategiske tvetydighet” under Israels krig.
– I en situasjon der aggresjonen … fortsetter, ønsker amerikanerne forhandlinger og har sendt meldinger flere ganger. Men vi har tydelig sagt at det ikke er rom for dialog før aggresjonen stopper. Vi vil ikke ha samtaler med USA når de er partner i denne forbrytelsen, sa Araghchi ved avreise fra Genève.
Hvor hopper haren?
Teheran har gitt uttrykk for at Trumps upålitelighet er så grunnleggende at de anser at hans uttalte forpliktelse om diplomati er fullstendig verdiløse. Samtidig har Teheran merket seg at Trump har gått av vingene før. Det skjedde da amerikanske fly var i lufta for å bombe mål i Iran etter Ansarallahs (houthi-bevegelsen) rakett- og droneangrep på det statlige saudiske oljeselskapet Aramcos anlegg i Abqaiq og Khurais 14. september 2019.
Trump tilbakekalte flyene og har sådd tvil hos kronprins Mohammad bin Salman, de facto leder i Saudi-Arabia om alliansen med USA. Han krever derfor amerikanske sikkerhetsgarantier som en del av en Abraham-avtale med Israel som også avhenger av en “palestinsk stat”.
Teheran har åpenbart også merket seg motsetningene som nå trer fram i Trump-administrasjonen og Maga-bevegelsen. Trump har åpent gått ut mot sin egen etterretningssjef (Director of National Intelligence), Tulsi Gabbard, som redegjorde for kongressen at Iran er minst tre år fra å skaffe seg å skaffe seg atomvåpen – om Ali Khamenei tilbakekaller sin fatwa, la hun til. Trump hevder at Iran var bare uker fra å kunne sette sammen atomvåpen.
Dette har ikke gitt grunn for reservasjoner i Europas stormakter, hvor Tysklands kansler Friedrich Merz og utenriksminister Johann Wadephul har gått lengst i sin støtte til Israel som “gjør drittjobben for oss”, ifølge Merz.
Storbritannias utenriksminister Danny Lammy har samkjørt seg med USAs utenriksminister Marco Rubio angående Irans atomvåpen. Det likner farlig på en reprise av statsminister Tony Blairs løgner overfor parlamentet i Westminster om at Saddam Hussein angivelig satt på masseødeleggelsesvåpen i Irak. Det var basert på desinformasjon som allerede var avslørt.
Nå går Storbritannia i samme ærend ved å rette skytset mot Iran, ikke Israel. – Enhver ytterligere eskalering – som å begrense IAEAs tilgang, omdirigere kjernefysisk materiale eller øke produksjonen av høyanriket uran – ville forsterke trusselen mot internasjonal fred og sikkerhet som Irans atomprogram utgjør, sa britenes FN-ambassadør Barbara Woodward i FNs sikkerhetsråd denne uka.
Med tanke på å angripe anrikingsanlegget i Fodow som krever bruk av amerikanske “bunker busters”, advarte Macron, sitert i Guardian: – Ingen kan seriøst tro at denne trusselen kan møtes med [Israels] nåværende operasjoner alene. Hvorfor? Fordi det finnes noen [atomkraftverk] som er strengt beskyttet, og fordi ingen i dag vet nøyaktig hvor uranet er anriket til 60 %. Så vi må gjenvinne kontrollen over [Irans atomkraftprogram] gjennom teknisk ekspertise og forhandlinger.
Europa har krysset et veiskille uten å vite hvor veien USA og Israel har slått inn på ender. Det har vært allment antatt at europeiske forhandlere tidligere har vært dyktigere enn sine amerikanske partnere til å finne kompromisser med Teheran. Det gjelder midlertidig suspensjon av innenlandsk anriking, som Teheran gikk med på i 2003–04, for å så å åpne for klausulen om anriking i den endelige avtalen.
I Parisavtalen i 2004 unngikk Frankrike, Tyskland og Storbritannia, sammen med resten av EU, spørsmålet om hvorvidt Iran hadde rett til anriking ved å si at de i stedet anerkjente at Irans suspensjon av anrikinga var «et frivillig tillitsbyggende tiltak og ikke en juridisk forpliktelse». Deres fortolkning var at Ikkespredningsavtalen verken gir absolutt rett til anriking eller forbyr det.
