Anerkjenninger på Israels premisser
Hamas har tvert avvist det nye kravet fra Israels statsminister Binyamin Netanyahu om å la seg avvæpne som vilkår for en ny våpenhvile på Gaza. Dermed har USAs spesialutsending Steve Witkoff gjort nok en bomtur til Midtøsten. Flere land vestlige land varsler nå at de vil kunne komme til å anerkjenne en palestinsk stat, med atskillige vilkår og betingelser, om ikke Israel stanser sin folkemorderiske krig i Gaza og slipper inn internasjonal nødhjelp for å stanse sultedøden som nå utløser epidemier av dødelige sjukdommer. Bare varslene om anerkjennelse fra vestlige land, utløste reaksjoner i militære rekker og Israels sikkerhetsapparat. Strategien med “absolutt seier” over Hamas er en “strategisk katastrofe” som vil før til Israels “politiske 7. oktober”, advarer tidligere militær etterretningssjef, generalmajor (reserve) Amos Yadlin.
Netanyahus nye krav
Den umiddelbare konsekvensen av at de siste sonderingene om våpenhvile på Gaza har strandet, er at Israels generalstabssjef Eyal Zamir har avlyst sin reise til USA. Zamir skulle ha dratt tirsdag, men har valgt å bli i Israel etter at Hamas kategorisk avviste det nyeste kravet fra statsminister Binyamin Netanyahu om å kapitulere og gi fra seg sine våpen, meldte Jerusalem Post lørdag.
Besøket var planlagt i samband med at øverstkommanderende for USAs sentralkommando, Michael Erik Kurilla, går av med pensjon. Hans siste post var å ta sterkt til orde for USAs angrep på Iran under Israels bombetokter mot iranske atomanlegg og militære anlegg i Iran.
På dagordenen sto planlagte møter med ledende representanter fra Pentagon og amerikansk etterretning, samt ledere for jødiske organisasjoner, men Zamir hadde stilt som betingelse for besøket at det forelå “en varig våpenhvile i Gaza”, som tyder på at den øverste lederen for Israels væpnede stryker (IDF) vil ha en langsiktig avslutning på krigen, spekulerer Jerusalem Post, den etablerte, sekulære sionismens hovedorgan.
Dette bygger opp under interne rapporter om at motsetningene mellom den militære og den politiske ledelsen i Israel begynner å manifestere seg – og dermed også motsetningene innad i generalstaben i IDF. Motsetningene har tidligere dreid seg om forholdet til de israelske gislene. Dette skal nå ha utviklet seg til å gjelde de langsiktige målene for krigen og om Israels folkemorderiske krigføring.
Dette har forsterket seg i takt med den internasjonale kritikken og fordømmelsen som har vokst etter at Israel brøyt den siste våpenhvilen 18. mars før den gikk inn i neste fase som skulle omfatte Gazas framtid.
Det har lenge vært klart at Netanyahu og hans regjering og krigskabinett ikke har vært udelt interessert i å ta fatt i de grunnleggende spørsmålene. I stedet skrudde Israel av den internasjonale nødhjelpen.
Det har utviklet seg til den sultkatastrofen som nå utspiller seg for åpen scene og skaper de reaksjonene som fører til at de interne motsetningene forsterker seg. Det gjelder ikke minst varsler om anerkjenning av Palestina som stat i Vesten som er det eneste som gir gjenlyd i Israel.
Ifølge Jerusalem Post sender avlysninga av turen til Zamir ut “et dobbelt budskap”. Det anerkjenner “den strategiske betydninga av ansikt-til-ansikt-samtaler med Washington” og demonstrerer samtidig at “det moralske og operative ansvaret veier tyngre enn selv den mest prestisjefylte diplomatiske reisa,» hevder avisa.
Det innebærer ikke at Zamir er en tung anstøtsstein for Netanyahu i de militære rekker. Zamir inspiserte nylig okkupasjonsstyrkene i Gaza og beordret kommandantene til “å fortsette å utøve konstant press på den palestinske motstandsbevegelsen Hamas inntil alle fangene kommer hjem,” skriver Palestine Chronicle.
