Mitt blikk på verden
Da Klassekampen møtte Öcalan
“I stedet for å returnere til Tyrkia, er det nødvendig å snakke om å transformere Tyrkia. Da kan vi alle ha en plass i et Tyrkia i endring,” sier Abdullah “Apo” Öcalan, lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), til den tyrkiske journalisten og dokumentaristen Can Dündar som var sjefredaktør for avisa Cumhuriyet (“Republikk”) fram til august 2016. Fortsett å lese «Å få Öcalan i tale …»
How Europe squandered China and the Global South
China believes there is an opening for peace negotiations on Ukraine. On February 24, 2023, President Xi Jinping presented a Twelve-point proposal for a ceasefire and negotiations. It included the lifting of the sanctions against Russia and developing a plan for the reconstruction of Ukraine after the war.
USA and NATO rejected China’s proposal just as quickly as they dismissed Russia’s proposal for a new European security order for Europe put forward on December 2021, a good two months before Russia started its “full-scale war” against Ukraine.
Hvordan Europa skuslet vekk Kina og det globale sør
Kina mener at det nå har åpnet seg en mulighet for fredsforhandlinger om Ukraina. Den 24. februar 2023 la president Xi Jinping fram et forslag i tolv punkter om våpenhvile og forhandlinger som blant annet å heve sanksjonene mot Russland og legge en plan for gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. USA og Nato avviste Kinas framlegg like raskt som de feide Russlands utspill om en ny europeisk sikkerhetsorden for Europa fra desember 2021, vel to måneder før Russland gikk til “fullskalakrig” mot Ukraina.
Nå antyder utenriksminister Wang Yi igjen at Beijing gjerne vil spille en rolle for å bidra til europeisk sikkerhet. Det bør minne USA, Nato og EU om hvilke forspilte sjanser det var å slå vrak på utspillene fra Kina og det globale sør for to år den og i stedet pumpe opp Ukrainas motoffensiv ladet med falske forhåpninger om at “våpen er veien til fred”.
Regional offensiv for Öcalan
Assad-regimets fall i Damaskus, Tyrkias fjerde militære intervensjon i Nord-Syria og flyangrep i Nord-Irak og oppmerksomheten rundt den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), Abdullah Öcalan, har ført til at kurdere snakker med hverandre på tvers av grensene i regionen og bitre politiske motsetninger.
Delegasjonen fra Folkenes parti for likestilling og demokrati (DEM) har besøkt Öcalan ved to anledninger på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden 28. desember. De har nå hatt samtaler på høyt nivå med både Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) i Erbil (kurdisk Hewlêr) som er hovedstaden i Den autonome kurdiske regionen i Irak, og i Sulaymaniya (kurdisk Slemani), hovedsetet for Talabani-klanen og PUK.
Erdoğans svar: Massearrestasjoner
Det kurdisk-tyrkiske venstrepartiet DEM opplyser at Abdullah Öcalan, lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), har vært i kontakt om et veikart for Tyrkia per brev med PKK-ledelsen i Qandil-fjellene i Irak og med den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria og diaspora-kurderne i Brussel. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan svarer foreløpig på invitten til forhandlinger med å massearrestere folk “anti-terror-raid” under anklager om å ha kontakt med PKK i påvente av Öcalans varslede utspill. Kravet om å løslate Öcalan etter 26 år på fangeøya Imrali i Maramarahavet vokser i Tyrkia og internasjonalt.
Kobler Ukraina fra Europa
Under valgkampen hevdet Donald Trump at han kunne stanse krigen i Ukraina i løpet av 24 timer, og det innen han skulle tiltre som president 20. januar. Det skjedde som kjent ikke. Likevel virker det som om hans telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin kom overrumplende på omgivelsene, både i Nato og i EU og omegn.
Forhandlingskortet er nå spilt ut, men kabalen er ikke lagt. Ulike hensyn kolliderer mot hverandre; ikke uventet fordi det dekker over reelle og dype motsetninger. Det gjør det nødvendig å rydde i kortstokken og bli enige om rekkefølgen. Faktorenes orden er ikke likegyldig. Første skritt bør være å få til en våpenhvile i Ukraina for å rydde grunn for forhandlinger om en ny europeisk sikkerhetsordning. En slik kan være rammeverk for videre forhandlinger om Ukraina og Russland.
Disconnecting Ukraine from Europe
During the election campaign, Donald Trump claimed that he could stop the war in Ukraine within 24 hours, and that was before he took office as president on January 20 2025. As we all know, it did not happen. Nevertheless, it seems as if his phone call with Russian President Vladimir Putin came as a surprise to those around him, both in NATO, in the EU and EUs surroundings.
Frankrike endret strategi
Det må utvilsomt ha kommet som en overraskelse både hos utenriksdepartementet på Quai d’Orsay i 7. arrondissement og Palais de l’Élysée på 55 rue du Faubourg-Saint-Honoré (like ved Avenue des Champs-Élysées), der Frankrikes president Emmanuel Macron holder hus. På hans vakt som startet 14. mai 2017, har store deler av det franske nykoloniale Vest-Afrika falt sammen.
Det gjelder ikke bare de opprørske militærlederne i Mali, Niger og Burkina Faso som har kastet ut alle franske styrker, kuttet ned på diplomatiske forbindelser og i stedet opprettet Konføderasjonen av Sahel-stater. I sin nyårstale varslet president Alassane Ouattara at “vi har bestemt oss for en koordinert og organisert tilbaketrekning av franske styrker”.
Ouattara ble president i Elfenbenskysten i 2010 med hjelp av franske tropper. Elfenbenskysten var kolonien i Vest-Afrika som franskmennene aldri forlot. Den tidligere hovedstaden Abidjan, den største fransktalende byen i Afrika, kalt “Babi”, er et lite stykke Paris i Afrika, le petit Paris. Fortsett å lese «Adieu fra Vest-Afrika»
Jihadistene konsoliderer makta
Makta konsentreres rundt den tidligere al-Qa’ida-lederen Abu Mohammad al-Jolani. Han har erklært seg som interimpresident Ahmed Hussein ash-Shara’a med bare den indre kretsen fra Hayat Tahrir ash-Sham rundt seg. Han drar på politisk pilegrimsreise til Saudi-Arabia og unnlater å protestere mot Tyrkias krigføring i Nord-Syria, mens Israel har sagt opp FN-avtalen om Golan Buffer Zone og trekker ikke sine styrker tilbake. Og ennå har det bare gått to måneder siden Assad-regimet falt i Damaskus.
Våpenhvile i Palestina, del 3
Det hagler med hakeslipp-kommentarer: President Donald John Trump vil at Gaza blir tømt for palestinere og at USA tar over kyststripa for å bygge et Dubai på Middelhavets nye riviera. Når hoderystinga er over, gjenstår alvoret. Utspillet bekrefter at Trump ikke har noen reell palestinsk stat i tankene, at han ikke bryr seg om folkeretten med hensyn til etnisk renskning og å fordrive folk, og at han dermed utsletter hele grunnlaget for USAs utenrikspolitikk, slik vi kjenner den. Akkurat som om Midtøsten-planen som Trump la fram for fem år siden, ikke er alarmerende nok. Det er bare å se på kartet som Det hvite hus la fram i 2020. Det står som en illustrasjon til bildene av ruinene i Gaza og de vedvarende angrepene på Jenin på Vestbredden.