Denne europeiske forhandlingsnøkkelen synes å være fullstendig blåst vekk av Israels folkemorderiske krig i Gaza, bombekrigen i Libanon, okkupasjonen av mer territorium i Syria og angrepet på Iran.
– Gjennom over tjue år med forhandlinger har Europa brukt sin diplomatiske erfaring til å finne fantasifulle løsninger og avledninger som de ekstreme standpunktene til USA og Iran står overfor. Det ville være en tapt mulighet om Europa, som ser et svekket Iran, kastet bort sjansen til igjen å spille den rollen ved å stille ultimater som er enda mer krevende enn standpunktet til Trump-administrasjonen, og som Iran aldri vil akseptere, advarer Ellie Geranmayeh i tankesmia European Council on Foreign Relations, overfor Guardian. Hun advarer Europa mot å presse på med flere krav som ikke er relatert til atomkraftspørsmålet.
Ikke glem Palestina
Flere kommentarer og uttalelser ser Israels krig mot Iran som en avledningsmanøver fra utslettelsen av Gaza. Dette er å undervurdere statsminister Binyamin Netanyahus livsprosjekt om å gjennomføre det sionistiske prosjektet til fascisten Ze’ev Jabotinsky (1880-1940), grunnleggeren av den revisjonistiske sionistbevegelsen. Netanyahus far var Jabotinskys personlige sekretær.
Netanyahu trenger ingen avledningsmanøvre. Krigen mot Palestina og palestinerne har alltid foregått innafor rammene av større motsetninger i Midtøsten som oppsto med FNs opprettelse av staten Israel på et tidspunkt hvor den europeiske kolonialismen reduserte antallet medlemstater i FN slik at dette ble mulig – med amerikanske utpressing.
Derfor er det viktig å holde øye med hva som skjer i de palestinske områdene.
Motstanden fortsetter
Hamas og andre militsgrupper på Gaza som betegner seg som Den palestinske motstanden (Palestine Resistance), meddelte torsdag at de hadde gjennomført flere aksjoner mot de israelske okkupasjonsstyrkene på ulike steder i Gaza. Martyr Izz ad-Din Qassam-brigadene (Kataib ash-Shahīd Izz ad-Dīn al-Qassām) til Hamas hevder at de har sprengt tre tunge Merkava-tanks med IEDs (Improvised Explosive Device), utplasserte eksplosiver, i midten av juni i Jabaliya, flyktningleirbyen i den nordlige enden av Gazastripa. En av deres snikskyttere drepte en israelsk soldat i nabolaget Shujaiyya i Gaza by 6. juni.
Al-Quds-brigadene (Sarāyā al-Quds), den væpna vingen av Islamsk Jihad, melder at de har skutt ned en Matrice 600-drone øst for at Tuffah i det østre Gaza. Dronen var ladet med bomber og granater som blir sluppet vertikalt. Saraya har dessuten stått bak IED-angrep mot israelske panserkjøretøyer øst for Jabaliya, i nærheten av Riyadh as-Salehin-moskeen, og i Jour al-Lout-området sør for Khan Yunis.
Det israelske militæret har stadfestet at minst fire soldater har blitt drept siden Israel gikk til angrep på Iran 13. Juni.
Militsgruppene i Gaza utgjør ingen militær trussel mot okkupasjonshæren (som dessuten har totalt herredømme i lufta.) Men hver melding om motstand rammer Israels vedvarende fortelling om å knuse Hamas – uten å nevne de andre gruppene som deltar i forsvaret av Gaza, som Martyr Abu Ali Mustafa brigadene (Kataib ash-Shahīd Abū Alī Muṣṭafā) som er tilknyttet den sekulære PFLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring / Jabha ash-Shabiyya li-Taḥrīr Filasṭin) og De nasjonale motstandsbrigadene (Katāib al-Muqawamah al-Waṭanīiyah) som er tilknyttet den sekulære DFLP (Den demokratiske fronten for Palestinas frigjøring / Jabha ad-Dimuqraṭiyya li-Taḥrir Filasṭin) og flere andre grupper.