Nå kommer trykket fra de brutte våpenhvileforhandlingene som ble gjenopptatt 6. juli i regi av Qatar og Egypt. Dette irriterer åpenbart USAs president Donald Trump som fortsetter å legge alt ansvaret på Hamas – og det retter igjen oppmerksomheten mot den annonserte planen som Netanyahu nylig la fram om å annektere Gaza trinn for trinn om ikke forhandlingene i Doha i Qatar ikke fører fram – og som Trump skal ha gitt grønt lys til, ifølge Israels desidert lengstsittende regjeringssjef i tre runder (juni 1996-juli 1999, mars 2009-juni 2021 og fra 29. desember 2022, i alt 17 år og 309 dager per 3. august).
Netanyahu hadde før det varslet at han vil at planen til forsvarsminister Yisrael Katz om å opprette “humanitære byer” rundt Rafah i sørenden av Gazastripa, blir framskyndet. “Humanitære byer” er en omskrivning for konsentrasjonsleirer, anser hele skalaen av internasjonale hjelpeorganisasjoner som har stått på utsida av grensegjerdene med all katastrofehjelpen siden midten av mars.
Under de siste forhandlingene gikk Hamas med på å løslate alle levende og døde fanger i et sveip, ikke puljevis som tidligere avtalt, mot at Israel stanser folkemordet og løslater palestinske fanger. De er det nå flere av i israelske fengsler enn noen gang siden høydepunktet på den andre intifadaen (Intifāḍa aṯ-Ṯāniya) fra september 2000 til februar 2005 – og anslagsvis dobbelt så mange som satt internert da Hamas gjennomførte sin Operasjon al-Aqsa-flommen 7. oktober 2023.
Rundt 10.800 palestinere er i dag fengslet i Israel.
Netanyahu har på sin side skjerpet kravene under forhandlingene – og mens Knesset nok en gang vedtok å annektere Vestbredden.
(les bloggen “Grønt lys for annektering. IDF har problemer i rekkene” og “Knesset vil ha annektering. Tilbyr “Vestbreddens emirater”).
Kravene om avvæpning av Hamas og reokkupasjon av Gaza er uoverstigelige for Hamas og den folkelige motstanden som består av langt flere militser enn Martyr Izz ad-Din al-Qassam-brigandene (Kataib ash-Shahīd Izz ad-Din al-Qassam).
De nye kravene har igjen skjøvet oppmerksomheten om gislene i bakgrunnen og utløst nye protestmarsjer i Tel Aviv og til statsministerboligen på Balfour Street i Jerusalem.
Protestene har dessuten fått et nytt tilskudd: mot den utsultinga av Gaza-palestinerne som Netanyahu i all offentlighet fornekter.
(les bloggen: “Utsulting som våpen. Dødstallene stiger raskt”)
Hamas svarer på tiltale
Talsmann for Hamas-militsen, Abu Obaida, varslet søndag at Qassam-brigadene vil la Røde Kors/Røde Halvmåne få bringe hjelp til de israelske fangene om Israel stanser bombeangrepene mens leveransene pågår. Han understreker at dette vil være betinget av at Israel permanent åpner humanitære korridorer for en uavbrutt strøm av mat og medisiner.
Brigadene er «forberedt på å svare positivt på enhver forespørsel fra Røde Kors om å levere mat og medisiner til israelske fanger på Gazastripa,» heter det i Hamas-erklæringa, ifølge Palestine Chronicle.
«For at fangene skal få tilgang til mat, kreves det permanent og normal åpning av humanitære korridorer for mat og medisiner til alle våre innbyggere i alle områder av Gazastripa.»
De gjenlevende gislene vil bli behandlet på samme måte som Gazas befolkning med hensyn til tilgangen på mat. – Fanger blir ikke bevisst sultet; de spiser det våre krigere og vårt folk spiser, understreker Abu Obaida (40), eller Hudayfa Samir Abdallah al-Kahlout som han egentlig heter.
Abu Obaida kom med sine forsikringer umiddelbart etter at Netanyahu innstendig hadde bedt Røde Kors om å skaffe mat og medisiner til gislene, i samme åndedrag som han fornektet sultedøden i Gaza som “Hamas-propaganda”. Han anklaget i stedet Hamas for bevisst å sulte ut gislene.
