PeterM – Side 20 – Peter M Johansen

Krysser nye “røde linjer”

USA lar Ukraina brukte langtrekkende raketter

På vei ut av Det hvite hus tok USAs president Joe Biden sin beslutning: Ukraina får lov til å bruke amerikanske MGM-140 ATACMS-raketter mot mål dypt inn i Russland. Beslutningen har hvilt siden september da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj presenterte sin ønskeliste for Biden i Washington, den som siden ble døpt “seiersplanen”.

Dermed rakk Biden å krysse nok en av sine “røde linjer” før president Donald John Trump tiltrer 20. januar. Det er varslet rakettangrep i løpet av få dager.

Fortsett å lese «Krysser nye “røde linjer”»

– Har du hørt den om Paddy?

At Sinn Féins førsteminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, deltok i kransnedleggelsen ved krigsmonumentet The Cenotaph i Belfast på Remembrance Sunday, har utløst bitre reaksjoner fra irske republikanere.

Hvordan kunne partiet – som gjennom sin historie er knyttet til Påskeopprøret i 1916, IRA (Óglaigh na hÉireann), The Troubles (1968-98) og sultestreiken i 1981, der Storbritannias statsminister Margaret Thatcher lot ti IRA- og INLA-medlemmer dø fordi hun ikke ville gi den status som politisk fanger, men simple kriminelle – hvordan kunne det minnes falne britiske soldater når minnesmarkeringen ikke lenger er begrenset til 1. og 2. verdenskrig?

Fortsett å lese «– Har du hørt den om Paddy?»

Å fordøye historie i nåtid

Irsk bråk over kransnedleggelse

Det å bli største parti på begge sider av den irske grensa, byr på problemer for det republikanske Sinn Féin. Partieder i nord, Michelle O’Neill, er førsteminister i provinsens regjering. Det innebærer visse plikter som griper rett inn i den historia som Irland har produsert så mye av, men som likevel er vanskelig for folk å fordøye. Da O’Neill la ned krans på minnesmerket over falne britiske soldater på Remembrance Day 11.november, fikk det sinnet til å springe ut som valmuer på enga.

Sinn Féin var helt avgjørende i Langfredag-avtalen i 1998, men Nobelkomiteen hadde verken mot eller innsikt nok til å la partiets daværende leder Gerry Adams få del av fredsprisen ved tildelinga samme år.

Fortsett å lese «Å fordøye historie i nåtid»

Våpnenes uhyrlige sinne

Krigsfly fra USA og Storbritannia har startet et nytt angrep mot den jemenittiske havnebyen Al Hudaydah. Bildet: Struggel La Lucha.

Samtale om våpenhandel

Det er noe kraftfullt over tittelen på boka som Andrew Feinstein flittig signerer for folk som trenger seg fram i kretsen som står rundt denne samtalen. Undertittelen taler like tydelig: “Hvordan den globale våpenhandelen ødelegger verden …” – med en viktig hale “ … og hva vi kan gjøre med det”.

Det fungerer som en oppfordring til sinnemestring, og Yanis Varoufakis, den kubikkfulle finansministeren i den greske Syriza-regjeringa, slår umiddelbart til. Han mener at boka “utruster leserne med informasjon de trenger for å motstå de løgnene som fôrer menneskehetens trang til å begå selvmord.”

Fortsett å lese «Våpnenes uhyrlige sinne»

Stemmer i “søppelkassa”

Flere vil ha et uavhengig Puerto Rico

Alliansen som går inn for uavhengighet og selvstendighet for Puerto Rico, gjorde sitt beste valg. De som vil bli delstat i USA, er ikke lenger i flertall i valg.

Hvordan gikk egentlig valget i valget i Puerto Rico, “søppeløya” som ligger i ytterkanten av De store Antillene mellom Cuba og De britiske Jomfruøyene? Valget på ny guvernør gikk samtidig med president- og kongressvalget i USA. Her har ikke folk i USA-territoriet Puerto Rico stemmerett.

Fortsett å lese «Stemmer i “søppelkassa”»

Trump varsler massedeportasjoner

Kan utfordre forholdet til Mexico

– Det er ingen grunn til frykt; vi har et godt forhold til USA, forsikret Mexicos president Claudia Sheinbaum etter valget av Donald Trump. I sin seierstall forsikret Trump at han vil deportere flere migranter noen gang i USAs historie “to make America safe again”. Men han har droppet løftet om at Mexico skal betale for grensemuren.

Første oktober ble Claudio Sheinbaum Prado (62) tatt i ed som Mexicos nye president. Hun tok over etter sin partifelle Andrés Manuel López Obrador, eller bare Amlo som fylte 70 år 13. november.
Begge representerer Den nasjonale fornyelsesbevegelsen (Movimiento de Regeneración Nacional), eller Morena. Fortsett å lese «Trump varsler massedeportasjoner»

Folket langs Santa Fé-tråkket

Om lag 85 prosent av den opprinnelige meksikanske befolkningen, chicanos, i USA lever i Sørvest. De har alltid befunnet seg i grenselandet mellom Mexico og USA og følt begge lands politiske puls. Med jevne mellomrom har høyresidas politikere åpnet slusene for den reinhekla rasismen som er bakt inn i betegnelsen wetbacks.

Denne artikkelen er del 1 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.

Fortsett å lese «Folket langs Santa Fé-tråkket»

Felttoget mot Mexico

2. februar 1848 ble Mexico tvunget til å undertegne Guadalupe Hidalgo-avtalen. USA gjennomførte en av moderne histories største erobring med påfølgende landavståelser og har fram til i dag redusert Mexico til et regionalt underbruk.

Denne artikkelen er del 2 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.

Fortsett å lese «Felttoget mot Mexico»

Chicanos blir en eksilnasjon

De meksikanske innbyggerne og innvandrerne utviklet en egen nasjonalitet da den økonomiske utviklinga i Sørvest brøyt de føydale båndene fra den spanske kolonitida.

Denne artikkelen er del 3 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.
Fortsett å lese «Chicanos blir en eksilnasjon»

Chicanos-bevegelsen våkner

De ble banket opp av politiet og av amerikanske soldater som gikk berserk gjennom spansktalende bydeler. De var gjenstand for den største massedeportasjonen i amerikansk historie. Men etter hvert våknet motstanden blant chicanos.

Denne artikkelen er del 4 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.

Fortsett å lese «Chicanos-bevegelsen våkner»