Nasser-sjukehuset kneler
Drapstallene på Gaza har skutt i været under den israelske bombekrigen mot Iran. Det kommer daglige rapporter om palestinere som blir drept mens de forsøker å få mat fra Gaza Humanitarian Foundation (GHF), et samarbeid mellom amerikanske tidligere soldater og kontraktører og Israel. Det har igjen sprengt kapasiteten ved Nasser-sjukehuset, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har sendt ut nye alarmerende varsler fpr å beskytte sjukehuset som er det eneste hvor det fortsatt er mulig å gjennomføre større operasjoner på Gaza-stripa.
Israels pågående bombeangrep i Gaza gjør at det heller ikke kommer inn medisiner og utstyr til Nasser Medical Complex i Khan Younis, flyktningbyen i den sørlige enda av stripa, ifølge WHO.
WHO og andre internasjonale organisasjoner har dessuten stående alarmvarsler om matvaresituasjonen og krever innførselen av nødhjelp langs fastlagte ruter som lar seg kontrollere uten israelske angrep. All matvareutdeling står nå under israelsk og amerikansk kontroll.
– I går mottok sykehuset over 300 skadde personer, angivelig knyttet til to hendelser i nærheten av militariserte matdistribusjonssteder som ikke er FN-eide, der 75 mennesker døde, inkludert 11 barn, twitret WHOs etiopiske generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus på X sent onsdag.
590 pasienter befant seg da på hospitalet under behandling, ifølge Ghebreyesus. Det er mer enn det dobbelte av kapasiteten. 51 pasienter trenger respiratorer.
Et WHO-telt, ment for pediatrisk og kirurgisk behandling, «fungerer nå som en overfylt traumeavdeling med hundre senger – til tross for at det er bygget for 88″, opplyser han.
Nasser-sjukehuset har ingen muligheter til å øke sin kapasitet når de israelske drapstallene øker, på grunn av mangel på ventilatorer, monitorer, senger og ansatte, X’er Gebreyesus som var helseminister (2005-12) og utenriksminister (2012-16) før han ble WHOs generalsekretær i juli 2017. Han peker på at sjukehuset ligger “innafor evakueringssonen” som Israel har trukket opp, men som fortsatt er under tunge angrep etter at krigsføringa har spredd seg sørover igjen.
Mange helsearbeidere er ikke i stand til å komme seg til sjukehuset på grunn av “frykt for sin sikkerhet eller mangel på drivstoff til transporten.”
De siste leveransene av drivstoff som WHO har fått inn, kom onsdag og er bare i stand til å holde operasjoner gående i fem dager, opplyser WHO.
Situasjonen er permanent prekær. “Uten ekstra drivstoff vil tjenestene begynne å stenge ned. WHO ber igjen om beskyttelse av sykehuset; om uhindret innførsel av helsehjelp og drivstoff til og over Gaza via alle mulige ruter”, bønnfaller WHO-lederen og avslutter med en altfor gjenkjennelig og desperat appell: «Tiden er i ferd med å renne ut for å redde liv. Våpenhvile!»
Dette når tydeligvis fortsatt ikke fram blant vestlige ledere. I stedet fortsetter drapstallene på Gaza å stige, og de daglige drapene øker igjen etter at Israel brøyt våpenhvilen 18. mars, med president Trumps inaktive samtykke.
Det skjedde på et tidspunkt da USAs president var opptatt med sitt Ukraina-“diplomati” og andre prioriteter i Midtøsten i forberedelsene til sin rundttur til Saudi Arabia, Qatar og De forente arabiske emiratene (13.-16. mai). Israelske fly over Gaza er fortsatt ladet med amerikanske bomber og raketter.
Dette utløste spekulasjoner om motsetninger mellom Trump og statsminister Binyamin Netanyahu som nå er avslørt som lite annet enn visse ulike prioriteringer med hensyn til “den politiske arbeidsdelinga” mellom USA og Israel. Den siste ukas krig har igjen stadfestet at “arbeidsdelinga” er bare det, “arbeidsdeling”, ingen reelle motsetninger.
Det innebærer at USA kan forhandle indirekte med Hamas for å få løslatt et gissel på Gaza med amerikansk statsborgerskap uten å blande inn i Israel fordi det gir stor uttelling på Trumps hjemmebane å stå opp for “hellige” amerikanske statsborgere.