Det er del av den statsautoriserte løgnoffensiven for å kontre internasjonale anklager og fordømmelser av Israels folkemordkrig som nå begynner å trenge inn i Israel, ikke minst etter at Hamas-militsen og Al-Quds-brigadene, militsen til Islamsk jihad, offentliggjorde videoer av de utmagrede gislene Eviatar David og Rom Braslavsky.
I forrige uke anklaget IDFs tidligere internasjonale talsmann, Jonathan Conricus, media for å ha slukt Hamas’ propaganda rått. Det endte i et veritabelt munnhuggeri med CNN.
Svensk-israelske Conricus er nå seniorstipendiat ved den nykonservative tankesmia Foundation for Defense of Democracies (FDD) som ble opprettet i Washington i 2001, like etter terrortangrepene 9/11, av pressemannen Clifford May. Han har vært vert på podcasten Foreign Policy og ukentlig spaltist i Washington Times.
Israels narrativ i Gaza møter nå større motstand i media i USA, og selv Trump har blitt presset til å hevde at det forekommer sult i Gaza etter å ha sett urovekkende bilder av døende barn sammen med kona Melania.
Før helgas utspill har Hamas gjentatte ganger sagt seg villig til å løslate de vel femti siste gislene, hvor anslagsvis tjue fortsatt er i live, mot en varig våpenhvile, israelsk tilbaketrekking fra Gaza og løslattelse av palestinske fanger. I helga, etter å ha sett videoene fra Hamas og Islamsk Jihad, gjentok derimot Netanyahu at målet fortsatt er å knuse Hamas.
Nederlag for “absolutt seier”
Dette rettet seg også mot demonstrantenes krav. De mener at “eneste vei til seier” er “tilbakekomsten av fangene, slutten på krigen og gjenoppbygginga av Israel,» ifølge den hebraiske gratisavisa Israel Hayom. Den er eid av USAs ledende private sionisme-sponsor, Sheldon Adelson og hans familie. Adelson som døde i januar 2021, var en gammel venn av Netanyahu og ble stevnet som vitne i to av korrupsjonssakene mot statsministeren.
Demonstratene mener at Netanyahu og regjeringa har overgitt deres sønner og døtre og kritiserer dem for å stille urealistiske krav til en våpenhvile, blant dem at Hamas og andre deler av den palestinske motstanden lar seg utradere. Det er å mislede folk, mener gislenes familier.
(les bloggen: “Hamas lar seg ikke utradere. Større israelske tap i Gaza”)
Dette er et syn de deler med Amos Yadlin, tidligere sjef for militæretterretninga Aman (Agaf ha-Modi’in). Han mener at krigskabinettets streben etter “total seier” er en myte som vil føre til langsiktig strategisk kollaps for den israelske staten.
Israel nærmer seg en «dyp politisk og strategisk katastrofe» etter 22 måneder med krig, advarer han overfor Channel 12. Krigen har ikke klart å oppnå sine uttalte mål, mens Hamas har klart å omgruppere seg, og Israel befinner seg nå «utmattet og isolert», mener den pensjonerte generalmajoren i flyvåpenet, tidligere militærattaché i Washington.
Han har selv luftet kontroversielle uttalelser under den siste Gaza-krigen.: – Israel vil behandle denne staten [Gazastripa] slik dere behandlet Japan da de angrep dere i Pearl Harbor, slik de allierte behandlet Tyskland i Andre verdenskrig.» Han ble presset til å presistere at «vi kommer ikke til å gjøre som i Dresden, vi kommer ikke til å gjøre som i Hiroshima, vi kommer til å kjempe i henhold til folkeretten.
(se “Former Head of Israeli Military Intelligence speaks out as forces prepare for ground invasjon”. YouTube, 17. oktober 2023 og https://www.thenewdaily.com.au/opinion/2024/01/20/michael-pascoe-australia-gaza )
– Israel nærmer seg en ny katastrofe, denne gangen ikke bare militært, men også dypt politisk og strategisk,» mener Yadlin. Han trekker fram Israels “militære aksjoner” i Libanon, Syria og Iran, men påpeker at Hamas fortsatt kontrollerer Gazastripa og fortsatt har israelske fanger.
– Israel ser ikke ut til å seire. Situasjonen synes utmattende, isolerende og fastlåst på en slagmark der det ikke fins klare politiske mål, sier han til tv-kanalen Keshet 12 som kom på lufta i november 2017 da Channel 2 gikk av lufta.
