Mitt blikk på verden
Parallelt med undertrykkinga av chicano-nasjonen går det en historie om motstand og kamp fra landsbygda og gruvene til storbyenes indre bydeler.
Denne artikkelen er del 5 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.
Fortsett å lese «Landrøveri og vredens druer»
Utviklinga på 80-tallet viste en stadig sterkere sammenkobling av nyfattigdom, etnisk undertrykking, innvandringsstopp og krig mot de indre bydelene. Det har sveiset sammen ulike folkegrupper, som afroamerikanere, asiater, chicanos og latinos.
Denne artikkelen er del 6 av en serie på seks, som jeg publiserte i Klassekanpen i august og september 1996.
Fortsett å lese «Do you speak español, Mister»
Moldova i stormaktpolitisk ubalanse
Presidentvalget og folkeavstemninga om EU viser at Moldova syder av motsetninger som vil holde spenninga ved like og øker faren for at den blir en alvorlig sikkerhetspolitisk trussel i slagskyggen av krigen i Ukraina.
President Maia Sandu (52) ble søndag gjenvalgt med 55,33 prosent av stemmene over Alexandr Stoianoglo, som blir omtalt som “russiskvennlig”. Det som tilsynelatende framstår som en robust seier, blir likevel vurdert som en redning, om ikke ovenfra, så utenfra:
Av stemmene til moldovere som ikke lenger bor i den tidligere sovjetrepublikken – som på grunn av forrige århundrets stormaktspolitikk og intrikate interne omstendigheter, har kilt seg fast mellom Ukraina og EU-landet Romania.
Puerto Rico er USAs koloniale bakgård
Puerto Rico ble truffet av orkanen Ernesto i august. Deretter raste orkanen Lee over den karibiske øya i september. Søndag kveld fikk puertorikanerne, i Puerto Rico og i USA, seg en riktig knock out i Madison Square Garden i New York av den angivelige komikeren Tony Hinchcliffe. I sin “October Surprise” hånte han Puerto Rico som “en flytende søppeløy midt ute i havet”. Han la på en dårlig skjult nedsettende kommentar om latinos som “elsker å lage barn” fordi de ikke “trekker seg ut”.
USA og Israel stemte igjen mot Cuba
Lyset gikk på Cuba, og strømmen ble borte i tre dager etter at orkanen Óscar hadde slått inn over øya med all kraft. Det vil være feil å si at lyset ble tent igjen da FNs hovedforsamling stemte for kravet om at USA opphever embargoen mot Cuba. For trettiandre gang på rad.
Årsaken er at USA ikke lar seg binde av avstemninga, like lite som USA lar seg påvirke av Israels folkemorderiske krig i Gaza, av bombinga av Beirut og Sør-Libanon. Eller at Israel terrorstempler UNRWA, sulter befolkninga ut av Nord-Gaza. Eller at Israel åpnet truer mot Unifil-styrken i Libanon. Eller at Israels FN-ambassadør Gilda Erdan river istykker FN-charteret fra talerstolen i generalforsamlingen. Fortsett å lese «Felles forakt for FN»
Latino-velgerne kan avgjøre valgene i vippestatene
Spansktalende latinos og hispanics har vært den raskest voksende befolkningsgruppa i USA i flere tiår. Det har fått Demokratene til nærmest å foreskive kommende valgseire. Vinnerresepten synes å ikke virke like sterkt. De siste målingen viser at den afroindiske visepresidenten Kamala Harris og Demokratene mister oppslutning blant latinos.
Intensiverer angrepene i Irak og Syria
Under dekke av Israels kriger og høyspenning i Midtøsten forfølger Tyrkia sine nyosmanske mål i de kurdiske områdene i Irak og Syria uten at landenes styresmakter er i stand til å forsvare seg gitt de rådende forholdene i landene og internasjonalt.
Mottakelsesrommet til den kurdiske nasjonalkongressen KNK, paraplyorganisasjon som jobber for enhet mellom frigjøringsorganisasjonene i alle deler av Kurdistan, er møblert med store tresetere og lenestoler. Her kan en riktig synke ned i historia og samtidig føle hvor høyt det er under taket slik det høver seg en herskapsbolig i Brussel-bydelen Ixelles. Fortsett å lese «Tyrkia på jakt etter gamle grenser»
–Jeg ville slått Muhammad Ali
Noen av dere som har ramlet inn på bloggen og som har registrert dere for automatisk varsling på denne siden, har lest meg siden 1981 eller i en kortere periode i Klassekampen fram til jeg ble pensjonert 31. mai. I dag heter det visst følgere. Lesere er mer enn godt nok for meg. De siste månedene har jeg streifet gjennom hva jeg sitter igjen med etter 43 år. Det har blitt til denne litt sjølopptatte reisen.
Jeg begynte med et sammenhengende sommervikariat som varte i vel to og et halvt år. Redaktør Sigurd Allern droppet innom fra tid til annen med sitt sandnesjøiske “Johansen, kan du komme inn på mitt kontor?”. Det tok bare noen måneder, i september 1981, før jeg havnet på mitt første utenlandsoppdrag: Kongressen til fagbevegelsen Solidarność (Solidaritet), eller Niezależny Samorządny Związek Zawodowy „Solidarność”, som jeg gjerne skulle ha skrevet om jeg hadde fått lov. Fortsett å lese «Beretning om et ubemerket scoop»
by Peter M. Johansen, Havana, December 1993.
Teofilo Stevenson thinks that he would have won the fight the whole world of boxing
was deprived of.
This is the first time Teofilo Stevenson goes public – and he goes public in Klassekampen, a newspaper that isn’t exactly well renowned for its sports pages.
Nasjonale veisperringer på ubestemt tid
Staten har forvitret under president Luis Arce Catacora. Regjeringa har mistet all styring med økonomien og er gjennomsyret av korrupsjon. Nå mobiliseres det til landsomfattende veisperringer på “ubestemt tid” for å felle regjeringa. Det foreligger en begjæring om arrestordre på tidligere president Evo Morales.
Det brygger opp til showdown, til confrontación, i det lenge ulmende oppgjøret med regjeringa til president Luís Arce Catacora. Bak mobiliseringa står de sosiale massebevegelsene og fagforbundene som har vært og er ryggraden i Movimiento al Socialismo – Instrumento Político por la Soberanía de los Pueblos (MAS-IPSP), regjeringspartiet som Arce (61) tilhører.