Det innebærer også å bombe mål i Jemen uten å rådføre seg eller varsle Israel fordi Trump vil stå fram som en handlingens mann som nå innebærer å gå på tvers av sin egen administrasjon og sitt Maga-omland med hensyn til Iran.
Gaza-krigen har siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023 kostet 55.500 palestinere livet, 14.000 er savnet og vel 130.000 er såret.
“Til tross for at mange land verden over har fordømt det israelske folkemordet, har det blitt gjort lite for å holde Israel ansvarlig,” konstaterer Palestine Chronicle.
Opptrapping på Vestbredden
Etter angrepet på Iran, har okkupasjonshæren strammet til grepet på Vestbredden, hvor det råder unntakstilstand og utstrakt portforbud. Det er opprettet en rekke nye veisperringer siden fredag. Styrker har raidet flyktningleiren Balata ved Nablus som var arnested for både den første (8. desember 1987 – 13. september 1993) og andre (28. september 2000 – 8. februar 2005) intifadaen. Flyktningleiren som man ikke har besøkt uten å være dypt berørt av det, har også vært rekrutteringsgrunn for den nye militsen Løvens hule (Arin al-Usud) som samler militante fra flere ulike militser, slik som Jenin-brigadene (Kataib Ǧinīn). Begge gruppene hadde vært aktive i nær to år før Hamas-angrepet 7. oktober.
Soldatene har raidet hjem i leiren og byen og drevet minst fjorten familier fra deres hjem, melder al-Jazeera. Seksten personer ble behandlet av medisinsk personell etter raidene, opplyser palestinske helsemyndigheter på Vestbredden. Soldatene anholdt dessuten Røde halvmåne-ansatte og la beslag på ambulansen deres i Hashashin i Balata.
Israelske styrker har dessuten beleiret byen Jaba i den nordre delen av Vestbredden, sør for Jenin, ifølge det palestinske nyhetsbyrået Wafa. (Wafa (Wikalat al-Anba al-Filastiniya) ble opprettet i Libanon i 1972, men har nå hovedkontor i utkanten av Ramallah sentrum.)
De har også raidet hus i Ramallah og i Asakra sør for Betlehem. Det blir foretatt arrestasjoner over hele Vestbredden, og raidene skjer med stridsvognen og pansrede kjøretøy, og Jenin og Tulkarem er fortsatt hardest utsatt. Bulldosere jevner hus for hus, kvartal etter kvartal med jorda i flyktningleiren Nun Shams, tre kilometer utenfor i Tulkarm, som er den nest største grenseovergangen mellom Israel og Vestbredden etter Qalandia mellom Ramallah og Jerusalem. D10-bulldoserne har holdt på mer enn to uker i ett strekk i nabolagene Balawneh, Okasha, Nadi og Sawalmeh, melder Wafa. Mer enn femti hus er revet under påskudd at det skal åpnes mye veier og at flyktningleiren skal omformes. I alt skal 106 hus fjernes i Nun Shams-leiren (58) og Tulkarm-leiren (48) som ble bombet fra lufta ved flere anledninger før Hamas-angrepet 7. oktober, da all oppmerksomhet var rettet mot opptrappinga på Vestbredden, både i motstanden og undertrykkinga.
Bildet er det samme i Jenin. Hus blir systematisk revet i flyktningleiren.
Landsbyen Lubban ash-Sharqiya, rett sør for Nablus, er okkupert av israelske soldater som har tatt beslag i bolighus for å huse forsterkningene som bemanner kontrollposten ved hovedveien, melder al-Jazeera. Alle veier og stier inn og ut av landsbyen er sperret.
Den 21-årige Motzaz Hamza Hajhjajleh ble drept av flere skudd på kloss hold da soldater raidet hjemmet hans i landsbyen Walaja, vest for Betlehem. Soldatene tok med seg liket.
Siden Hamas-angrepet 7. oktober hadde 979 palestinere blitt drept og nær sju tusen blitt såret på Vestbredden og Øst-Jerusalem inntil torsdag. 17.500 palestinere er blitt anholdt. Det er om lag tre ganger så mange som satt i israelske fengsler før 7. oktober, ifølge al-Jazeeras tall.