Han argumenterte for at forestillinga om total seier som Netanyahu gikk til krig med, aldri var realistisk. Yadlin påpeker at ingen moderne krig siden 1945 har hatt et slikt utfall og frykter at mangelen på politisk strategi fører til at Israel i ferd med å bli en «pariastat» og taper sitt image som offer i krigen etter Hamas-angrepet. Han viser til en økende internasjonal frustrasjon og at vestlige land nå varsler at de ensidig vil anerkjenne en palestinsk stat når en ny FN-sesjon åpner i september.
Han sa at Netanyahus nektelse av å delta i forhandlinger om å avslutte krigen eller planlegge for Gazas fremtid har gitt Hamas muligheten til å gjenopprette sin styrke. Selv president Trump er “i ferd med å miste tålmodigheten”, og den politiske dynamikken i USA er i ferd med å endre seg med økende motbør for Israel og rekordlav støtte, hevder Yadlin.
Han vil ha en rask slutt på krigen, en “smart seier” med internasjonal støtte hvor gjenreisninga av Gaza knyttes til en full avvæpning av Hamas og sikkerhetsgarantier fra USA for framtidige militære operasjoner.
På Israels premisser
Yadlin (73) tilhører stemmene til de etablerte, sekulære sionistene som tjenestegjorde i militæret, etterretninga og sikkerhetsapparatet før og under Netanyahu. De har en sterk forankring til USA og vesteuropeiske allierte land som alltid har forholdt seg til Israels premisser, inkludert Oslo-avtalen i 1993. Og de er urolige for at Netanyahu nå er i ferd med å sprenge disse rammene for en “tostatsløsning” gjennom den folkemorderiske krigen på Gaza og de ensidige vedtakene i Knesset og planene på regjeringshold om å annektere både Gaza og Vestbredden.
Etter at president Emmanuel Macron i slutten av juli varslet at Frankrike vil anerkjenne Palestina under FN-generalforsamling i september, fulgte Storbritannias statsminister Keir Starmer etter. På FN-konferansen om Palestina i New York i forrige uke sluttet flere land seg til: Canada, Australia, Portugal og Finland signerte en erklæring hvor de anser anerkjennelse av Palestina som “et viktig skritt mot en tostatsløsning”.
Det er en erkjennelse som umiddelbart stiller betimelige spørsmål ved hvorfor det da ikke skjedde før, slik at Vest-Europa, USA og noen av USAs nærmeste allierte i Asia og Latin-Amerika i dag er de eneste hvite flekkene igjen på kartet over 146 FN-land som har anerkjent Palestina siden Palestinas nasjonalkongress (PNC), PLOs høyeste organ, vedtok å anerkjenne Israel etter grensene fra 1967 på sitt møte i Alger 15. november 1988. Det er en svart flekk i Vestens historie.
Varslene om anerkjenning av Palestina kommer heller ikke uten skjemmende flekker: Mange av betingelsene som blir lagt til grunn, er fortsatt på Israels premisser og tegner ikke til å bli noen reell palestinsk stat med et sammenhengende territorium og med Øst-Jerusalem som hovedstad. Øst-Jerusalem ble “forhandlet” vekk allerede under Oslo-avtalen da Jerusalem-landsbyen Abu Dis dukket opp i samtalene. Det går tydelig fram av hva professor Hilde Henriksen Waage og den eminente Odd Karsten Tveit har dokumentert.
Storbritannias anerkjenning stiller krav om at Hamas må legge ned våpnene og heller ikke får delta i den politiske prosessen. Canada krever et demilitarisert Palestina, i tråd med hva Israel krever. Flere av de betingelsene som blir lagt til grunn, likner de diktatene som Vesten og den såkalte Kvartetten for fred stilte for det eneste valget som har blitt holdt til den palestinske lovgivende forsamlinga (PLC) i januar 2006.
Da Hamas fikk flertall, ble det møtt med boikott fra alle vestlige land, inkludert Stoltenberg-regjering. Først da president Mahmoud Abbas og hans Fatah delvis gikk med på å inngå regjering med Hamas, selv om den ikke var den nasjonale samlingsregjeringa som Hamas umiddelbart hadde invitert til, åpnet Norge døra på gløtt for Hamas.
Betingelsene er verdt å repetere fordi de vil komme igjen, bare i ny tapning og med nye rammer: Hamas ble avkrevd å anerkjenne Israel etter grensene fra 1967 selv om Israel ikke selv har fastsatt sine grenser. Hamas ble avkrevd å anerkjenne inngåtte internasjonale avtaler selv om Israel ikke har gjort det. Hamas ble avkrevd å avstå fra militær kamp, i strid med folkeretten for okkuperte land, uten at Israels krigsmakt ble fordømt i kjølvannet av to intifadaer.
Starmer stammer
Starmer forvalter Storbritannias imperialistiske arv med samme kolonialistiske arroganse og åpner for en vid fortolkning av vilkårene som Israel må oppfylle for at London skal legge anerkjenninga på is.
Starmers betingede anerkjennelse har blitt betegnet som « tom gest-politikk», et «lærebokeksempel på imperialistisk arroganse» og “PR-stunt som lar Israels folkemord fortsette”, ifølge Palestine Chronicle og Klassekampen (det siste med referanse til Zarah Sultana (31), Labour-politikeren fra Coventry South og medlem av Socialist Campaign Group som har brutt med Starmer og nå har dannet Independent Alliance sammen med en annen tidligere Labour-politiker, Jeremy Corbyn (76), internasjonalisten fra Islingston North i London).
Utenriksminister Danny Lammy som annonserte anerkjennelsen i New York, avslo å “utvise den israelske ambassadøren, avslutte all handel, innføre fullstendig våpenembargo, stoppe overvåkingsflyvningene eller britisk opplæring av israelske soldater,” x’et Sultana etter FN-konferansen.
Dette er resultatet av at den folkemorderiske situasjonen på Gaza har blitt så påtrengende og at Israels løgner og reaksjoner på kritikk er så bastante at de ikke uten videre lenger kan forsvares på den internasjonale arenaen. Den overhengende faren er at det nye settet med reaksjoner, inkludert eventuelle anerkjennelser og snakk om “tostatsløsninger”, fungerer som skalkeskjul for ikke å gå til konkrete politiske og økonomiske sanksjoner av betydning overfor Israel. I bakgrunnen spøker truslene om straffetoll fra USA som blant annet Canada møter etter at statsminister Mark Carney fra Liberal Party sluttet seg til det vestlige anerkjennelsesvarselet.
Utenfor portene til Gazas helvete står rundt 6000 lastebiler og tilhengere med mat, vann og medisiner. Det tvinger fram bilder fra sultkatastrofer som politikere fra vestlige land har sett før, nå i Israels regi. Bildene kommer sammen med daglige meldinger om desperate palestinere som blir drept i jakten på mat, enten fra matstasjonene til leiesoldatfirmaet Gaza Humanitarian Foundation (GHF) som ligger inn på IDF-områder eller i kampen om flyslippene.
Bare tolv prosent av Gazas 365 kvadratkilometer er nå tilgjengelige for over to millioner fordrevne palestinere som forsøker å overleve i telt og ruiner. Starmer er fullstendig klar over at det trengs minst 500-600 trailere med mat for å forsøke å holde tritt med sultedøden som nå utløser utbrudd av dødelige sjukdommer og som har ført til at mange barn har mentale og fysiske veksthemminger (stunting) som ikke lenger lar seg reversere.
«Tomme gester lurer ingen. Han hører hjemme i Haag,» x’er Sultana om Starmer. “Palestinsk statsdannelse er intet forhandlingskort. Det er ikke en trussel. Det er en umistelig rettighet for det palestinske folket,» fulgte Corbyn opp torsdag.
Det minner om at før den siste katastrofen, Nakba, anså den palestinske folkelige motstanden (Popular Resistance) at kampen for anerkjennelsen av palestinske (folke)rettigheter var viktigere enn den da stagnerte kampen for anerkjennelse av Palestina som stat.
Labour tidligere skyggefinansminister John McDonnell (73) fra Vest-London-valgkretsen Hayes and Harlington, avviste Starmers uttalelser som “for lite, for seint og effektivt å gi Israel den avgjørende rolla i anerkjennelsen av en palestinsk stat som gjør dagens krisemøte i regjeringa så godt som meningsløst, melder Irish Republican News.